6 knep mot bĂžlgedaler i lĂžp
Det er sjeldent man har drĂžmmedagen hvor kroppen gjĂžr alt du ber den om, og fremdeles har restkapasitet til overs. Vanligvis fĂ„r du en i fleisen pĂ„ et lĂžp. VĂŠre seg Ă„ âmĂžte veggenâ, magetrĂžbbel, gnagsĂ„r, fĂžlelse av at noe er hĂ„plĂžst, at det blir for mye for deg eller at hele lĂžpet er meningslĂžst. Da er det greit Ă„ ha et bevisst forhold til seg selv og sine egne verktĂžy. Her er noen av innholdet i min verktĂžykasse.
 1) Bestem deg pÄ forhÄnd. Ikke ha lyst til. Bestem deg.
Jeg SKAL klare Ă„ fullfĂžre XX km. Jeg SKAL hygge meg, og fremdeles komme i mĂ„l pĂ„ XX tid. Jeg skal gjĂžre mitt ytterste for Ă„ [âŠ] Eller noe helt annet du har satt deg fore. Har du fĂžrst bestemt deg, sĂ„ skal du holde deg til den mentale kontrakten du har gjort med deg selv. Legg gjerne inn noen âdet er fintâ opsjoner, men det er viktig Ă„ ha noe du har bestemt deg for som et minimum. Det skal ikke vĂŠre et alternativ Ă„ ikke overholde denne minimumsavtalen. Hvis du har lovet deg f.eks Ă„ lĂžpe hele veien, sĂ„ gir du deg selv et mentalt rapp over bakhodet nĂ„r bena har lyst til Ă„ begynne Ă„ spasere. Spaseringen er ikke et alternativ. Du skulle lĂžpe. Du klarer det, men det kan vĂŠre ubehagelig. Hvilket fĂ„r sĂ„ heller vĂŠre. Avtalen var at du skulle lĂžpe.
 2) Bryt ned ting i kjente deldistanser.
Det er som Ă„ nĂžste opp en trĂ„d. Man starter ikke med hele trĂ„dvaset, man starter i en ende. BĂ„de i de store og smĂ„. âNĂ„ er det bare 2 marathon igjenâ funker kanskje for deg, men for min del fungerer de lengste strekkene bedre som milepĂŠler nĂ„r jeg har nĂ„dd dem - type âYeah! der var fĂžrste marathon unnagjortâ. "NĂ„ er det bare to runder igjen rundt Sognsvann som gjenstĂ„r fĂžr jeg har det fĂžrste marathonetâ. Og sĂ„ videre. Tenke hel - del - hel. Bakken slutter ved det treet - jeg mĂ„ bare holde ut dit, og sĂ„ blir det lettere. Eller: ved den svingen skal jeg ta en slurk vann.
 3) Lyv sĂ„ du tror det selv. âDette er egentlig ganske fint, jeg er heldig som fĂ„r oppleve detteâ.
Selvom alt er vondt og jÊvlig. Regner pÞser ned, du er kald og sliten. Det finnes ALLTID noe som er fint bare du leter hardt nok. En vanndrÄpe pÄ et spindelvev. GjÞrmen som har fylt skoene dine, eller som du skled og falt pÄ har en lukt som minner deg om da du var et barn og alt var rosenrÞdt. Det er ALLTID noe som er fint sett med rett blikk. La det fylle sinnet ditt og fokuser pÄ det. Eventuelt sÄ kan du gjÞre sÞkenen etter hva som er fint i akkurat denne situasjonen til en lek i seg selv. Det gir deg ogsÄ en kjÊrkommen distraksjon, som attpÄtil fÄr deg til Ä vÊre mer tilstede i situasjonen. NÄr ting er pÄ sitt verste hender det at jeg tenker jeg er heldig som kan lÞpe, har en fungerende kropp og alle lemmer. Da er det greit Ä kjenne pÄ at alt er der.
