#gjeld

🍂 𝓗𝓮𝓲  𝓞𝓴𝓽𝓸𝓫𝓮𝓻 🍂

September var ikke en god måned. 👎 Jeg har vært så besatt av budsjettet mitt og har lært alt jeg kan. Jeg kommer til å bytte slektstreet og lære barna mine alt jeg ikke visste. Jeg vil kanskje ikke pensjonere meg en millionær, men barna mine vil helt sikkert gjøre det! ❤️

Alt for mange i Norge har i dag gjeld fra bruk av kredittkort og denne kredittkortgjelden koster samfunnet mange penger hvert eneste år. Tenk deg bare, du skylder 45.000 kroner på kredittkortet ditt, og renten som påløper ligger på rundt 25 %. Om du ikke klarer å betale ned denne med det samme, vil i verste fall gjelden øke selv om du velger å betale inn minstebeløpet hver måned, som ligger på 3 % av det totale utestående beløpet. 3 % av 45.000 kroner er jo bare 1.350 kroner, og renten av de 45.000 koster deg jo 11.250 kroner i året, noe som blir nesten 1.000 kroner i måneden. Betaler du da 1.350 kroner er jo ca 1.000 av disse bare renter! Ganske så rått parti ikke sant?

Løsningen for mange er å samle kredittkortgjeld fra alle kortene man skylder penger på, inn til et billigere lån ved å bruke noe som kalles en refinansiering. Som forklart betyr det egentlig bare å skaffe seg en ny långiver med en lavere rente. Du blir ikke gjeldfri ved å refinansiere, det er nemlig ikke noe magisk som bare stryker gjelda di, men den blir billigere, noe som må sies å være veldig bra. Billigere lån gir mer penger til overs hver måned. Desverre er det ikke alle som samler kredittkortgjelden sin, noe som igjen fører til at bankene som gir ut kredittkort, kan fortsette med sine høye renter hvor de tjener ufattelig mye penger på at folk shopper litt over evne. Hvis alle som hadde hatt muligheten til å refinansiere hadde gjort det, ville konkurransen etterhvert ført til at noen kortutstedere ville sett på muligheten til å senke sine renter, og vi kunne fort fått en priskrig med positivt fortegn for forbrukerene.

Hva synes du om at gjennomsnittsnordmannen bruker drøyt 10.000 kroner i julegaver – hver. At Nordmenn svir av 55 milliarder kroner i desember? Er det innafor?

Siden vi er verdens rikeste nasjon og faktisk har muligheten til å splash the cash, er det vel helt greit? Eller er det patetisk, egoistisk og på grensen til kvalmende, at så mye penger går med til mat, klær, gaver og pynt – på én eneste…

Strekker ikke pengene dine til?

Om du er singel eller i ett forhold med felles økonomi, er direkte avgjørende om du/dere har god økonomi. Det er selvsagt enklere om man er to om regningsbunken, to inntekter og to som bryr seg om å få betalt billån, boliglån, forbrukslån osv. 

Er man singel, er det heller ikke like enkelt å snakke med bankene.

Vi tar for oss deg som singel denne gang, fordi det er et økende antall aleneboere i…

Mange nordmenn sliter med for stor gjeld, ofte med for høye lån, med for dyr rente – som gir dårlig personlig økonomi. Det kan du faktisk ordne opp i selv, det skulle jo bare mangle, din personlige økonomi er ditt eget anliggende, som du bør fikse. Det er enklere enn du tror.  Lest? Student og dårlig råd? Les! Få en oversikt over de største utgiftene, og hva du betaler i renter på dine lån. Har…

Lurt med gjeldsforsikring.

De fleste av oss her minst ett lån, vanligvis er dette et boliglån og/eller et billån. Ofte har vi andre mindre lån og gjeld i tillegg som for eksempel kredittkort gjeld. Og hver måned betaler vi på de ulike lånene av lønnen vår.

Men hva skjer om du får en langtidssykemelding og får lavere inntekt til å betjene gjelden? Eller hva om du blir ufrivillig arbeidsledig eller…

Denne bloggen handler jo litt om vanskeligheten med å få innvilget et lån, og kanskje måter man kan unngå at kreditthistorikken kommer fram. Selv om det kanskje kan virke ganske håpløst til tider, fant jeg en side som tilbyr lån til personer med inkassogjeld. Det er nemlig fullt mulig å søke lån med inkasso, men det stilles så klart noen krav.

Det er greit med betalingsanmerkninger, men du må ha sikkerhet! Denne sikkerheten kreves gjennom en fast eiendom, som kan være en leilighet, et hus eller et fritidshus eller hytte, og eiendommen kan ikke være belånt opp til 100 % av verdien.

Ved bruk av kredittkort og forbrukslån er det viktig å alltid ha en oversikt over hvem du skylder penger til for å sørge for at du alltid vil kunne tilbakebetale gjeld ved forfall. Før du tar opp et forbrukslån eller trekker kredittkortet en gang for mye, er det en god idé å lage en oversikt over hvem du skylder penger til og hvor mye du skylder. 

Dersom man ikke har oversikt over hvor mye penger man har lånt, kan man fort havne i en kjip gjeldskrise. Dette vil du til ethvert tidspunkt selvfølgelig prøve å unngå, og ved hjelp av detaljerte tilbakebetalingsplaner vil du ha god kontroll over hvem du skylder penger til. 

Men dersom du allerede har mistet oversikten over hvor mye penger du har lånt, må man først begynne å se på hvor mye og av hvem man har lånt penger av. Det første du bør gjøre er å dele dine lån inn i to ulike kategorier: lån hos private aktører som banker eller andre finansieringsforetak, og lån fra det offentlige.

Lån hos private aktører 

Enkelte havner i situasjoner hvor de mister oversikt over hvilke private aktører de skylder penger til, og i Norge finnes det ikke et offentlig gjeldsregister som det for eksempel gjør i Sverige hvor man enkelt kan få en oversikt over all sin gjeld. 

Likevel vil du kunne få en oversikt over din private gjeld ved å sende inn en forespørsel til Norske Inkassobyråers Forening (NIF). På deres nettside kan du fylle ut et skjema og få tilsendt en oversikt over gjelden man har hos forskjellige inkassobyråer. Merk at det ikke er alle inkassobyråer som er medlem av NIF. 

En annen måte å få en oversikt over hvilken gjeld man har er ved å samle alle gjeldsbrev, kontoutskrifter og inkassobrev du har liggende hjemme. 

Lån hos det offentlige 

Offentlig gjeld kan for eksempel være ubetalt bidragsgjeld, bøter eller lån fra Lånekassen. For å få en oversikt over din offentlige gjeld kan du henvise deg til flere ulike steder. 

Statens Innkrevingssentral (SI) samler inn gjeld du har i form av for eksempel bøter eller erstatningskrav. Denne informasjonen kan hentes via deres nettside www.sismo.no. 

Nav Innkreving vil ha en oversikt over for eksempel tilbakebetalingskrav, dersom du har fått for mye utbetalt av Nav. 

Du kan også kontakte ditt lokale kemnerkontor for å få en oversikt over din eventuelle skattegjeld. 

Etter at du har skaffet deg en oversikt over hvor mye du skylder både private aktører og det offentlige, kan det være nyttig å lage en tilbakebetalingsplan for hvordan du skal betale gjelden din tilbake.

Inspirasjon

https://joinup.ec.europa.eu/people/63585

https://supportforums.blackberry.com/t5/user/viewprofilepage/user-id/1267935

https://da.gravatar.com/bjoernholt

https://github.com/Moneybanker