R&Dialogue-prosjektet avsluttes med et energidialog-arrangement i Brussel 18. november 2015. Denne dagen markerer også lanseringen av E-TRACK, Energi Transparency Centre of Knowledge. Du er velkommen til å bli med! 

Teknologi og top-down politiske beslutninger er ikke nok hvis Europa skal bli et lavutslippssamfunn. Bred deltakelse fra sivilsamfunnet er nødvendig for en god omstilling. Europakommisjonen har erkjent at  prosessen  i den nye energiunionen bør "innebære en energidialog med interessenter for å sørge for en informert politikkutforming og aktiv støtte i omstillingen vi sammen skal gjennom." 

R&Dialogue og E-TRACK vil bruke heldagsarrangement 18. november  i Brussel som et viktig skritt mot å etablere denne energidialogen.

På arrangementet presenterer vi de lokale og nasjonale erfaringene fra de 10 landene som er med i R&Dialogue. Vi åpner for en samtale om dialog og bred deltakelse i energiomstillingen.  Det vil være en dag for utveksling med sentrale Brusselaktører.

Program for dagen

Programmet vil foregå på engelsk. 

ENERGY DIALOGUE EVENT: HOW CAN WE LOOK BEYOND OUR OWN IMMEDIATE INTERESTS IN THE ENERGY TRANSITION?

Programme:

8:30 - Registration and welcome 9:30 - Welcome and introduction to the R&Dialogue project 9:45 - The dialogue process explained 10:00 - A vision for a low-carbon European society 10:15 - Interactive parallel group sessions:

Citizens, science and technology: a difficult relationship?

Energy, values and economy: what drives the transition?

Starting anew: Which methods build more trust and set up a meaningful dialogue?

10:50 - Coffee break 11:20 - Interactive group sessions continue 12:00 - Plenary sharing and conclusions 12:30 - Lunch 14:00 - 15:40 Panel session on R&Dialogue findings and the road ahead: what can the EU do to improve the dialogue between civil society and established energy experts?

Elin Lerum Boasson, researcher at the Center for International Climate and Environmental Research – Oslo (CICERO), tbc

Alexandre Paquot, Head of Unit, A3 Monitoring, reporting and verification, DG Climate

Richard Adams, initiator of the European Economic and Social Committee’s Energy Dialogue Initiative

Andreea Strachinescu, Head of Unit, New energy technologies, innovation and clean coal, DG Energy

16:00 onwards: Launch of JRC’s E-TRACK, followed by cocktails at 17:00

Mer informasjon finnes i arrangementsbrosjyren (pdf)

Bli med!

Bli med i å utvikle dialogen for et lavutslippssamfunn. Å delta på arrangementet vil gi deg ny innsikt i hvordan vi kan jobbe sammen i Europa for å realisere energiomstillingen. 

Registrer deg innen 18.oktober 2015 for å delta. 

Ettersom arrangementet foregår i EU-kommisjonens lokaler kreves det at du først har en brukerprofil i Europakommisjonen Authentication Service (ECAS).

Lag din ECAS-profil her.

Fredag 12 juni fikk klima og miljøminister Tine Sundtoft overlevert R&Dialogue rådet sin brede felles visjon for et klimavennlig Norge i 2050

Den noe uvanlige samlingen av atten svært ulike aktører, som sammen har funnet frem til en visjon for hvordan lavutslippssamfunnet ser ut om 35 år, vekket interesse hos Sundtoft.

-Jeg har sans for tilnærmingen om omstilling og ledelse for endring, gjennom dialog. Det har vært for mye fokus på konfrontasjon og eksperter som har ment for mye forskjellige ting. Det skaper forvirring, og gjør det vanskeligere å skape oppslutning om en omstilling, sa hun.

I rådet sitter personer fra hele spekteret av samfunnet, fra Spire til Statoil, og som på ulike vis jobber med klima. Hallstein Havåg, fagsjef i Bellona beskrev prosjektet og prosessen og trakk særlig frem viljen til å lytte og til å lage nye løsninger på tvers av interesser og felt.

-Å nå lavutslippssamfunnet er mer enn en teknologisk utfordring, påpekte han. Store endringer krever justering i samfunnet, som bare kan oppnås gjennom dialog. Så en sentral dimensjon har vært samtalene med rundt førti personer som er intervjuet, og i rådet som ble nedsatt. En annen dimensjon har vært å finne ut om vi har felles mål, og kan enes om hvilke klimatiltak som vil føre oss dit.

