Lucia kommer fra ordet Lux, som betyr lys.
Det er bemerkelsesverdig hvordan man endrer rolle alt etter hvem man er sammen med. Dersom jeg er sammen med ei jente som er sur og negativ om morgenen, inntar jeg automatisk rollen som den positive; dersom jeg er sammen med ei som strĂ„ler som ei sol til og med nĂ„r det er mĂžrketid, blir det derimot fort til at b-mennesket i meg tillater seg Ă„ komme til utlĂžp.Â
I dag har jeg lyttet stolt til den rykende ferske masteren til den nye dilillis-skiva, tidenes hitparade. Jeg har dessuten hĂžrt pĂ„ noen rĂ„mikser fra opptakene som vidunderlige KrĂ„kesĂžlv gjorde sammen med meg i forrige uke. Felles for begge platene er at alle instrumentene ble spilt inn samtidig i samme rom. Det gir en helt egen nerve og energi. Begge er dessuten produsert av meg, og kommer ut til neste Ă„r.Â
Til tross for at jeg er produsent for bÄde dilillis-skiva og mi egen, er det stor forskjell pÄ rollene jeg har hatt i disse to sammenhengene. Elleville dilillis krevde maksimalt av min tÄlmodighet, og det fÞltes i blant som at jeg var en slags barnevakt. Dette stÄr i sterk kontrast til innspillingene i forrige uke, hvor det snarere var KrÄkesÞlv som var mine barnevakter.
Jeg har altsÄ litt av begge deler i meg. Og det er greit, synes jeg. Jeg fÞler i alle fall ikke noe behov for Ä vÊre i nÞyaktig den samme rollen i enhver situasjon. Det er godt Ä ha kontroll, og det er ogsÄ godt Ä gi fullstendig slipp pÄ den.
Heldigvis er bÄde Dilillis og KrÄkesÞlv positive gutter, og da er det sÄ mye lettere Ä vÊre produsent og komme med innspill. Dersom de hadde vÊrt negative, sagt at sangene var dÄrlige, dersom de hadde sagt at alt bare var sorgen og at det Ä spille i band bare er noe dritt, mÄtte jeg ha brukt all min energi pÄ Ä dra opp stemningen. Ethvert kreativt innspill fra meg ville muligens lettere ha blitt tolket som kritikk. NÄr de man samarbeider med, er positive, kan man senke skuldrene og ha en dialog. Man kan si hva man mener uten Ä vÊre redd for Ä Þdelegge stemningen eller trÄkke pÄ noen tÊr.
Jeg liker Ä omgÄs med positive mennesker, og det gjelder ogsÄ jenter. Jeg faller stort sett alltid for positive, hjertelige og fordomsfrie jenter. Optimisme og positivitet er noe av det herligste jeg vet om, og jeg tror veien til et lykkeligere liv er gjennom Ä legge bitterhet bak seg. Bitterhet fÞrer ingenting bra med seg. Som en skikkelse i Jonathan Safran Foers persongalleri sier det sÄ treffende: «Bitterhet er som Ä ta gift i hÄp om at noen andre skal dÞ av det.»
Jeg tror kanskje denne dragningen mot positive mennesker ogsĂ„ handler om muligheten for meg til Ă„ vise mine ikke fullt sĂ„ positive sider. Selv om jeg anser meg selv for Ă„ vĂŠre ganske positiv, er hodet mitt ogsĂ„ velfylt av tanker som ikke alltid er like optimistiske og gledesbetonte. Dersom jeg er sammen med negative og bitre mennesker, finner jeg ikke plass til mine mĂžrkere sider. I mĂžte med negative mennesker ender det bare med at jeg prĂžver Ă„ dra dem opp uten at det er rom for meg Ă„ kunne vĂŠre hele meg, eller sĂ„ ender vi opp med Ă„ dra hverandre ned.Â
Ideelt sett skal man vel kunne endre pÄ rollene etter behov. At mennesker som stÄr en nÊrt, kan hjelpe en nÄr en behÞver hjelp, og at man selv kan gi dem en hjelpende hÄnd nÄr de behÞver det. At man finner noen man bÄde kan vÊre sterk og svak sammen med.
Til nÄ har alle de positive og fantastiske jentene jeg har falt for, etter hvert vist seg Ä vÊre ekstremt morragretne. Om dette er tilfeldig eller ikke, er jeg usikker pÄ. Jeg begynner Ä mistenke at det er en slags sammenheng. Kanskje tillot de seg Ä bli slik fordi jeg som regel ikke har noe problem med Ä stÄ opp med et smil om munnen om morgenen. Jeg ga dem kanskje rom for Ä vÊre gretne.
Om dette er bra eller ikke, skal jeg la forbli usagt. Det er mulig at jeg var med pÄ Ä dra frem disse litt negative sidene i dem ved selv alltid Ä innta den positives rolle, og at det var en slags bjÞrnetjeneste til bÄde dem og meg. Det er ogsÄ mulig at det var bra for dem Ä fÄ rom til Ä vÊre litt urimelige og ufyselige om morgenen. FÄ ut litt damp. Tillate seg Ä vÊre feilbarlig. Ikke la smÄting hope seg opp til bitterhet.
For sÄ lenge du ikke er bitter, men positiv, sÄ lenge kommunikasjonen kan vÊre trygg og uten fÞlelsen av Ä balansere pÄ en knivsegg, og uten frykt for Ä Þdelegge en skjÞr stemning oss imellom, og sÄ lenge jeg kan dele av mine mÞrkere sider, sÄ skal jeg vel alltids klare Ä holde ut at det enkelte morgener er jeg som mÄ smile for oss begge. For meg er det jo egentlig ikke sÄ vanskelig Ä smile; sÄ hvorfor henge oss opp i det? Jeg tar det jo uansett igjen nÄr jeg skal lufte hjertet mitt senere, nÄr dagen blir til kveld; og da er du der for meg med din positivitet. MÞrketiden er ikke sÄ tung nÄr jeg ser lys i deg.
P.s.: Musikken som fungerer som lydteppe til denne videoen fra Store Studio-innspillingene med KrÄkesÞlv i forrige uke, er en snutt fra en sang som heter «Lyset». Den handler om min kjÊrlighet til mennesker som bÊrer med seg glede og positivitet i hjertet sitt. Den var opprinnelig ikke tiltenkt denne platen, men jeg har blitt sÄ glad i den at jeg har endret litt pÄ planene. Platen skal forÞvrig hete Virkelighetsflyktning, andre del: Alt som kunne ha vÊrt, og den blir kjempefin. Om enn noe annerledes enn dilillis' kommende mesterverk.
