Det digitale er ikke et ferniss vi kan klistre utenpĂ„ det som fins fra fĂžr. Det er verktĂžy med konsekvenser. Digitalisering handler ikke mest om teknologi, âmen om ledelse, prosesser, mennesker OG deretter IKT verktĂžy.â Du kan ikke ta ny teknologi alvorlig uten Ă„ vĂŠre villig til Ă„ endre organisasjon, produksjon â og ikke minst maktfordeling.
De som tjener pÄ status quo vil alltid jobbe for Ä bevare status quo.
Det som er helt sikkert er at de som tjener mest pĂ„ at ting er som det en gang var, ikke vil lede an i revolusjonen. Ei heller denne gang. Forleggerforeningen driver ikke fram IKT-revolusjonen for litteratur, akkurat som gigantene i platebransjen ikke gjorde det for musikken. De har giftet seg med virkemidlene, framfor mĂ„lsetningene. De gjĂžr forsĂžk pĂ„ Ă„ endre distribusjonsmetodene. Men de endrer ikke produksjonsformen pĂ„ alvor â og heller ikke de egentlige produkta. De reagerer slik eksisterende nĂŠringer alltid mĂžter nye disruptive tjenester: De prĂžver Ă„ sikre de produksjonsformene de mestrer og privilegiene de har fra fĂžr. Derfor er âmomsfritak pĂ„ digitale papirbokfilerâ det mest innovative kravet fra bokbransjen.Â
Forleggerforeningen har giftet seg med virkemidlene, framfor mÄlsetningene.
Men: Som professor @Arnek skriver er det stor forskjell pĂ„ âbransjens egenforstĂ„else av hva bĂžker er og hvordan de omsettesâ â sammenliknet med de store mulighetene til Ă„ lage brukervennlige digitale tjenester der det samme innholdet blir tilgjengelig pĂ„ nye og smartere mĂ„ter. De som kan internett ser hvordan det Ă„ utvikle forretning i internetts tid betyr Ä arbeide smartere og inkludere bĂ„de samarbeidspartnere og brukere sĂ„ de fĂ„r innflytelse.
Vi kan ikke vente pÄ utviklingen vil skje "av seg selv". Ungdommenes deling av musikk tvang bransjen til Ä endre seg. Men dette skyldtes at musikken pÄ internett var det eksakt samme produktet som den du fikk i CD-form i butikken. Med tekst sÄ endres hele produktet nÄr det gÄr fra papir til nett. Internett har allerede skapt nye sjangre: Bloggteksten kan likne en "dagbok" fra 1800-tallet, eller et essay (som ingen lenger vet hva er). Twitter skaper litterÊr form med regler sÄ finstemte som haiku.
Tekst pÄ nett vil utkonkurrere papirtekst, men det vil ikke skje som med musikkbransjen. Det vil ikke skje gjennom gratis spredning av papirbÞker, men gjennom en massiv leserforflytning til nett. Og da vil flere papirforfattere enn Audun Mortensen fÞle seg som "et album som er lekket, men ingen vil laste ned."
For Ă„ lage og formidle god tekst er mulighetene til innovasjon enorme! Men det er bare den etablerte bokbransjen som har pengene som trengs for Ă„ investere i publisering av litteratur. Det fins nemlig ingen offentlige penger til de som vil vĂŠre digitale bokarbeidere. Det eksisterer rett og slett ingen pengepotter der for eksempel Store norske leksikon kan fĂ„ tilskuddene som trengs for Ă„ utgi litteratur pĂ„ nett.Â
Derfor: Skal vi fÄ innovasjon opp og stÄ, mÄ det finnes penger til hoder utenfor de gamle strukturene. Vi trenger en politikk som gir de nye mulighetene en sjanse, selv om det ikke kommer som tunge krav fra bokbransjen selv.
