Kaffe
Idunn satt der hun alltid satt. Sofaen i hjørnet, ved vinduet, til høyre for inngangen. Der hadde hun full oversikt. Hun kunne se alle som gikk forbi utenfor. De som gikk inn i butikkene over gaten. De som løp for å rekke trikken. De som gikk hvileløst uten en satt destinasjon. Zombiene. Egoistene. De uselviske. Mafia, med og uten barnevogn. Hun fulgte gatens statister vekslende mellom sideblikk…













