MIA AURORA MYHR

Regelboka

Dette er forsiden man kommer til når man trykker på regelboken. Det er både en mindre versjon man kan ha frem når jobber i en oppgave og en fullskjermsversjon man kan ha når man eksempelvis jobber i en skrivebok eller en oppgave i klasserommet.

Du kan velge en oppgave og løse, for eksempel prosent. vis vi da sitter fast på oppgaven kan vi ta en titt på regelboken som befinner seg oppe i høyre hjørne.

Her får du opp all den hjelpen du trenger for å løse oppgaven. Øverst er de enkleste reglene og hvis man blar nedover finner man mere og mere hjelp, eksempler og videoer. Du kan også finne interaktive elementer som bygger opp under oppgaven, og kan hjelpe til med å forstå reglene og eksemplene lettere.

Går du tilbake i hovedrommet igjen finner du den samme regelboken nederst på venstre side.

Her har du tilgang til alle reglene som er relevant til alle kapitlene i Multi 7.

Så denne kan man ha oppe hvis man jobber fysisk i skrivebok eller hjemme med lekser og oppgaver.

Vi så også på smart øving som er et mengdetreningsverktøy på skolestudio. Her gjør elever repetisjons-oppgaver i matte. De har også tilgang til en hint/hjelp knapp som tar deg til baksiden av oppgaven. Der får du tips, eksempel oppgaver og forklarings-videoer.

Hvorfor får man bare tips når man repeterer, men ikke når man faktisk skal lære og forstå fagstoffet?

Vårt konsept: -legge til en digital regelbok som verktøy i fagrommet til Multi (matematikk fagbok) -utgangspunkt i den tradisjonelle boka; matematiske formler, forklaringer og eksempler -elevene skal få tak i regler underveis mens de jobber digitalt med oppgaver

Vi tok med oss den nyeste prototypen til en mattelærer for 7. klasse. Hun hadde jobbet mye med digitale tjenester, da også Gyldendal sitt skolestudio. Vi fikk gode tilbakemeldinger av både henne og elevene.

Vi satt også igjen med mye bra tilbakemeldinger, som bygget opp under hypotesen vår. En lett tilgjengelig regelbok oppfordrer til selvstendig problemløsning, i forhold til den gamle boka som fort blir tiltak og bla igjennom. Eleven vil da oppleve en følelse av mestring. En kan da senke skuldrene til den allerede stressede læreren som prøver å hjelpe alle med hånda oppe

Videre ser vi for oss at vi kan jobbe med å implementere flere interaktive elementer i regelboken. Da særlig for elever med lese og skrive vansker. Vi ser også for oss at det kan være en mulighet for en fysisk versjon av regelboken. Denne kan være for de elevene som ikke vil være for mye på skjerm, for foreldrene osv.. I tillegg ser vi for oss at vi kan jobbe med å utvikle “min egen regelbok” Denne kan man skrive inn notater, regler og lagre elementer man finner nyttig. personalisere, gjøre den mer personlig og forståelig for enkelt individene. Vi lærer alle på ulike måter.

Regelboka

Når vi skulle presentere prosjektet vårt måtte vi forklare hva en regelbok egentlig er.

En regelbok er en bok eller et hefte som inneholder alle di formlene du skal kunne i et fag, eksempelvis matematikk faget. I disse finner man definisjoner, forklaringer og eksempler på ulike matematiske utrykk og emner.

Her er noen eksempler på hva en regelbok kan være: -det kan være regler bakerst i matteboka -du har den typiske gamle skriveboka som har blitt omgjort til en egen regelbok, med mange sider, mye tekst og uforståelig håndskrift -hefter du har fått av læreren De ulike variantene av regelbøkene kan være vanskelig å se tilbake i, ikke så lett å forstå eller finne frem i.

Vi valgte å jobbe med 7. klasse og fokusere på egenarbeid i hjemmet og i klasserommet. Faget vi jobbet med er matematikk.