Postitivt fremtidsbilde -Vi har valgt å fokusere på et positivt fremtidsbilde. Det Norge vi tror på, og med våre fortinn, sa Erik Marstein i Institutt for Energiteknikk (IFE) som sammen med Mari Gjengedal leder i Spire, la frem visjonsnotatet for ministeren.

Stor interesse for dialogprosessen i R&Dialogue-prosjektet

De tegnet et bilde av et grønt Norge der tiltak som samordnede sektormål med et strengt CO2 budsjett som måles årlig, har vært viktig. Man har innført en deleøkonomi, og «vugge til grav»- merking på alle produkter. Gode rammevilkår som innkjøpsgarantier, miljøteknologifond og CO2-avgift har sørget for de rette grønne investeringene Man har kopiert el-bil tiltakspakken og- suksessen til andre sektorer, som skipstransport. Involvering av lokalsamfunnet fra første stund, og lettere adgang til å påvirke i ulike politiske prosesser, har gjort at de fleste deltar aktivt i samfunnsoppbygging- og spørsmål. Også det at klima er sentral i all utdanning, har vært viktig her. Norge har i 2050 brukt sine fortrinn fornuftig og videreutviklet verdens mest miljøvennlige industri, vi har satset videre på fornybar energi og annen klimateknologi, og eksporterer de grønne løsningene og produktene. Et framtidsombud ansvarliggjør politikerne, følger opp lovverk og samordner tiltak til fordel for et bærekraftig Norge.

Alt dette og mere til, har sørget for at vi har redusert utslippene av drivhusgasser med 90 % (i forhold til 1990-nivå) og fått et samfunn der det er godt å leve rett og slett.

Helhetlig samordning Norge har gode muligheter og mye erfaring fra olje og gass industrien og vannkraftprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt.  –Vi har stor erfaring med store tunge komplekse operasjoner, dette skal vi bruke fremover sa Marstein.  -Sol og vind er bra, men også basekraft og reguleringskraft er kritisk. Vi må tenke mer helhetlig på det å produsere energi.

-Samtidig fremhever vi at grønne arbeidsplasser ikke bare er sivilingeniører, det er alle typer jobber, påpekte Gjengedal.

Samordning er essensielt for rådets visjon. - Det må snakkes sammen mellom departementene, og omleggingen må være gjennomgripende for alt vi gjør, sa Marstein. - Vi foreslår et framtidsombud, etter modell fra barneombudet, et slikt ombud kan blant annet lette denne samkjøringen og også være et talerør for folket og for klima, sa Gjengedal.

Andre verdier -Mye av dette handler om troen på at lavutslippssamfunnet er et godt samfunn, sa Sundtoft etter fremleggingen. -Jeg tror den oppvoksende generasjon faktisk har andre verdier enn de vi har i dag. De vil ikke ha behov for 300m2 leiligheter eller luksusting.

-Tilretteleggelse av hvordan utviklingen skal finne sted, krever en blanding av både pisk og gulrot, slik dere beskriver, sa ministeren og la til :

-Det er fint med forslag om sektormål og samkjøring, men dette gjør vi jo mye allerede i stortingsmeldinger og mellom departementene. Noe vil komme med 2030 målene. Her er vi kommet et stykke på veien.

Fra venstre: Hege Brende (NVKS), Line Barkved (NIVA), Hallstein Havåg (Bellona), Mari Gjengedal (Spire), Oddvin Lund (DNT), Tine Sundtoft (klima- og miljøminister), Erik Marstein (IFE) og Camilla Svendsen Skriung (ZERO) Bilde: Olav Øye (Bellona)

En god arena, også fremover Representantene for rådet og R&Dialogue formidlet at de gjerne ble spurt om innspill også etter at prosjektet er avsluttet ved årsslutt.  Den unike miksen av personer og aktører kan være en bra arena for myndighetene og andre.

-Selv om vi har andre råd og organer, er denne sammensettingen av aktører interessant. Og det er klart det er nyttig det arbeidet dere har gjort. Det handler mye om hvordan vi alle kan skape større ringer i vannet, avsluttet Sundtoft.

