#ingunn wright

Evaluering av prosjektene LandArt og Local View i regi av Kulturbyrået Mesén

Av Mona Pahle Bjerke, Kunstkritiker i NRK og Høgskolelektor på Kunsthøgskolen i Oslo

Når man setter seg på T-banen fra Majorstua til Grorud synker etter sigende boligprisene med 150 000 pr minutt; På Smestad bor gjerne en familie i en veldig enebolig med stor hage, mens man i Groruddalen kan bo mange hundre, opp til tusen mennesker i en og samme boligblokk. Disse tallene forteller oss at Oslo er en by preget av store forskjeller. Når Munch-Museet nå etter en lang og bitter strid flytter fra Tøyen, er det ikke et eneste kunstmuseum igjen øst for Akerselva. Også det er et tankevekkende faktum. Disse dype forskjellene er ikke noe vi kan endre på i en håndvending, men det vi derimot kan gjøre oss håp om å få til, er å bidra til å endre holdningene vi har til dette beryktede drabantbyområdet nordøst i Oslo. 

Fargelegge Groruddalen

Kulturbyrået Mesén er en aktør som har gjort nettopp dette til en av sine kjerneoppgaver. Gjennom kunstprosjekter forsøker de å sette farge og fokus på Groruddalen. Ved å fremheve Groruddalens spesifikke stedskvaliteter ønsker de å vekke en positiv interesse hos utenforstående, men fremfor alt en opplevelse av stolthet og tilhørighet i lokalbefolkningen. 

Gatekunst 

For å oppnå denne ambisiøse målsettingen har Mesén blant annet igangsatt kunstneriske prosesser der lokal ungdom spiller en viktig rolle. I 2011 initierte de for eksempel et gatekunstprosjekt på Grorud T-banestasjon med ungdom fra Mash Motorsenter og Stasjonsfjellet skole, ledet av kunstnerne Anders Gjennestad og Tone Emblemsvåg. Slik fikk ungdommene lære litt om hvordan en kunstprosess foregår, samtidig som de fikk sjansen til å sette spor etter seg;  forme sine omgivelser, og slik sett gjøre dem til sine egne. Tankevekkende nok er det svært lite tagging og vandalisering av dette arbeidet to år etter. Det kan forstås som et uttrykk for at man faktisk har lykkes med å gi de unge en eierskapsfølelse til stedet og kunsten. 

Den hemmelige hagen

6.juni avduket Mesén nok et prosjekt der Grorudungdommen har fått utfolde seg. Denne gangen er overskriften ikke gatekunst, men land art, en kunstform der man griper direkte inn i naturen og former sitt uttrykk i landskapet, eller med naturmaterialer. Sammen med ti elever fra Groruddalen ungdomsskole har kunstnerne Ingunn Wright og Christian Bermudez gjennom gjentatte workshops i ett år, skapt en slags hemmelig hage nedenfor de ruvende Ammerudblokkene, midt i skog og kratt ved Alnaelvens bredd. Her har de hugget trær og slik laget en lysning i skogen. Trestammene har de delt opp i smale tversnittskiver som de har felt ned i bakken, og slik laget et slags treplatå som danner ulike underlige former mellom trærene. En del av dette gulvet likner for eksempel en gigantisk hånd med sprikende fingre. Gulvet er stedvis allerede tilsølt av gjørme og elvevann, og har fått en mørkebrun farge, mens andre deler fremdeles skinner med sin sevjefylte, guloransje snittflate innimellom alt det grønne. 

Flyktige kreasjoner

Når man går omkring i den lille skogshagen, ser man en hel del, mer eller mindre flyktige kreasjoner som elevene har laget. De har flettet sammen trær slik at de danner små portaler, de har lagt stener i vakre mønstre. De har plantet ulike vekster, de har ryddet og luket, de har flettet piletrær til portaler, og tau til hengekøyer og mye mer. Christian Bermudez har laget fuglekasser formet som sko, som har blitt en del av prosjektet. Fuglekassene er tilpasset trekkfuglen svarthvit fluesnapper, og flere av skoene i trærne er nå bebodd.

Et fint sted

På samme måte som i gatekunstprosjektet får ungdommene her lov til å gripe fysisk inn i sine omgivelser, de får muligheten til å skape noe; være med på å forme en liten flik av virkeligheten. Gjennom dette prosjektet har de skapt et fint lite sted, der det før bare var kratt og villniss. Som de fleste land art- prosjekter minner den lille skogshagen oss om hvor flyktige de er de sporene vi etterlater oss på jorden. Gradvis vil lysningen i skogen gro igjen, og naturen vil ta stedet tilbake. 

