#badings

Nå var godværet tilbake! Gradestokken meldte 27, og min interne temperaturregulering konker ved ca 18, så da er det klart at man har å komme seg ut for å bedrive karakterbyggende aktiviteter. (Harr Harr)

Neida. Så viktoriansk er selv ikke jeg. 

Ingrid jobber flittig om dagen, men av og til må man få igang blodomløpet, slik at hjernen får godt med oksygen, synapsene settes i høygir, og arkivet får litt alenetid til å sortere seg. Med det som mål, stod følgende på dagens løpsmeny:

Sognsvann - Frønsvolltråkka (opp Måneskinnsløypen) - Vettakollen - Botntjern - BADINGS - Sognsvann. Roooolig slarvetempo med blåbærpauser.

I dag så var selve turen og samværet mer poenget enn treningsutbyttet, så det gikk særdeles bedagelig for seg. Noen slike turer er det godt å unne seg. Når ikke pulsen banker i ørene, og alt fokus er på å holde program / fart / hvasomhelst så registrerer i hvertfall jeg, et bredere spekter av naturopplevelsen. Når det da er såpass varmt, og vi var ute å luftet oss rundt den varmeste tiden av døgnet, er det greit at en sånn økt kom akkurat i dag!

På mandag tok jeg oppturen til Vettakollen forfra, så i dag fant vi ut at vi skulle legge turen til toppen bakfra. Det ga oss muligheten til å ta en gammel slager på vestsiden av Sognsvann opp. Vi løp det strekket og inn til Øvre Tryvann en del i fjor, men har nesten ikke løpt der ennå i år. Fokuset har kanskje vært mer på distanse enn motbakkeintervaller, så det er vel noe av grunnen.

Blåbærene har begynt å modnes, og vi måtte ta en liten stopp ved Frønsvolltråkka for å putte et par i munnen, før vi så loffet videre opp mot Vettakollen. Turen opp og over Fuglemyr er like flott begge veier, og i dag fikk jeg til og med tatt en kikk på skiltet om boplassene i det vi løp forbi. De var fra jernalder, ikke stenalder, så det var helt greit å ikke være 100% sikker på det gitt. Beklager for feilundervisningen og manglende åndsnærvær.

Uansett så kom vi til topps, og der var det ikke bare flott utsikt, men også svermer av folk og svermende maur! De av dere som vil har maur-party med ørreten bør således stoppe å lese, og komme dere ut i skogen til vann og tjern i nærheten av Vettakollen/Sognsvann og ha deres skip lastet med maurimitasjoner. For de av dere som ikke bryr dere nevneverdig om fluefiske, så kan dere jo nyte maursvermingen som et morsomt fenomen okke som. De store med vinger har virkelig ikke helt snøring på sin nye tilværelse. De er sliter litt med vingekonseptet inntil de endelig kommer seg i luften, og da ser det ut som den nyerverdede tredimensjonale bevegelsesfriheten er litt i overkant uvant. Ad hoc flyvning gjør tydeligvis mester (eller susen), for maurene har jo etablert seg greit her i verden. 

Etter å ha kost oss med toppen, lot vi turen gå ned til Botntjern (ja jeg vet det står Bånntjern på skiltet nå, men det gjorde det ikke når jeg var liten, og derfor lar jeg barndomsminnene ha rangen. Og ja. jeg skriver lunch, ikke lønsj også.) Badevannet må være over 20 grader, og det er sommer i flytende form! Det blir vitterligen ikke stort bedre enn dette!

Turen ned til Sognsvann er kort, og vel nede rakk jeg akkurat å svippe Ingrid hjem, før det var på tide med SRM.

SRM #393 var riktignok noe kjøligere enn #392, men det var bra solstek i dag også. Jeg hadde egentlig ikke noe stor plan for dagens deltagelse, men fikk under oppvarmingen bestemt meg for at jeg skulle kjøre det som pace-trening. Jeg kjente mandagens motbakkebonanza på leggene, så jeg konkluderte med at litt moderasjon sikkert var lurt, og bestemte meg for å ta kun en runde. Det tror jeg ikke jeg har gjort siden arrangørløpet, og den logges jo ikke som SRM, så det var kanskje på tide å få en tid på 1 runde også. 

Planen var å holde Sub40 tempo, og prøve å løpe komfortabelt i det, varmen til tross. I retrospekt ser jeg at jeg var noe i overkant moderat på vestsiden. Der er skyggen, og slak nedover. Det koster mindre å hente sekunder der, enn på østsiden. Der står solen på, grusen er støvete og bakende varm, og veien bukter seg med litt motbakker hist og her. Dette visste jeg fra forrige gang, men jeg var litt pyse og la meg derfor tett mot målet. 12:36 på runden, med 3:59m/km er helt innenfor, men jeg kjente ved målgang at det kunne ha gått raskere i dag.

Dagens data: (først kosetur, så SRM):

Jeg har kommet til en konklusjon og et forsett.

Nå har jeg fri fra jobben i litt tid fremover, og som naturlig er når en er tung endorfinmisbruker, har jeg lyst til å løpe hver dag og kjempelangt. Hele tiden. LøpeløpeløpeLØPEløp og så videre.

Der er bena og jeg uenige. Jeg sier ja, de sier nei. Så jeg har tenkt til å prøve å se om de har lyst til å være med på et kompromiss. Hva med nesten hver dag? Og ikke så langt (hver gang)?

Så sommerforsettet mitt lyder som følgende: Jeg skal løpe ofte. Nesten hver dag. Hvis det kjennes rett. Bena skal ha veto, men jeg krever av dem å få lov til å løpe oppdagelsestur, badetur og kjøpe-is-på-kiosken-lengst-unna-tur. Fordi jeg har fri. Og fordi jeg fortjener det. Men aller mest fordi jeg har så inderlig lyst.

Den første av disse turene var en deilig rolig tur opp til Maridalsvannet, med kveldsbad på Frysja på veien ned, sammen med Ingrid. Jeg var så rampete at jeg hoppet uti med skoene på. Å svømme med mengdetreningssko gir oppdrift i helt feil ende, og kan nok bli et populært alternativ til waterboarding, hodet i badekar med isbiter etc i mafiøse kretser. I løpekretser derimot kan det by på mye god underholdning for tilskuerene på land. Og den skal jeg by på.