Les «Norge 2050: en visjon for lavutslippssamfunnet» 

Se sak i Dagens Næringsliv 

……………………………………………

R&Dialogue og Energi21 har gleden av å invitere til seminaret: Norge i 2050: et lavutslippssamfunn 4.juni i Oslo.  Hvordan skal Norge bli et lavutslippssamfunn i 2050? Hvem er ansvarlig for suksess og hvilke tiltak må gjennomføres for å nå dit vi vil?

Tid: Torsdag 4. juni 2015 kl. 09:30-14:00 

Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo

Påmelding innen mandag 1. juni, klikk her

Veien frem mot et lavutslippssamfunn krever innsats og engasjement hos politikere, næringsliv, akademia og folk flest. Vi må mobilisere bredt for å få til store samfunnsendringer og enkeltpersoner har en viktig rolle å spille for å oppnå klimamålene norske politikere har forpliktet seg til. Vi må gjøre mer av det vi er gode på, og har forutsetninger for, dersom vi skal lykkes med omstillingen. R&Dialogue og Energi21 ønsker med dette seminaret å belyse hvilke virkemidler som faktisk fører til klimagassreduksjon, arbeidsplasser og ny teknologi. 

PROGRAM

09:30 Kaffe, frukt og registrering

DEL 1: Gode virkemidler for lavutslippssamfunnet  

10:00 Velkommen: beskrivelse av Norge anno 2050 v/ Sirin Engen, R&Dialogue Norge

10:15 Det grønne skiftet – veien mot et lavutslippssamfunn  v/tba

10:30 Utviklingstrekk i EU: Har EU behov for kraft, kunnskap og teknologi fra Norge? v/Vidar Helgesen, EØS-/EU-minister

10:45 En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? v/Lene Mostue, Energi21

11:00 Kaffepause

DEL 2: Verdiskapende muligheter i 2050-perspektiv – presentasjon av næringsliv og teknologiområder.

11:15 Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens næring v/Hydro Karmøy, Hans Erik Vatne, Teknologidirektør

11:30 Fornybar solskinnshistorie: Hvordan se muligheter og lønnsomhet i fremtidens energimarkeder? v/ Werner Filtvedt, Dynatec Engineering

11:45 Smart City Bærum – Eksempel på en kommune som tenker fremtidsløsninger og helhetlig samspill mellom lokalsamfunnet, transportsektoren og næringsutvikling v/Unni Larsen, Smart City Bærum

12:15 Lunsj

DEL 3: Individets rolle i omstillingen. Hvordan skal individet ta ansvar og gjennomføre nødvendige endringer?

12:45 Klimakommunikasjon:Nye innfallsvinkler til klimadialogen v/Arne Johan Vetlesen, UiO

13:00 Sivilsamfunnets påvirkningskraft i klimakampen v/Berit Waal, Besteforeldrenes Klimaaksjon

13:15 Hvordan motivere klimavennlig atferd? v/ Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

13:30 Avsluttende observasjoner v/Tiina Ruohonen, Cicero

……………………………………………………………………………..

R&Dialogue Norge ønsker å forbedre dialogen mellom ulike samfunnsaktører på veien mot lavutslippssamfunnet. R&Dialogue Norge har samlet 18 norske aktører fra industri, myndigheter, sivilsamfunnet og forskning i et råd som har kommet fram til en felles visjon for Norge anno 2050.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi. Energi21 er etablert av Olje- og Energidepartementet.

Seminaret er åpent men forbeholdt påmelding.  Påmelding innen mandag 1. juni, klikk her

Ved spørsmål kontakt Sirin Engen,[email protected]

Velkommen!

Hvordan kan bruk av fossile energikilder utvikles i en mer miljøvennlig retning?Spørsmålet kan svares på ut fra en rekke perspektiver. Jeg tar utgangspunkt i det norske, men i en global sammenheng. Det er fire hovedgrep som kan gjøre fossilnæringen mindre miljøbelastende.

Nedenfor ser jeg nærmere på disse.

1. Redusere forbruket Redusere forbruket er en opplagt handling for å redusere utslippene, men økende energibehov i verden på grunn av befolkningsvekst og forbedring i materiell levestandard skaper store utfordringer for dette. I OECD-landene regner en med at energiforbruket fortsetter sin stabilisering, mens særlig Asia vil øke forbruket dramatisk. For eksempel var den globale energiveksten i 2013 150% større enn veksten i fornybar energi som hadde en imponerende vekst. Vi trenger all den fornybar energien vi kan få, men foreløpig er det lenge til den erstatter kull.