Vår endelige hypotese ble: "En digital regelbok for matte i skolestudio vil føre til større læringsutbytte, økt​ motivasjon og selvstendighet for elever i 7. klasse"

Vi snakket også med mattelærere for 7. trinn og noen av hennes elever Der fant vi ut at noen elever har ganske lav selvtillit når det gjelder matte, de er redde for å gjøre feil og støtter seg mye på læreren, for å forsikre seg om at de har gjort det riktig. De trenger mye hjelp og ofte må de vente en lang stund for å få hjelp av læreren.

Vi så også på hvordan fagrommet ser ut i dag i forhold til vår prototype med regelboken. Når man skriver inn noe i oppgaven får man ingen tilbakemelding om det er riktig eller galt svar man har skrevet inn og man får heller ikke vite hvordan man ligger an i faget. Du får en bekreftelse på at oppgaven er gjort, men ikke om du har forstått den.

Vi utarbeidet forslag til interaktive elementer vi kunne legge til i regelboken. På disse kan en trykke på de og få opp eksempelvis brøk, desimaltall og prosent. I tillegg til disse la vi til eksempel oppgaver med oppgave tekst, forklaring, utregning og svar.

Vi begynte også å se på det å legge inn forklarings videoer til oppgavene.

Deretter satte vi sammen disse elementene i regelboken. Når man trykker på det ikonet for regelboken øverst til høyre hjørne som tidligere forklart vil da denne siden komme opp ved siden av oppgaven man jobber på. Man kan bla seg nedover for å finne de ulike metodene for hjelp.

Iterasjon, iterasjon og iterasjon..

Det var i denne delen etter mange brukertestester, itereringer, skisser og forslag at vi begynte å se mere inn på å velge en mere konkret ide vi ville jobbe med. Vi så litt på det forrige tankekartet vi utarbeidet og tok et hardt valg om at vi ville jobbe videre med en ny ide, og denne var en regelbok. Grunnen til at vi gikk over til denne og ikke hjelp ideene våre er fordi at den omfavnet for mange elementer og ble for omfattende. Vi trengte å snevre oss inn mere.

Vi startet å skisse ut ulike ideer til hvordan en digital regelbok kunne se ut. Dette etter spørsmålsrunder mel lærere og elever og etter innblikk i hvordan en klasse har timen sin i dag og hvordan de jobber.

Deretter lagde vi en enkel prototype i figma der vi satte inn hovedfunksjoner som vi ville teste i en brukertest. Dette var blant annet en egen plass der regelboken var under kapitlene. Fra her kunne man trykke seg inn for å komme til regelboken med alle kapitlene i faget. Vi testet også ut hvor vi kunne plassere regelboken underveis når elevene jobbet digitalt i en oppgave. Vi plasserte den øverst i høyre hjørne. Plasseringen var god og den var lett synlig, alle skjønte hva den betydde raskt. Vi fikk tilbakemelding om at den kanskje kunne riste når man sto fast eller brukte lang tid på en oppgave.

I selve regelbok kapittel sidene fikk vi høre at pilene frem og tilbake var lite tydelige når det kom til hvor de førte. Vi måtte også fikse slit at kapitlene i boken matchet kapitlene i temaene på nettet.

Det var nå igjen tid for å skisse videre på prototypen. Her så vi mere på hvordan regelboken kunne se ut inn i en oppgave og flere funksjoner vi kunne legge til.

Brukertesting:

Vi utførte brukertester av digitale prototyper vi hadde lagd ut i fra skissene og ideene våre. Ut i fra disse fikk vi tilbakemelding om at boksene ga mening og var forståelige. På fagboksene fikk vi høre at det var fint at fagene var sortert i egne farger og klosser. Det var lett å finne frem til det faget man skulle ha. Vi fikk også tilbakemelding og å kanskje legge til en funksjon med anonym hjelp. Det er ikke alltid at elevene tør å spørre om hjelp, både direkte alene til læreren og felles i klasserommet. Ingen spørsmål er dumme, men frykten kan komme foran. Kanskje flere elever vil spørre om hjelp hvis spørsmålene kan settes til anonyme?

Denne uken skulle vi se videre og revidere skop, iterere på hypotesen, skissere og kjøre prototyper og brukertester.