Det kunstneriske ligger i det mellommenneskelige

Det ville være urettferdig å bedømme dette arbeidet som et løsrevet kunstverk satt inn i en land art-tradisjon, det er tross alt laget av skoleungdom. Det ville også være å misforstå det jeg opplever som kjernen i prosjektet. Her er det virkelig ikke resulatet som er viktig, men prosessen. Kunstverket her er ikke den fysiske hagen mellom trærne, men denne sosiale prosessen, og alt det mellom-menneskelige som har oppstått gjennom denne. Kunstverket er det som er risset inn i det enkelte ungdomssinn; og det er et verk det er vanskelig for en utenforstående å vurdere kvaliteten av. Men at dette er et meget flott prosjekt for å skape en opplevelse av idenitet og tilhørighet, som i tillegg kan bidra til å berike og forskjønne omgivelsene i Goruddalen, er det i hvert fall ingen tvil om.  

Lokal utsikt

Men LandArt-prosjektet er ikke sommerens eneste prosjekt i regi av Mesén. 6.juni ble også et annet kunstverk avduket; nemlig en flunkende ny utsmykning på Grorud T-banestasjon. Verket har tittelen Local View og er signert den unge, men allerede relativt profilerte kunstneren Petter Buhagen. 

Verket består av to sirkulære fotografiske bilder trykket på gjennomsiktige akrylplater. Bildene er montert på hver sin side av en massiv betongsøyle ved inngangen til T-banestasjonen. Petter Buhagen har selv malt de dype rillene i søylen med ulike gråsjatteringer fra skinnende hvitt til svart. Bildene er basert på to fotografier som kunstneren har tatt av T-banesporet. Ett mot vest og ett mot øst; som et utvidet utsyn som leder i hver sin retning vekk fra Grorud. Fotografiene er printet med laserskriver slik at de har fått et rasteruttrykk. Deretter er de kopiert gjentatte ganger, og mellom hver kopiering har Buhagen skåret og klippet, og flyttet nesten umerkelig på noen elementer, og har på denne måten abstrahert motivet. 

Sentralperspektivisk sug

Noen steder fremstår motivet som ganske klart og lesbart, mens andre steder flyter rasterpunktene over i hverandre, og uttrykket blir nesten helt abstrakt. I ett av bildene kan vi tydelige skimte mennesker som står og venter på perrongen. Begge bildene viser de ensformige skinnegangene som taper seg i det fjerne. Disse skaper et sentralperspektivisk sug i uttrykket som er svært virkningsfullt. 

Bildene glir vakkert inn i omgivelsene, med sin grå koloritt, og med sitt noe harde, stringente uttrykk, er de på talefot med Håkon Mjelvas brutalistiske 60-tallsarkitektur. Fra visse vinkler fungerer bildene som speil, som fanger opp brokker og bruddstykker av livet på stasjonen.

Et myteomspunnet dalføre

Groruddalen er et enormt spennende sted å ta fatt i for en kunstner, fordi det eksisterer så utrolig mange myter knyttet til stedet. Og forestilingene som florerer er langt fra bare negative. Grorud figurer for eksempel i stor utstrekning i norsk litteratur; vi finner levende poetiske skildringer hos ulike forfattere som Ingvar Ambjørnsen, Roy Jakobsen, Jan Kjærstad og Tove Nilsen. Men hva er det så Petter Buhagen bidrar med? Hva er det hans kunstverk formidler? 

Det globale og det lokale 

Skinnegangen er utvilsomt et ladet motiv. Den leder tankene våre til den lange reisen. Men som vi meget vel vet, er det ikke akkurat den transibirske jernbane som passerer her: Dette togets endestasjon er ikke Kina, men Vestli. 

Og det er nettopp denne dobbeltheten mellom den store verden og det nære nabolag som jeg opplever at står så sentralt i Buhagens prosjektet. Selv fremhever han den franske sosiologen Bruno Latours utsagn om at det lokale aldri slutter å eksistere selv når man snakker om det globale. Han er opptatt av at fysisk distanse skaper abstraktsjon, med andre ord at når ting er nær er de også på sitt mest konkrete. Buhagen er opptatt av, gjennom sitt abstraherte uttrykk basert på en rekke forskyvninger og mindre fordreininger, å fremheve et komlekst og sammensatt bilde av dette myteomspunnede stedet.

En smak av verden

Gjennom spenningen mellom det fjerne og det nære, det globale og det lokale griper han forøvrig også tak i noe som virkelig er en kjernekvalitet i Groruddalen. For nettopp her blant drabantbyenes enorme betongblokker har vi virkelig mulighet til å møte det nye, globaliserte Norge ansikt til ansikt. Her finnes et fremmedartet og frodig duftunivers, her kommuniseres det på et utall av ulike tungemål, og her er hverdagslivet preget av et vell av ulike skikker og høytider. Slik sett er Grorud et frodig utsynspunkt mot verden. 