Dessverre er kull, den mest forurensende både lokalt og i forhold til klima, billig og tilgjengelig i svært mange land. Det er en av grunnene til at selv om de nye fornybare energikildene [1] har økt 213% de siste ti år (t.o.m. 2013) så har kull i reelle tall økt 6,5 ganger så mye.  

2. Endre fordelingen i bruken av kull, olje og gass Som eksemplet ovenfor viser så står vi overfor en enorm innsats for å øke de fornybare og redusere de fossile energikildene i verden, der forbruket totalt sett øker.

Siden kull slipper ut dobbelt så mye klimagasser som gass (CO2eq/TWh), ved forbrenning i kraftverkene og fra produksjon/transport, så må vi opprettholde gass for å dekke etterspørselen. Egenproduksjonen av gass i EU faller og er ventet å falle ytterligere i årene fremover, mens de har store ressurser av kull.

Hvis norsk gasseksport blir stoppet og EU erstatter denne importen med kull vil EUs CO2-utslipp øke med 300 mill. tonn, - eller 6 ganger Norges totale utslipp pr år. Følgelig er det viktig å være seg bevisst de ulike energikildenes plass i den såkalte nasjonale/regionale (EU) energimiksen og rekkefølgen for utfasing.

3. Bedre samspillet med fornybare energikilder Det er lett å havne i en posisjon der en er for fornybar energi og mot de fossile energikildene. Men som tallene ovenfor viser, så er det en lang vei å gå for et lavutslippssamfunn. Derfor kan det for klimaet være en unødvendig ekstra byrde om en ikke ser mulighetene for samspill mellom de eksisterende ressurser og infrastrukturen vi har, og det nye som kommer.

Et eksempel er fornybar energi som ikke produserer elektrisitet;  de har et transportproblem. Bioenergi fra kloakkrenseanlegg, avfallsplasser og landbruk/skogbruk (som biogass og biodiesel) kan bruke eksisterende infrastruktur som gassrørene på land og bensinstasjoner. Gassrørene kan også transportere hydrogen som kan produseres av strøm fra vindmøller eller sol når disse tidvis produserer mer elektrisitet enn markedet kan bruke.

Gasskraftverk har det beste samspillet med fornybare energikilder i forhold til kull. Gass er også det reneste alternativet som reservekraft når de fornybare ikke kan levere nok på nettet. I Japan er det nå over 50.000 «intelligente hus». Den japanske definisjonen av dette er noe annerledes enn i Norge. Her vi tenker på hus med strøm fra vannkraft og optimal styring av husets bruk av varme, lys og tekniske installasjoner. 

I Japan, der strømmen kommer fra mye atomkraft og kullkraftverk, inkluderer definisjonen styringen av ulike energikilder der en har lokal forsyning med gass som systempartner for ulike fornybare kilder som jord- og solvarme, samt solpanel.

4. Redusere utslippene fra produksjon og forbruk Redusere utslippene ved produksjonen er viktig for klimaarbeidet, men vel så mye for helse og sikkerhet. 

Noen påpeker helt riktig at det er ved forbruket at utslippene virkelig er store. Vi eksporterer petroleumsprodukter som ved bruk slipper ut ca 500 mill. tonn CO2. For å produsere dette slippes det ut ca 14 mill. tonn fra norsk sokkel. Dette siste er blant de laveste i verden pr produsert enhet, - halvparten av verdens gjennomsnitt. Er da de 14 lite å bry seg med? 

En illustrasjon for denne debatten er at norske sokkels utslipp ville vært på 30 mill. tonn CO2 hvis vi «bare» hadde vært gjennomsnittlig gode til å redusere utslipp offshore. Det hadde igjen betydd at Norges nasjonale utslipp hadde økt fra ca 50 til 65 mill. tonn/år. Jeg tror de fleste kan være enige om at norske politikere er glad for at utslippene ikke er mer enn 50 mill. tonn CO2/år.  

Hvordan kan vi så redusere utslippene fra forbruket? Karbonfangst og lagring (CCS) er det viktigste og innebærer flere teknologier som er på ulike modenhetsnivåer og trenger utvikling. Med den forventede blanding av fornybare og fossile energikilder i verden fremover så slår FNs Klimapanel fast at vi ikke når 2-gradersmålet uten CCS. CCS har også muligheten til å brukes på rene biokraftverk eller med blandingsverk gass/bio. Da kan vi få «negativt» utslipp av CO2 ved at vi i tillegg til de fossile CO2-utslippene også fjerner CO2 fra den brukte bioenergien.

