Kambodsja er full av helligdager, religiøse festivaler og feiringer.

En av de mest betydningsfulle skjer hver høst, og kalles Pchum Ben. De femten dagene denne høytiden varer er er en av lengste festivalene i årskalenderen. Klassisk khmerkalender følger månefasene med noen justeringsdager. Resulatet er at disse femten dagene kan komme en gang mellom slutten av august og starten av oktober år om annet.

De femten dagene følger en halv månesyklus, fra fullmåne til nymåne. Hovedmarkeringen er en minnefeiring av familie som er og familie som har levd. Samt hedre minnet til de som har levd og som ikke lenger har noen slekt. Dette innebærer at venner og familie også vil minnes og gi offer på vegne av naboer eller andre slektslinjer som har dødd ut.

Kulturlikheter

Pchum Ben inneholder også elementer som minner om spøkelsesfestival i den kinesiske kulturkretsen, der det finnes enkelte netter der hvileløse sjeler/avdøde inntrer i de levendes verden. Som spøkelsesideer flest er dette ikke av det gode, og disse nettene går ikke folk ute, men holder seg hjemme, og bringer fram offer til eget "åndehus". I templene våkes det, med bønner, resiteringer og støy for å holde spøkelsene unna.

Det hele minner litt om europeisk og nordisk allehelgensfeiring, både klassisk og mer moderne festivitet, eller feiring av hauggubben i norsk kultur. Slik det settes lys på gravene til familiemedlemmer rundt jul og andre klassiske høytider.

Familefeiring

Gjennom disse to ukene holder de buddhistiske munkene seg bare i klostrene og foretar riter, bønner og resiterer skriftstykker. De går også i forbønn og velsigner familier som bringer dem mat og drikkeoffer gjennom hele denne tida. I tillegg ofres det også mat ut i det fri, både til "spøkelser" og andre ånder.

Å bringe mat- og drikkeoffer og delta i bønn i templene foretas som regel minst én gang i løpet av de første 10-12-dagene. Dette organiseres etter et sinnrikt system av avtaler for å sørge for at mat og drikke kommer i en jevn strøm, og ikke i topper som fører til at mat må kastes.

I tillegg avsluttes det gjerne med forbønn ved hovedfamiliegravstedene, gjerne med hele storfamilien til stede. Dette skjer de siste tre-fire dagene av Pchum Ben, og familier drar gjerne til andre greiner av familien bosatt i andre byer og regioner etter en type avtalt rullering. På familiegravstedene bringes det ekstra gaver til munkene som utfører ritene, det deles ut gaver til de yngste, og det brennes røkelse, tennes lys og og settes fram offer av mat og drikke.

Disse tre-fire siste dagene er offentlige fridager, og forretninger og offentlige kontor holder helt eller delvis stengt. Enkelte år så gjøres også de statsdrevne jernbanelinjene gratis for de reisende for å reduserer trykket på bilveiene.

Etter seremoniene i tempel og familiegravsteder skiftes det til litt mindre høytidsklær, og så samles de forskjellige familiene hjemme hos venner og familie for å spise og drikke. I khmer betyr også pchum møte eller samling, mens ben betyr en pakke, ball eller liten porsjon av noe, som regel mat som ris eller kjøtt.

Her æres gjerne den/de eldste ved bordet med ekstra god mat og gaver, samt barna i familien får gaver (igjen som regel penger) fra de voksne. Som de reker avgårde med for å kjøpe brus og snop. Og så er det leker for barna, med voksent tilsyn.

Minner litt om julefeiring og 17. mai i Norge.

Gammel som jula i Norden

Pchum Ben er en veldig gammel feiring. Elementene av animisme/paganisme tyder på at denne sannsynligvis har sitt opphav fra før hinduismen ble introdusert til indokina i starten av vår felles tidsregning. Nå er det en feiring som knyttes nært til buddhisme.