Lag rutiner pÄ ting du skal gjÞre underveis. Hvis det er et langlÞp sÄ skal du f.eks drikke hvert XX minutt i den gitte Ärstiden, og spise hvert XX minutt. Sysselsetting underveis gir deg distraksjoner nÄr ting er vanskelig, og hjelper deg med Ä sÞrge for de aller beste forutsetninger til Ä oppfylle din mentale kontrakt med deg selv. Glemmer du Ä f.eks drikke og spis vil det kunne fÄ store konsekvenser pÄ hvordan opplevelsen din blir. En tom kropp gjÞr per definisjon vondt. En tom kropp uten brensel er eksponensielt verre. Vit hvor lÞypen gÄr, og i hovedtrekk hvor mange store stigninger og nedfarter det er. Vit nÄr du kan gire om. Skriv det pÄ en lapp hvis du har med deg kartmappe. Skriv det pÄ armen, eller pÄ et armbÄnd. SmÄplukk skal ikke ta konsentrasjonen din, og nÄr du sliter er det godt Ä ha alt pÄ stell. En lÞypeprofil er gull verdt.
Jeg kan ikke understreke viktigheten av dette i forhold til opplevelsen pĂ„ lĂžpsdagen. Tren pĂ„ situasjoner du skal komme i, og gjĂžr det gjerne i overkant. Skal du lĂžpe en rask 3km sĂ„ tren gjerne 4/5 x1000 meter med overfart pĂ„ intervalltrening. Skal du lĂžpe et lĂžp med 800 hĂžydemeter, legg inn en tur med 1000 hĂžydemeter i treningen. Isoler kritiske komponenter og overvinn dem en etter en. Tryggheten i at du "har vĂŠrt med pĂ„ verreâ gir deg fantastisk tillitt til egne evner nĂ„r alle komponentene skal sammensettes i den episke lĂžpssymfonien din. NĂ„r du da stĂ„r der midt i ditt eget epos, omringet av faenskap og motgang, sĂ„ kan du ta deg selv i nakken og se opp og frem. Du har nemlig vĂŠrt med pĂ„ verre. KjĂžrer du pĂ„ pĂ„ denne mĂ„ten vet du om mange av hvilke utfordringer du mĂžter underveis, og kan agere derefter. Vet du at du kan fĂ„ gnagsĂ„r hvis det blir vĂ„tt, ta med deg gnagsĂ„rplaster. Vet du at du kan fĂ„ magetrĂžbbel av Ă„ pushe deg hardt pĂ„ halvmaraton, ta med deg litt dorull sammenbrettet i benet pĂ„ tightsen. GjĂžr det lett for deg selv Ă„ gjĂžre arbeidsoppgavene lettere.
 6) Disponering - Du fÄr ikke mer kvalm enn du lager selv.
Hvis du vil lage kvalm for deg selv sÄ er det bare Ä mÄke pÄ. Det handler jo om Ä vÊre den som sprekker fÞrst, for deretter Ä Þke pÄ. Eller ikke. PrÞv Ä ha helheten i bakhodet nÄr du gjÞr taktskifter, setter tempo og sÄ videre. Greit at du klarer Ä lÞpe opp bakken og tar igjen mange der, men hvis du blir sÄ stiv i bena at de samme lÞper fra deg pÄ flaten pÄ toppen, da hjelper det lite. Du kommer til Ä ha det ubehagelig til tider, hvor mye du skal ha det forferdelig er opp til deg selv. Det er imidlertid nÄr ting virkelig koster, nÄr du kjemper hardt, at de stÞrste opplevelsene oppstÄr. Da bryter du med det som du trodde var begrensningene dine, hever terskelen, utvider horisonten din og trer inn det umuliges rike. Det er ganske fett i seg selv.
   Legg gjerne igjen dine egne tips og teknikker for Ä hÄndtere bÞlgedalene underveis i et lÞp!!!