Til nå er det arbeidet mest med CCS til gass- og kullkraftverk, men nå kommer også arbeid med å utvikle dette for industrianlegg (for eksempel Norcem i Breivik). En tilsynelatende umulig tanke er å fjerne CO2 før forbruket av energikilden, men dette utvikles for kraftverk (pre-combustion). Litt på samme måte kan en lage ren hydrogen (H2) fra gass og separere ut CO2 for lagring samtidig. Bruk av hydrogen som energikilde gir bare utslipp av vann(damp). 

Et eksempel som kan vise de langsiktige mulighetene her er følgende konsept som noen nå ser på: Siden Norge har gass og gode lagringsforhold for CO2, så kan vi kanskje produsere hydrogen her hjemme for eksport med skip til Japan som hverken har gass eller lagringsmuligheter.

Mot en klimavennlig fremtid (foto: Norsk Olje og Gass /Flickr CC BY-NC-ND 2.0).

Dette er femte innlegg i bloggserien #Norge2050 - veien mot et felles lavutslippssamfunn. 

[1]:  «Nye» fornybar er FN-språk for sol, vind m.fl., men uten vannkraft, vannkraften har begrensede ressurser globalt.

Om forfatteren: Tore Killingland er spesialrådgiver for klima- og energipolitikk i Norsk Olje og Gass. Han er tidligere leder av Natur og Ungdom, generalsekretær for Naturvernforbundet og statssekretær ved Statsministerens kontor. Killingland er rådsmedlem i det norske R& Dialogue-rådet. 

Om bloggserien #Norge2050: R&Dialogue-rådsmedlemmene skriver om hva som skal til for at Norge skal være et lavutslippsamfunn i 2050. Delta i dialogen ved å bruke emneknaggen #Norge2050.

Norsk vannkraft er basert på store magasiner som vi trenger for å ha nok vann gjennom vinteren. I framtidas lavutslippssamfunn trenger Europa stor lagringskapasitet for elektrisitet når det ikke blåser, eller når det blåser mer enn vi trenger. Norsk vannkraft kan dekke noe av dette behovet for lagring.

Norge er en unik energinasjon, og mye av vår velferd kan tilskrives utvikling og bruk av vannkraft i over 100 år. Vannkraften var med på å legge grunnlaget for industriutvikling, og i dag gir den oss Europas høyeste fornybarandel i vår energimiks. Vi har også store og gode vindressurser både på land og til havs. I tillegg har Norge et unikt potensiale for å bidra til at fornybar energi i Europa kan gjøres bedre og mer bærekraftig, ved å tilby energilagring og balansekraft fra vårt vannkraftsystem.

Behov for energilagring For å nå målene om å begrense den globale oppvarming til to grader, må en stor del av energiproduksjonen legges om til fornybare kilder, og vi må gjennomføre en betydelig elektrifisering av sektorer som i dag bruker fossile kilder. I Europa vil dette gi stor kraftutbygging i hovedsak basert på vind-, sol- og bioenergi. I området rundt og i Nordsjøen vil trolig vindkraft dominere.

Strøm fra vind og sol må produseres når det blåser og sola skinner, og det er i dag ikke mulig å lagre denne strømmen til vi trenger den. I perioder vi trenger mye strøm kan det være vindstille eller overskyet. I andre perioder kan det bli mer kraft fra vind og sol enn vi har bruk for. Slik kan det svinge ganske hurtig. Beregninger basert på målinger av vind viser at det kan gå meget hurtig fra forventet overproduksjon av strøm til kraftig underproduksjon. 

Det er også vanlig at perioder med kraftig vind eller nesten uten vind varer i flere dager i strekk, gjerne opp til en uke. Vi finner oss neppe i å være uten strøm en ukes tid, og da er spørsmålet hva som skal erstatte manglende kraftproduksjon fra sol og vind? 

I Norge har vi hatt gode naturgitte forhold for å bygge vannmagasiner, mange av dem består av tidligere innsjøer (foto: Statkraft/Flickr CC BY-NC-ND 2.0).