Fra tilbakemeldinger og funn fra den forrige uken hadde vi bestemt oss for å gå videre med på jobbe på ideene "elev til elev" og "elev til lærer". Disse skulle være hjelpekanaler som tilgjengeliggjorde hjelp på en bedre måte.

Vi startet med å undersøke hvilke måter man kunne få hjelp på i dagens hjelpemidler. Vi fant eksempelvis digitale chat kanaler mellom elev og lærer, videoer og bilder som hjelpemidler.

Ut i fra dette kom vi frem til disse funnene:

Det er ingen hjelpekanaler som tilbyr en funksjon der elever kan hjelpe hverandre.

Sider som Teams, moodle og its learning har "lag en kanal" funksjon der man kan spørre direkte spørsmål eller setninger i en gruppe.

De fleste sidene er vanskelige å finne frem i

Det er ingen tydelige områder der man kan få hjelp eller spørre om hjelp, det vanlige er direkte chat til en lærer.

De bruker sykt mye digital læring. Noen fag på mellomtrinnet går kun digitalt. (ulikt fra skole til skole)​

Lite / ingen samarbeidsoppgaver digitalt​

Ingen løsninger for oppfølging på digitale plattformer for foreldre når det gjelder progresjon, både for skolearbeid og lekser​

Kronglete systemer for læreren for å se den enkelte elevens arbeid og progresjon på de digitale plattformene.​

Det er ikke ofte de kombinerer de digitale programmene med fysisk arbeid.

Fra funnene begynte vi å utarbeide og generere videre på ideene våre. Vi videreutviklet ideer fra elev til elev ideen og ville ta inspirasjon fra Salaby.

Underveis ble det gjort mange iterasjoner på hypotesen og her er to av de vi var innom:

"Vil vil senke lærernes skuldre ved å utvide det digitale nettverket elevene har seg i mellom og for foreldrene hjemme"

"For å senke lærerens skuldre vil vi tilgjengeliggjøre hjelp for elevene ved bruk av digitale kanaler og samarbeid"

Skisser og prototyper:

Vi startet å skisse ut ideer til hvordan løsningen vår kunne se ut og tok utgangspunkt i Salaby sitt design og skisserte ut i fra dette. Vi tenkte ut at det kunne være mulig å legge til funksjoner i deres eksisterende systemer som:

en spør lærer om hjelp knapp

et fellesforum for lærere og elever for chat

en egen kanal for hjelp

en funksjon der elever ble delt inn i grupper for å hjelpe hverandre

Vi tenkte også ut andre funksjoner som vi kunne implementere i løsningen vår:

I dette prosjektet skulle vi arbeide i grupper på tre og designe interaktive læringsressurser for elever i grunnskolen eller i videregående. Prosjektet skulle utvikles med flere iterasjoner, gjennom testing og prototyping. Resultatet av prosjektet skulle være en interaktiv prototype med formål om økt læringsutbytte gjennom gode opplevelser. Samarbeidspartneren for prosjektet er Gyldendal.

I starten av prosjektet begynte vi med å skope ned og se på de eksisterende løsningegne som fantes på nett og analogt i dag. Vi så spesielt på fagene musikk og faget engelsk innen de teoretiske fagene. Vi satte oss inn i underveisvurdering, kompetansemål, oppgaveløsninger, formater og læringsplattformer.

Vi bestemte oss tidlig i prosjektet for hvilket fokusområde vi ville jobbe med, deres fag og læringsmodus. Vi ville fokusere på 5-7 klasse innen musikk, med tavle undervisning, klasse aktiviteter og prosjektarbeid i grupper. Fagområdene vi fant interessante var:

- Romlighet og fysiske elementer: minske avstand mellom teori og praksis (eksperimenter, simulering, praktiske eksempler på teori, ..)

- Komplisert og tverrfaglig tematikk. Multimodal og tverrfaglig språk-undervisning

- Samspill og kombinasjon av digitale og fysiske gjenstander / grensesnitt (Konkreter, lærebok, kladdebok, verktøy som f.eks. en linjal ...)

