Mer kunst der folk ferdes?
Kronikken sto pĂ„ trykk i Drammens Tidende den 14. juni 2013.Â
 Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) uttaler at mĂ„lene for kulturpolitikken bĂžr vĂŠre demokrati, ytringsfrihet og mangfold. Talllene fra Statistisk sentralbyrĂ„s kulturbarometer for 2012 viser at interessen for teater, kunst, bĂžker og biblioteker daler. I sin kommentar "Kulturlivet mister kontakt med folket" i nettidsskriftet Minervanett, skriver Kristian Meisingset om disse funnene: âKulturinteressene vĂ„re endrer seg raskt, men verken kulturlivet eller kulturpolitikken henger med... Til tross for ordrene fra den rĂždgrĂžnne regjeringen og kulturminister Hadia Tajik om at «alle skal med» og at «kulturen skal ut til alle», er kulturbruken i Norge stort sett delt langs de samme sosioĂžkonomiske linjene som fĂžr: Jo rikere man er, jo hĂžyere utdannelse man har, jo eldre man er og jo mer sentralt man bor, desto mer kultur bruker man.â
 Hvis man kulturpolitisk mener alvor med at det overordnede mÄlet skal vÊre demokrati, mangfold og ytringsfrihet, er det behov for arenaer for det visuelle kunstfeltet som inkluderer en stÞrre og mer kulturelt sammensatt mÄlgruppe. Aktualisering og tilgjengeliggjÞring av kunstopplevelser gjennom valg av arenaer der folk flest ferdes, er grep som benyttes, og som bÞr styrkes ytterligere. Det dreier seg om Ä teste ut nye former for stedsrelaterte kunstpraksiser for Ä se om disse kan tjene som modeller for produksjon og formidling av samtidskunst. Det handler ikke nÞdvendigvis om enda en statue pÄ byens torg, men om temporÊre kunstprosjekter, gjerne pÄ overraskende steder i offentlige rom, som engasjerer, gÄr i dialog med en sammensatt publikumsgruppe og som forholder seg til stedet.
Det finnes flere gode eksempler pĂ„ kunstprosjekter som inntar denne posisjonen: som GoksĂžyr&Martens forestilling âPalestinian Embassyâ, der en luftballong flĂžy over Oslo, og norske og palestinske politikere og akademikere ble inviteret ombord for Ă„ diskutere det palestinske folkets demokratiske og diplomatiske muligheter.
 Fremtiden er Fjell av Jan Christensen og Marius Dahl. Foto: Nina Holtan.Â
Eller kunstprosjektet som Äpner i Drammen nÄ i juni: "Fremtiden er Fjell" av Jan Christensen og Marius Dahl som gjennom veggmalerier, blogg, og plakatkampanje tematiserer Drammens byutvikling, stigmatiseringen av drabantbyen Fjell og multikulturalismen som er kommet for Ä bli og er en del av byens fremtid. (bilde). En stor del av Drammens innvandrerbefolkning bor i drabantbyomrÄdet pÄ Fjell. Prosjektet skal foregÄ bÄde i sentrum og pÄ Fjell, og skal knytte en forbindelse mellom disse to stedene. I et stÞrre perspektiv kan man ogsÄ se pÄ denne forbindelsen som en forbindelse mellom Drammensere generelt og Fjell.
Drammen har i lĂžpet av de siste 40 Ă„rene utviklet seg til Ă„ bli en etnisk mangfoldig by med en stor tyrkisk befolkning. De fĂžrste tyrkerne flyttet til Drammen pĂ„ 70-tallet for Ă„ arbeide i papirindustrien. Siden har innvandringen fra hele verden fortsatt, og innvandrere er med pĂ„ Ă„ pĂ„virke byens selvforstĂ„else, og byens kulturelle og kunstneriske utvikling. Den flerkulturelle befolkningen bidrar til et stĂžrre mangfold og variasjon i hva det vil si Ă„ vĂŠre drammenser. Det Ă„ bruke samtidskunst i offentlige rom  er et utgangspunkt for Ă„ rette sĂžkelys mot, skape bevissthet og dialog om denne utviklingen. Kunstprosjektet er tilgjengelig der folk ferdes, for en tidsperiode. Â
Eksemplene viser at kunstnerisk aktivitet kan handle om Ä ivareta og utvikle den demokratiske samtalen i samfunnet. Dersom samtalen skal ha noe for seg mÄ det sikres at flest mulig deltar. Innen kunsten kan dette gjÞres gjennom involvering i prosjekter og prosesser pÄ arenaer utenfor kunstetablissementet, i offentlig rom, tilgjengelig for alle.
Daglig leder/prosjektleder KulturbyrĂ„et MesĂ©nÂ
Kristine K. Wessel i KulturbyrÄet Mesén. Foto: Vibeke Christensen