Vannkraftmagasin tilgjengelig Vi har hatt gode naturgitte forhold for å bygge vannmagasiner i Norge, da mange av dem består av tidligere innsjøer. 

Norsk vannkraft er bygget opp med mange store magasin høyt til fjells. Grunnen til dette henger sammen med at det kommer lite tilsig av vann til våre magasin om vinteren, når vi på grunn av temperaturen trenger strømmen aller mest. Vi må derfor lagre vann fra forrige års snøsmelting og regn gjennom sommer og høst for å ha nok vann til vinteren. 

Nedbøren kan også variere mye fra år til år, slik at vi må ha nok vann til å sikre oss mot tørrår. Dette har gitt oss 85 TWh i lagringskapasitet, halvparten av hele Europas samlede kapasitet. I dag bruker vi denne kapasiteten som et stort, oppladbart batteri som "lades" vår, sommer og høst og avgir strøm om vinteren. Kan så dette "sesongbatteriet" brukes på en annen måte?

Nye kraftverk uten miljøskader Studier gjort i CEDREN viser at det er mulig å utvide kapasiteten med 20 GW i det norske vannkraftsystemet ved å bygge nye kraftverk parallelt med eksisterende kraftverk sør og vest i landet. 

Det er da ikke behov for å bygge noen nye dammer eller magasiner, bare tunneler for å føre vann fram til mange nye turbiner og generatorer som vil stå inne i fjellet ved siden av dagens vannkraftverk. En god del av disse må også kunne pumpe vann, slik at vi kan ta godt vare på vindkraft som produseres når det ikke er så stort forbruk. 

De nye kraftverkene må bygges slik at de har utløp i magasin, innsjø eller fjord, slik at de ikke påvirker elvene nedstrøms. De ekstra miljøvirkningene ved å bruke eksisterende magasin blir da minimale. 

Strømnettet mellom nye kraftverk i Sør-Norge må bygges, og vi trenger mange nye kabelforbindelser til kontinentet og England, slik at vi kan sende strøm til Europa når vinden ikke blåser og hente hjem billig overskuddskraft når det blåser mer enn det er behov for i Europa.

Vannkraft en del av løsningen Vannkraft er den mest effektive formen for fornybar energiproduksjon og energilagring. Selv med tilhørende strømnett på land og kabler til Europa, vil det være mye rimeligere å bruke norske vannkraftmagasin til energilagring enn alle andre alternativer. 

Likevel vil nok ikke norsk vannkraft kunne dekke hele behovet for energilagring. IEA har estimert at det kan være behov for så mye som 150 GW i kapasitet i 2050 for å dekke behovet når vinden ikke blåser og sola ikke skinner.

Før vi stikker spaden i jorda må vi sørge for at vi velger magasin og kraftverk som gir ingen eller svært små ekstra miljøvirkninger. Vi må også sørge for at det blir et marked for denne typen balansekraft, ettersom det i dag bare finnes markeder for mer kortsiktig balansering. Dagens løsninger er gode nok for god inntjening på kablene vi har til Danmark og Nederland, men kanskje ikke for et framtidig behov om balansering på lengre tidshorisonter. 

Mange land spekulerer nå i å lage egne løsninger der gasskraft og kullkraft skal brukes som reserveløsning når vinden stilner og sola blir borte. Det er mye mer kostbart, og ikke minst fryktelig dumt siden det ikke er en fornybar løsning slik som vannkraft kan være.

Dette er fjerde innlegg i bloggserien #Norge2050 - veien mot et felles lavutslippssamfunn. 

Om forfatteren: Atle Harby er rådsmedlem i det norske R&Dialogue-rådet og jobber som senterleder i forskningssenteret CEDREN. Han er ansatt i SINTEF Energi og har i mange år jobbet med miljødesign av vannkraft.  Twitter: @CEDRENresearch ,  @SINTEFenergy

Om bloggserien #Norge2050: R&Dialogue-rådsmedlemmene skriver om hva som skal til for at Norge skal være et lavutslippsamfunn i 2050. Delta i dialogen ved å bruke emneknaggen #Norge2050.

Norge anno 2050 skal være et samfunn nesten fritt for klimagassutslipp og med en svært høy andel fornybar energi. Norge anno 2050 skal ha god luftkvalitet, spennende grønne jobber og stort biologisk mangfold. Norge anno 2050 skal være et veldig godt sted å leve.