Etter en del frem og tilbake, ulike beslutninger og en hyppig prosess bestemte vi oss deretter for å jobbe videre innen crowd sourcing og samarbeid og motivasjon. Innen 5 - 7 klasse ville vi jobbe for lærerne, foresatte og elevene. Hovedområdet vårt skulle nå være generelle teoretiske fag og ikke lengre musikk eller engelsk. Vi ville jobbe med tavleundervisning, individuelt arbeid i klasserom og prosjektarbeid i grupper.

Den første uken skulle vi komme opp med en del ideer for å komme i gang. Vi hadde til sammen 10 små ideer og valgte å få frem noen av de litt mere. Disse var eksempelvis et kontrollrom for foreldre, kontrollrom for læreren, elev til elev hjelp, elev til lærer hjelp eller et hjelpemiddel for undervisning fra tavle til skjerm.

Funn fra research og innsikt:

Under research og innsiktsfasen gjennomførte vi ulike undersøkelser, spørsmålsrunder, søkte etter informasjon og lignende.

De bruker mye digital læring. Noen fag på mellomtrinnet går kun digitalt. (ulikt fra skole til skole)​

Lite / ingen samarbeidsoppgaver digitalt​

Ingen løsninger for oppfølging på digitale plattformer for foreldre når det gjelder progresjon, både for skolearbeid og lekser​

Kronglete systemer for læreren for å se den enkelte elevens arbeid og progresjon på de digitale plattformene.​

Det er ikke ofte de kombinerer de digitale programmene med fysisk arbeid.​

Prosjekt hypotese:

Ut i fra alle ideene, innsikten og research kom vi frem til en hypotese for det vi ville jobbe med.

"Vil vil senke lærernes skuldre ved å utvide det digitale nettverket elevene har seg i mellom og for foreldrene hjemme".

I denne oppgaven skulle vi forstå data materiale og kunne lese dette. Vi skulle kunne organisere, strukturere og presentere innholdet på et meningsfull måte.

I et gruppearbeid med en annen fra klassen utforsket vi NASA sine APIs. Vi valgte å se mere på Asteroids - NeoWs (Near Earth Object Web Service). Denne APIen viser asteroiders avstand til jorda, deres diameter og når informasjonen ble hentet.

Forklaring fra NASA: «NeoWs (Near Earth Object Web Service) is a RESTful web service for near earth Asteroid information. With NeoWs a user can: search for Asteroids based on their closest approach date to Earth, lookup a specific Asteroid with its NASA JPL small body id, as well as browse the overall data-set». https://api.nasa.gov/

Vi startet med å forstå og samle inn informasjon fra siden. Markert er all informasjonen og kategoriene vi fant som vi ville jobbe videre med.

Ut i fra informasjonen lagde vi et «stationary ambient display».

Vi skisset ut ulike ideer til hvordan siden vår kunne se ut med informasjonen vi hadde funnet fra NASA sin API.

Vi fant ut at vi ville inkludere en informasjonsbar med dato og når informasjonen oppdateres. Midt på siden er jordkloden midstilt. Asteroider dukker opp rundt jordkloden. Posisjonen og formene til disse er bestemt fra avstanden til jorden og størrelsen til asteroiden. Ved å ta en musepeker over en asteroide, dukker info opp. Informasjonen inkluderer navnet til asteroiden, diameteren, hvilken "body" den går rundt og avstanden til jordkloden.

Link til nettsiden:

Vi brukte programmet Atom i denne oppgaven. Vi startet med å lære oss å kode i html og css. I starten var koding litt utfordrende, men det var interresant å lære om og jeg har lært masse!

Underveis gikk det meste som planlagt. Det jeg skulle ha fikset på med litt mere tid er størrelsen på planetene når de stilles opp i riktig rekkefølge i solsystemet.

-Tell us something interesting about space!

I denne oppgaven skulle vi fortelle noe interresant om verdensrommet.

Fra oppgavetekst: «Pick a story, a feat, a quote, an anecdote, a saying, an idiom, a metaphor, a joke, riddle, poem, haiku, song lyrics, scientific models, relations, statistics, or some other piece of information, and convey it as a website.