Enkelt og virkningsfullt

Gjennom Local View klarer Buhagen å fange en helt vesentlig kvalitet ved dette stedet; med enkle virkningsfulle grep setter han interessante refleksjoner i sving. 

Både LandArt og Local View er prosjekter Kulturbyrået Mesén kan være meget stolte av. 

Foto: Anita Hillestad og Petter Buhagen

LandArt-prosjektet har sin siste workshop i dag: alt gjøres klart til åpningen av prosjektet kl 18.00. Ungdommene fra Groruddalen skole fletter hengekøye. Den er kjempegod å ligge i.

Nå spirer det langs Alnaelva på Ammerud og kunstnerne Ingunn Wright og Christian Bermudez planlegger nå den siste arbeidsøkten med elevene fra Groruddalen ungdomsskolen. Da skal det gjøres klart for åpning av prosjektet LandArt, som er satt til 6. juni kl. 18.00

De tre prosjektene vi planlegger å gjennomføre i 2013 har et relasjonelt og sosialt ståsted, og en arbeidsform som er undersøkende og som utvikles i direkte dialog med målgruppen.

Gjennom de ulike kunstprosjektene ønsker vi en kunnskapsorientert og utforskende tilnærming i møte med publikum, arena, form og innhold. Vi ønsker å utvikle kunstprosjekter hvor ungdom aktivt bidrar til meningsproduksjonen. Gjennom å få tilgang til nye måter å uttrykke seg på, kan ungdoms meningsytringer bidra til å gjøre mange av dagens samfunnsdebatter mer nyansert og mer differensiert.  Gjennom utforskende kunstneriske prosesser ønsker vi å sette søkelys på lokale (og globale) problemstillinger knyttet til stedstilhørighet og identitet, og byutvikling og eierskap til de offentlige rommene.

Det første prosjektet ut er LandArt av Ingunn Wright og Christian Bermudez, som åpner når våren kommer til Ammerud og plantene begynner å spire. Det neste prosjektet vi planlegger er av Petter Buhagen med arbeidstittelen Groruddalens identitet og stolthet. Det skal opp på Grorud T-banestasjon hvis alt går etter planen og Oslo Kollektivstransportproduksjon gir sitt samtykke og ønsker kunsten velkommen. Det tredje prosjektet vi jobber med i Groruddalen i 2013 er et relasjonelt verk av finske Minna Henriksson. Det har hun kalt Follow the money, hvor hun ønsker å følge pengestrømmen av midler til vedlikehold på ulike T-banestasjonerrette og vil rette søkelyset på T-banestasjonene Romsås og Furuset.

Som praktikant hos Kulturbyrået Mesén fikk jeg tilbud om å være med på de to siste workshopene før vinter, i landartprosjektet ”Hva gjør du her?” i Groruddalen. Noe jeg gledelig takket ja til. Prosjektet er en prosess som har vart gjennom sju workshops i løpet av et år, sammen med ti ungdommer fra Groruddalen skole. 

Regnet hang i luften, det var grått og klokken var ni om morgenen da jeg møtte resten av gjengen som jobbet med prosjektet. Selv om været ikke var som bestilt gikk vi ned mot området ved Alnaelva med entusiasme og ungdommene var spente på hvordan det hadde gått med området og plantene siden sist workshop. Vi gikk ikke langt før jeg fikk den deilige følelsen av å være i fredfull natur, langt vekk fra byens mas. Kontrasten fra det urbane og de store, tunge blokkene var stor, nesten absurd. 

Plutselig så jeg noe mellom trærne som skilte seg ut fra resten av området. Det var lagt steiner i elva som laget bro over til den andre siden, hvor landartprosjektet finner sted. I den tidligere, nesten uberørte naturen, som nå er i ferd med å bli til et eget rom i naturen, dukket det opp flere uventede ting. Ungdommene hadde flettet sammen trær som dannet små rom og gjennomganger, laget stier, plantet og hengt opp fuglekasser. Noen planter hadde klart seg bedre enn andre etter sommeren og høstregnet. 

På siste workshop plantet vi nesten 600 planter og løk. Det blir spennende å se hvordan det vil spire og gro utover våren, alle fargene, og om det vil overraske og glede de menneskene som bor i området. Kanskje det vil friste forbigående til å sette seg ned og bruke stedet? Jeg gleder meg i hvertfall veldig til  å se hvordan det blir mot våren når alle blomstene og bladene spretter ut!

- Thèrese Smerud

LandArt prosjektet til Ingunn Wright og Christian Bermudez starter opp igjen med rydding av skogen, trehugst og stein i Alnaelva som danner en bro over til området. Ungdommene fikk en litt treg start med mye regn denne dagen, men det lysnet litt og vi fikk også jobbet med konkrete formasjoner i og av naturen.