For at vi skal bli et lavutslippssamfunn må vi sammen gjennomføre en stor omstilling av det norske samfunnet. I 2015 er det ikke først og fremst teknologiske hindringer som er grunnen til at omstillingen ikke er startet. Snarere er det mangel på politisk styring og handlekraft som gjennomsyrer alle nivåer og setter en effektiv stopper for de konkrete forpliktelsene og den forutsigbarhetene industri og befolkning trenger.

Det mangler ikke på festtaler og store vyer om norske klima- og miljøforpliktelser, men våre ledende politikere blir i dag ikke stilt til ansvar. Mangel på konkrete mål og kontrollmekanismer for at disse faktisk blir holdt er den største utfordringen i norsk klimapolitikk. Vi mener at alle departementers innsats må etterprøves årlig i lys av et CO2-budsjett for å sørge for nødvendige tiltak.

Et lavutslippssamfunn fordrer bred deltakelse

I R&Dialogue ønsker vi en fremtid hvor man koordinerer klima- og miljøtiltak bredere og inkluderer flere sektorer. For å oppnå dette er det viktig at befolkingen er mer involvert i politiske prosesser og at myndigheter, industri, forskning og sivilsamfunnet samarbeider for de gode løsningene.

Internasjonalt finnes det mange eksempler på hvor viktig deter for store utbyggingsprosjekter at lokalbefolkning, industri og akademiainvolveres på et tidlig stadium. Disse prosjektene blir ferdigstilt raskere oghar større positive lokale ringvirkninger enn i prosjekter hvor man ikkeoppretter en reell dialog. Dette må vi ta til oss i Norge når storesamfunnsendringer skal gjennomføres. 

Velstand må ikke måles i forbruk

I 2050 ønsker vi at velstandsøkning ikke lenger er koblet til forbruksvekst. Da settes livskvalitet foran økonomisk vekst. Opplevelser og tjenester bør i fremtiden være høyere verdsatt enn flere ting. Dette fordrer en tydeliggjøring av forbrukers rolle i reduksjon av klimagassutslipp og ivaretakelsen av naturen.

Deleordninger, prising og merking av varer som faktisk gjenspeilerproduktets fotavtrykk på klima og naturen og teknologi som bidrar til lavere og renere energibruk bør være virkemidler for et fremtidig velstands-Norge hvor vi alle er våre bidrag bevisst. Ansvaret skal for de store endringene skal fremdeles ligge hos våre folkevalgte, men disse må sørge for at forbrukerne har mulighetene til å ta overveide valg.

Økonomi med flere bein å stå på

Takket være langsiktige signaler og gode ordninger for kommersialisering av nye teknologier håper vi at Norge får et solid hjemmemarked for klimateknologi. Vi håper at norsk industri fremdeles er i verdenstoppen på miljø i 2050.

Vi har allerede mye teknologisk kompetanse som kan og bør videreforedles i et lavutslippssamfunn. Det bør legges opp til en storstilt norsk satsning på blant annet sol, havvind, CO2-håndtering og bærekraftig biomasse for å møte behovet for mer fornybar og karbonfri produksjon.

Utviklingen av lavutslippssamfunnet må imidlertid være mer enn teknologisk. Det skal være et fellesprosjekt som skal omstille hele det norske samfunnet til det bedre.

Dette er første innlegg i bloggserien #Norge2050 - veien mot et felles lavutslippssamfunn.

Om forfatteren: Sirin Engen er prosjektleder for R&Dialogue Norge. Hun jobber som rådgiver på CO2-fangst og og -lagring, samt EU/EØS-spørsmål i Miljøstiftelsen Bellona. Twitter: @Bellona_no

Om bloggserien #Norge2050: R&Dialogue-rådsmedlemmene skriver om hva som skal til for at Norge skal være et lavutslippsamfunn i 2050. Delta i dialogen ved å bruke emneknaggen #Norge2050.

R&Dialogue Norge på twitter: @RnDialogue_no

Vi er nå godt over midtveis i R&Dialogue-prosjektet. I juni 2014 presenterte vi erfaringer på Renewable Energy Research Conference i Oslo. 

Artikkelen Dialogue and Mutual Learning towards a Low Carbon Society – Experiences from 10 Countries Across Europe kan lastes ned fra Science Direct (åpen tilgang).