Communicate your choice into a compelling interactive story using appropriate user input, text formatting, lay-out, pacing, colors, animation, etc. to richen the user interaction and experience».

Informasjonen jeg valgte å formidle var om verdensrommet og solsystemet. Dette ble formidlet med bruker-innspill, tekst formatering, oppsett, farger og animasjon.

Resultatet av oppgaven ble en informativ nettside om verdensrommet og solsystemet. Nettsiden fungerer som et klikkbart verdensrom med tekst, bilder og informasjon. Du starter i verdensrommet og trykker på en rakett for å fly videre til solsystemet. I solsystemet får du listet opp planetene med bilder og tekst i riktig rekkefølge. Planetene er satt inn som animasjoner og gjøres større når man tar musepekeren på de. Tekst ligger ved siden av planetene med informasjon om de.

Når du har lest deg opp på solsystemet kan du trykke deg videre for å se planetene i rekke. Her flyter de rundt i verdensrommet med bevegende stjerner rundt seg. Når du er ferdig her kan du velte om du vil bli tatt tilbake til informasjonssiden om solsystemet eller om du vil fly tilbake med raketten til verdensrommet. Gjennom hele opplevelsen har du det mørke verdensrommet fullt av stjerner som bevegelige deler. Dette for å virkelig ta deg inn i opplevelsen og følelsen av verdensrommet og solsystemet.

Link til nettsiden: https://verdensrommetogsolsystemet.netlify.app/index.html

Ferdig prototype:

Figma fil med alle prototype connections: 

Link til figma fil: 

I denne delen av prosjektet skulle vi samarbeide i grupper på to og sette sammen konseptene våre til en samlet løsning.

Skop:

Vi fant ut at eventet vi ville designe for er artistene og deres musikk i form av en digital plattform. Måten vi ville gjøre dette på, var å få frem musikken ved å designe for både artistene og det digitale publikummet, med hovedfokus på nykommede artister. ​

Når det kom til hvor tett vi ville jobbe på det eksisterende Vier. Live systemet ønsket vi å introdusere et nytt konsept. Tjenesten i sin helhet skulle være integrert i Vier. Live sitt nåværende tilbud i form av en app, da majoriteten bruker applikasjoner på mobilen og det er en lavterskel for å laste opp samt streame av publikum. ​

Nøkkelfunn:

I våre nøkkelfunn fra tidligere innsikt og research fant vi ut at det er lite filtreringsmuligheter i Vier. Live sitt nåværende tilbud. Hovedfokuset deres er streaming av mer eller mindre kjente artister, både med kommende og tidligere events. Under streamene hadde vi også sett at det er lite muligheter til kommunikasjon og samhold. Vi hadde også sett at tjenesten har et stort potensiale for å utvide sitt tilbud innen musikk og for å nå ut til et større publikum.    ​

Våre konsepter:

Vi var nå kommet til den delen i prosjektet der vi skulle sette sammen våre to konsepter til et konsept. Vi fant ut at vi ville ta med hvordan man kan bruke reaksjoner under streams og etter. Vi ville også ta med og se på hvordan det man liker og ikke liker kan påvirke hva andre ser. Ellers så vi det også interessant å inkludere en funksjon der Vier.ive kan få informasjon ut i fra brukerne og artistene, som de kan bruke til å filtrere og sortere det de får inn til det de skal sende ut.

Brukertesting:

I denne oppgaven skulle vi designe et grensesnitt for live arrangementer for samarbeidspartneren Vier.Live. Vi skulle designe opp mot en mindre del av en større applikasjon og ha fokus på relevans, flyt, brukervennlighet og engasjement. Fremtidens arrangementer blir mer og mer digitale eller hybride. Hvordan vil disse funke og hvordan vil de se ut?

Scope:

I starten av prosessen fant jeg ut at jeg ville ta i bruk eventet live stream for en konsert. Metoden for dette skulle være digitalt med et digitalt publikum. Fra de eksisterende Vier.Live elementene ville jeg ta i bruk live chat funksjonen de har på live sendingene sine.

