eternally 1:36 am

nybygg og påbygg og nedrivde gjerder

før kunne jeg gjemme at jeg ikke ante

hvem du var

idag er du bare en adresse

also, almost entirely unrelated: I've talked before about my medicine making me have extensive and exhausting dreams. last night I dreamt about a guy who lives in my neighborhood, who confessed his feelings for me, and which I turned down and then proceeded to slowly ghost him (this is bad, I know, and it's one of the things I feel consistently guilty about). it's been a source of anxiety for me for a while, to the point of avoiding the part of my neighborhood where he lives because I'm scared of meeting him (which I have - we said hi and didn't talk. I'm still nervous).

anyway, in the dream we were friends again. he was a bit more grown up (which he probably is irl too), and he had accepted that I didn't like him. It was nice. He's a really good guy.

på vinduskarmen

blikket mitt er fastlåst på metallstengene med en rekke klessnorer som sammenkobling

på bergområdet mellom rekkehusene

skal man måtte prøve å la tankene vandre?

lenge har jeg vært sikker på noe jeg ikke kan uttrykke

eksistensen av et slags sceneteppe.

føttene mine har lenge ikke fulgt noen takt

jeg ser under og gjennom ting som om de ikke er der

de våte klærne jeg holder i er lik kroppstemperaturen min nå, kanskje de er tørre

jeg lever som at tiden skal stoppe

når jeg holder pusten

og starte igjen når jeg går,

hver dag er et svik

bragt fram av egne vaner

on the other hand, one of the classes i know I passed haven't been registered as such yet:/

hadde jeg vært mer, eller mindre,

en statue i en annens hus?

verdsett det du har men

leker på forgylte grunner

hjemsøkt av nedkuttede trær

jeg håper de plukker blomstene

og glemmer dem på parkbenken på veien hjem

at de lever forover

og glemmer timene på husken i solsteken

om de skal huske stien dit, la dem gjøre det

heller før enn langt på kveld,

jeg unner dem et liv der de ikke tenker på oss

det er sikkert mange favorittblomster som gror her, og kjært barn får mange navn

som de hvisker til seg selv da vinden vekker dem

se dem pryde parkbenkene dine, uten å tenke på det noe videre enn at

du skal være flere mennesker som elskes,

selv med skitten lys kjole

selv med skittent, fett hår

selv med de hensynsløse skritt

(Unfortunately it's a hard one to recommend because it's mahou shoujo, but also they sprinkle in some unnecessary boob- and ass shots (they are middle school students), and then there's also very prominent suicidal and self-destructive imagery. It's really fun and heartwarming tho. And pretty!

----------------- jeg setter alt i særstilling

stiller spørsmål ved det jeg visste,

----------------- nå som jeg har sett bølgene

bære de skimrende trådene

-------------------------------- mellom oss,

vever fem inn i havet

------------------------ og gjør dem sine egne.

det tok tid

å ta en pust

og du startet på nytt

mange ganger.

til du kan

se detaljene igjen,

og ta dem innover deg

som de er.

jeg skal til å si noe, men stopper da det slår meg

jeg står ikke engang

jeg ser knapt opp, åpner knapt munnen

på stor skala, jeg holder på

i marginene

jeg tenker, tenker, lar det bre seg over meg

jeg er der, i tankene mine

jeg holder vennene jeg ikke kjenner, helt, i hånden

jeg lener meg på deres skuldre, vi tas bilde av, smilende, og deles rundt om i verden

jeg vet ikke hvem jeg er, for jeg har så få som kjenner meg, og jeg kan ikke stoles på,

kvele den, med et glass –

sot vil dannes men glasset kommer ikke til å ta fyr, jeg lover, med mindre

det ikke er helt rent, da.

Telys, storbrann, de tester det samme,

er du klar? er du ferdig?

det starter før du kan tenke på å gå,

så hva skal du gjøre?