#bladfellende

Svartsurbær

Latin: Aronia melanocarpa 'Moskva' Slekt: Surbærslekta (Aronia) Familie: Rosefamilien (Rosaceae)

Botansik beskrivelse Svartsurbær er en 1,5-3 m høy, bladfellende busk med glinsende grønne blad. Veksten er først opprett, men blir etter hvert bred og noe overhengende. Blomstene er hvite med små røde prikker innerst på kronbladene, og sitter i ca. 5 cm brede knipper. Utover høsten får busken glinsende mørkeblå eller svarte, spiselige frukter ("bær") som er ca. 8 mm i diameter, og som sitter i klaser med røde stilker. De henger på lenge etter bladfall. Bladene får røde og oransje høstfarger.

Dyrking Svartsurbær kan dyrkes på mange typer jordsmonn, men trives best på en noe sur og ikke alt for tørr jord. Buskene er lite næringskrevende og er bra motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr. De kan enkelt dyrkes uten bruk av sprøytemidler og egner seg derfor godt til økologisk dyrking. Det finnes kultivarer som gir ekstra stor avling av frukter.

Buskene kan bli 2,5 – 3 m høye, men ofte holder de seg lavere. Svartsurbær formeres med frø, stiklinger eller rotskudd. Buskene blomstrer såpass seint på våren at det er liten sjanse for skade av sein vårfrost. Det tar noen år før buskene kommer i full bæring, men når de er utvokst, kan hver busk årlig gi opptil 10 kg bær. Skal man få en stor avling av modne bær, må buskene stå på en solrik plass og man bør tynne ut en del greiner hvert år slik at sollyset når fram til fruktene. Fruktene blir modne fra midten av september og videre utover høsten.

Innholdstoffer Frukter av svartsurbær inneholder fargestoffer av typen antocyaniner og karotenoider (cyanidin-3-galaktosid og betakaroten) som virker som antioksidanter. Dessuten inneholder fruktene mye vitaminer, bl.a. vitamin A, E, og B2, og katalyserer opptak av vitamin C. Videre finnes det 20 ganger mer vitamin P (bioflavonoider) i svartsurbær enn i epler og appelsiner. Ellers er det mye av mineraler og sporstoffer som jern, molybden, bor, jod og kalsium. Svartsurbær inneholder mye pektin, slik at syltetøy og gelé som lages av bærene lett blir stivt.

Kilde: rolv.no/