I mitt prosjekt ville jeg jobbe med tilbakemelding og reaksjoner underveis og etter konsert streamen. Grunnen til at jeg ville jobbe med dette er fordi kommunikasjon og samhold under konsertene er viktig. Måten jeg skulle gjøre dette på var ved å ta inspirasjon fra Spotify Wrapped.

Forklaring av skisser: 

Underveis i streamen vil det være en livechat der man kan chatte med andre og en reaksjon funksjon der man kan reagere på sangene med ulike reaksjoner. Chatten og reaksjonene vil vises som fullskjerm på mobilen, mens streamen er tenkt å castes til en skjerm. Etter streamen vil det komme et sammendrag av konserten. Dette er som vist i skissene eks. mest aktive folk, mest reaksjoner på en sang, en liste over alle sanger som ble fremført, høyest aktivitet under streamen og din/alles aktivitet.

Digital prototype: 

Under livestreamen vil det dukke opp to skjermer på mobilen der du kan chatte og gi rekasjoner/emojis på sangene som spilles. Selve livestreamen vil vises på enten tv-skjermen eller mobilen. Når man trykker på en reaksjon, skal den enten dukke opp i større format på skjermen eller x antall av den trykte reaksjonen boble oppover skjermen.

Etter livestreamen vil det komme sider med sammendrag av konserten. Den ene siden er alle sangene som er fremført. Trykker man på en sang vil man komme til en ny side som viser eks. hvor mange som hørte på den, antall gitte reaksjoner og kommentarer. Det kan også vise den mest aktive personen under en sang.

Jeg jobbet også med å lage en siden med et sammendrag av alle reaksjonene og kommentarene av hele streamen. 

Link til figma: 

I starten av oppgaven fikk vi innføring og informasjon om grunnleggende koding. Målet med oppgaven var å komponere musikk ved bruk av Micro:bits og andre elementer vi kunne finne rundt oss.

I et kort tidsrom testet vi ut ulike funksjoner og måter man kunne lage musikk med Micro:bitene. Etter en prosess med dette gikk jeg og gruppen min videre med ideen om at vi skulle lage et DJ-miksebord. Dette inneholdt plager og «record scratching» for funksjonene.

Underveis i prosjektet møtte vi på ulike utfordringer. En av disse var å få til en god rytme. Vi ville at rytmen skulle endre seg og mikses om når man roterte med platene på miksebordet. Vi hadde flere interaksjoner for å finne ut hva som funket best og vi endte oppad kompassretning og akselerasjon.

For musikken prøvde flere forskjellige toner og melodier som skulle funke sammen med funksjonene våre. Utfordringen med dette var å få de til å høre bra ut, siden vi ville ha tonene og melodiene inn som variabler og konstanter i kompassretningen.

Senere i prosessen prøvde vi oss på å koble ooo micro-bitene sammen med radiosignaler og koblinger opp til høytalere. Selv om det ikke ble satt inn i prosjektet, fikk vi lært en del om det.

Som oppsummering ble ikke det ferdige produktet ble ikke helt som planlagt, både med nye tilpasninger og deler som ikke ble med. Under prosjektet fikk vi en god læringskurve med mye testing og eksperimentering.

I starten av prosjektet valgte vi raskt et spill vi ønsket å jobbe videre med. Vi endte opp med spillet «Run».

Vi startet med å gjøres oss kjent med I-Pacen og teste ut selve spillets funksjoner. Gjennom prosessen var vi innom flere måter man kunne styre spillet. Etter litt testing endte vi opp med at vi kunne bruke en DJ-kontroller. Dette testet vi ut ved å bruke papp tallerkener. Etter en vellykket test av tallerknene fikk vi tak i vinyl plater som skulle brukes som kontrollere.

Neste steg var en fungerende prototype. Vi fant ut at vi ville gå videre med en versjon der man kunne spille to samtidig. Dette var fordi to personer sammen lettere kunne kontrollere alle funksjonene.

Vi utførte brukertester der vi fant ut at vi skulle gjøre kontrollerne mere tydelige. Dette gjorde vi ved å markere når de var aktive. Vi la også til et headsett som man måtte ha på seg for at hoppingen skulle fungere.