#finansmannen

Tekst og foto: Helene Miller Høsten 2005 kom han inn i Atea som den gang da, hadde et underskudd på 160 millioner kroner og var i realiteten teknisk konkurs. Det var nettopp hans lyttende vesen og åpenhet om å slippe til de yngre som ville vise frem hva de kunne gjøre, som gjorde at et team-effort løftet selskapet fra store tap til i dag et av de største IT selskapene i Norden med nesten 1 milliard kroner i overskudd. Aksjekursen var i 12 kroner ved hans inntreden og steg til 100 kroner inklusive utbetalt utbytte, da han avtrådte sin stilling som finansdirektør. Som 64-åring har det gått 1,5 år siden Rune førtidspensjonerte seg. Nå kan han overraskes med at klokken plutselig kan bli halv ti før han starter dagen med en kaffe eller en smoothie. Dette er det gode livet som pensjonist. Hele livet har han vært vant til å tenke tid, penger, økonomi og investeringer. Men han og kona bestemte seg for at om de først skulle være pensjonister, så var det for å få en lett hverdag og ikke sitte med nesa i en PC for å sjekke tall og (gode) investeringer. Det hadde han gjort nok av. Hytta ble solgt, hus hadde allerede blitt byttet om til leilighet og de eneste investeringene som ble gjort i Spania har vært kjøp av leilighet og bil. Nå kan de bare låse døra og reise hjem om de ønsker det og visa versa, eller dra på ulike utflukter med nye venner her på Solkysten. Med så lite ansvar, slipper de å være redd for tingene sine, og de slipper hagestell og annet som krever tid og oppmerksomhet. Et herlig liv, skyter Rune inn. Et aktivt liv som pensjonist var drømmen, og det var vel derfor Rune valgte å bli en ung pensjonist, en såkalt førtidspensjonist som har energi til å gjøre ting. Som finansdirektør ble han kjent med mange mennesker. Han var en uvanlig oppmerksom finansmann som stoppet og sa hei til alle. Både vaktmester, kantinepersonale og ivrige trainees hadde han tid til, så hans viktigste kriterier for hans tidlig debut som finansdirektør som kun 34 åring (hos det børsnoterte Willhelmsen selskapet Unitor Ships Service), kom vel fra hans analytiske evner med tall, men også hans evner til å lytte til andre. Han er genuint interessert i mennesker og det merkes også her med mange nye kontaktflater. Rune sitter som sagt ikke stille. Han er også en nyvalgt president for klubben Los Vikingos som huser pensjonister på Solkysten som spiller golf. De spiller rundt på forskjellige baner, har egne klubbturneringer og avslutter året med et brak hos den kjente underholdningsartisten Øystein Rambøl i Elviria. Dessuten har han styreverv i Haciendaen der han bor. I tillegg til styreverv i Norge gir han bedriftsrådgivning. Nå når høstens farger i Norge dør og mørket lukker igjen det vakre landet for vinteren, er Rune som trekkfuglen og drar til Solkysten. Er savnet etter å gå på ski for stort, er det bare å reise 2,5 timer med bil til Sierra Nevada eller fire timer med fly hjem for å gå på ski med venner i marka. Når det igjen er tindrende vann, Oslofjorden som glitrer i takt med solen, den friske fjelluften, glade og utadvendte nordmenn som har kommet seg ut av hjemmene sine og alt det vakre som Norge kan tilby – da er Rune og kona på plass igjen og nyter det beste av Norge. I tidens hete debatt om Europas flyktningstrømmer, har vi som er bosatt i Spania, gitt folk som Rune et spesielt tilnavn til det. Vi kaller dem klimaflyktninger, men det er med et varmt hjerte tilnavnet har oppstått og er for å nikke anerkjennende at vi føler med dem. Vi som han, er også glade for å slippe vinterens harde kår oppe i Norden. Men Rune er ikke en klimaflyktning i den forstand. Han har alltid elsket å være aktiv – sommers som vinters. Det har overrasket ham at det er et så aktivt liv her nede. Her kan man boltre seg i kultur, god mat, vin og mange korte reiser. De kjente kulturbyene som Cordoba, Sevilla, Granada og Malaga er kun et ”steinkast” unna – samt å få oppleve variert natur som i Norge. Han og kona blir ofte invitert av andre nordmenn på sportslige aktiviteter, og Rune selv er veldig aktiv på sykling. Sykling er noe han har gjort mye hjemme. Med strekningen Oslo – Lillehammer tilbakelagt tre ganger er han absolutt ingen nybegynner, og han tar ut sykkelen så ofte han kan. Med sine fire barn er bokstaven T byttet ut med B. Før var han aktiv med tall, men med sine voksne barn, er han i dag mer aktiv med ball. Tennis, fotball, golf (you name it) er aktiviteter han blant annet elsker å gjøre også med sønnene sine. For eksempel er en årlig guttetur med dem til Manchester United en hyggelig ”greie” som de har sammen. Men et langt liv tilbyr alltid sine ytterpunkter og Rune er heller ikke noe unntak av å ha opplevd tunge tider i livet. Faren hans døde av kreft i en viktig fase i livet hans. Kun 17 år gammel ble det han, mamma og storebroren igjen. Det er en hverdag han husker godt. Det var ikke mange akademikere i familien, så da både han og broren ble økonomer, broren sosialøkonom og han siviløkonom, gjorde de nok flere enn mamma i familien stolte. Rune sier selv at det ligger kanskje i underbevisstheten å jobbe målbevisst når man kjenner et ansvar tidlig. En skilsmisse har han også lagt bak seg. Men én ting skal Rune ha som gjør han ekstra spesiell. Han har vært heldig og aldri vært syk. Rune fikk en sølvskje fra skolen da han sluttet, fordi han ikke hadde hatt én eneste fraværsdag. Ikke engang som finansdirektør i nesten 35 år, var han borte fra jobben på grunn av sykdom. Rune er beskyldt for å ha høy selvtillit. Jeg skyter inn at jeg tror selvtillit ofte blir forvekslet med å være trygg på seg selv. Jeg kan bekrefte etter å ha møtt Rune, at man opplever en trygg og glad mann hvor smilet lett trilles over til en god latter. Kanskje trygghet er nøkkelen til en god helse som har gjort at han fortjener mer enn en sølvskje? Mon tro at Rune har tatt sin beste avgjørelse å ta vare på livet og bruke helsen sin, mens han kan det. Det må man si er vel anvendte gode analytiske evner. Denne gangen er investeringen gjort for sitt eget liv og ikke for å stå til ansvar for andres økonomiske investeringer. Vel valgt og et trygt valg av den tidligere finansmannen Rune.