Maria GL Design

Følg vårens prosjekt i tjenestedesign her:

Den første brief’en dette semesteret var ment til å gi en gøyal introduksjon til interaksjonsdesign. I denne brief’en var oppgaven å lage en Vending Machine i fysisk form med «Wizard of Oz»-metoden. Utfordringen var å lage en Vending Machine som var interessant eller som begeistret, var gøyal eller rar hvis man ønsket det.

Jeg var ikke tilstede den første uka av studiet og har derfor måtte gjøre min egen variant av brief’en nå helt på slutten av semesteret. For oss som ikke var tilstede denne uka kunne vi lage vår egen variant av en Vending Machine i Miro. Jeg har tatt meg friheten til å lage min Vending Machine i Figma da jeg syntes det var mer hensiktsmessig for å kunne lage en Vending Machine som andre kunne teste ut!

Min enkle idé heter; Coffee BEan. Fortell maskinen hvilken smak du har når du velger kaffe, så vil den kunne fortelle deg hvem du er!

NB! I den digitale prototypen har jeg benyttet meg av en hel haug bilder hentet rett fra nettet som jeg ikke har rettigheter til.

Den digitale prototypen ble testet ut av familien, med god respons. Ikke noe revolusjonerende arbeid her, men da er i allefall siste brief for semesteret i boks!

Klikkbar Vending Machine finner du her:

I denne brief'en fikk vi oppgave å observere hvordan folk rundt oss bruker interaksjonsdesign i hverdagen, for så å lage en tegneserie om dette. Jeg har laget en liten tegneserie om en opplevelse jeg ofte har når jeg treffer venninner. Når vi sitter rundt bordet hjemme, er ute på tur, mens vi er på en event eller på kaféen - plutselig dukker mobilen opp og øyeblikkene skal dokumenteres. Dette er jo i utgangspunktet veldig hyggelig, utenom at det virker som om alle andre vet akkurat hvilken respons som er forventet i den gitte situasjonen, utenom meg...

I fire uker har vi jobbet med å finne en ny løsning for implementering i Gyldendals digitale læringsplattform; Skolestudio. Vi har jobbet frem en løsning som vi har kalt; Gyldendal Kilder, som omhandler to nye funksjoner til å inngå i de såkalte «fagrommene» i Skolestudio.

Gjennom innsiktsfasen av dette prosjektet så vi at kilder er viktige i læreplanen og inngår som kjernelementer for kompetansemål i samfunnsfag for 8.-10. klasse som er alderstrinnet vi har tatt utgangspunkt i for dette prosjektet. I tillegg er fordypning et viktig stikkord i Fagfornyelsen 2020 hvor man ønsker å knytte undervisningen opp mot temaer som er relevante for elevenes hverdag hvor man ønsker å vekke nysgjerrighet hos eleven og gi mulighet for at eleven sammen med klassen kan fordype seg i temaer de engasjerer seg i.

Selv om kildehenvisning og kildekritikk er viktig i læreplanen er det lite kildehenvisning i dagens løsning i Skolestudio. Det er noen få hyperlenker i fagtekstene og noen egne fagrom med henvising til mer info med en påfølgende liste med hyperlenker (ref. «Hvor kan du få mer informasjon?» i fagrommet; «Rus og rusmidler» i samfunnsfag 8.-10. trinn). Da vi besøkte Gyldendal og kom i prat med noen ansatte der fikk vi vite at det ikke jobbes aktivt med kildehenvisning i Skolestudio, og vi syns derfor at det både er hensiktsmessig og interessant å komme med en løsning for dette. I samtale med elev i 8. klasse fikk vi vite at det kan være vanskelig å finne pålitelige kilder i et utømmelig internett. Læreren vi har pratet med savner også kilder i Skolestudio. Ofte bruker klassen kortere tid i et fagrom enn det som er beregnet i Skolestudio, og da velger læreren å sende ut lenker til flere kilder via Airdrop, noe som er lite praktisk da lenkene ikke samles noe sted.

I løsningen vår ønsker vi å implementere to nye funksjoner til Gyldendal sin eksisterende læringsplattformer kalt; «Henvisningskilder» og «Fordypning og Diskusjon».

Ved den første funksjonen kalt; Henvisningskilder vil det være mulig å skru av/på funksjonen ved hvert avsnitt i fagteksten i fagrommet. Med denne funksjonen vil det være mulig for eleven å finne ut av hvilke kilder fagteksten er hentet fra og disse vil være klikkbare hvor det er mulig, noe som bidrar til at fagteksten fremstår som mer troverdig og slik at eleven selv kan være kildekritisk i møte med teksten. I tillegg tenker vi at dette vil gi tilgang til flere kilder som eleven kan se nærmere på og evt. fordype seg i hvis det skulle være noe i teksten som vekket nysgjerrighet og interesse hos eleven. Eleven vil her få tilgang på pålitelige kilder som kan brukes i eget arbeid også på et senere tidspunkt.

Funksjonen Fordypning og Diskusjon er lagt til i den høyre sidebaren i grensesnittet til fagrommet. Her vil Gyldendal kunne legge til supplerende kilder til fagstoffet i fagrommet. Ved at dette er lagt til utenfor selve fagteksten mener vi at det vil være mulig for Gyldendal å legge til kilder som ikke nødvendigvis er nok pålitelige til å brukes som henvisningskilder i fagteksten, men som vil være interessante for å gi et bredere bilde av temaet i fagrommet. Vi har valgt å legge disse supplerende kildene inn i grensesnittet som flippkort slik at ved å klikke på kilden ser man TONE-vurderingen til kilden før man kan trykke seg videre til kilden. Vi har også lagt til et OBS!-tegn som kan legges til kilder som er særlig upålitelige. Med dette kan altså Gyldendal legge til supplerende kilder som viser flere sider av en sak hvor elevene selv må være kritiske og vurdere det som leses. Vi har valgt at disse supplerende kildene sorteres under fanene; «Kjør debatt» og «Fordypning». Førstnevnte er ment til å brukes til diskusjon i klassen, mens vi tenker at sistnevnte kan passe til fordypning tilknyttet oppgaveskriving eller gruppeprosjekt.

På lærersiden i fagrommet har vi i tillegg lagt til en funksjon hvor læreren kan legge til flere supplerende lenker slik at læreren vil slippe å måtte bruke Airdrop eller lignende for å dele lenker. I tillegg vil nå de supplerende kildene læreren har lagt til bli liggende på det gitte fagrommet permanent, noe som gir eleven mulighet til å ha kontroll over supplerende kilder til senere bruk. Læreren vil også kunne dra kilder fra sidebaren i grensesnittet inn i fagtekster under egenvalgte avsnitt hvor læreren ønsker at elevene skal lese en spesifikk kilde.

Under ses den siste digitale prototypen laget i Figma.

Vi tror at vi gjennom løsningsforslaget vår svarer på hypotesen; «Vi tror at ved å bruke kilder aktivt i Skolestudio vil elever få en bredere forståelse av kildebruk, og bli tryggere på å bruke disse i fordypning og diskusjon.» ved å gi eleven og læreren flere muligheter til å interagere med fagrommet i bruk av både direkte kildehenvisning og ved å bli introdusert til flere typer supplerende kilder. Vi tror at ved at eleven i 8. klasse blir eksponert for kilder gjennomgående i Skolestudio vil eleven bli mer bevisst om kildekritikk. I tillegg tror vi at løsningen bidrar til at fagrommene blir mer dynamiske med flere muligheter for diskusjon i klasseromsundervisningen og videre fordypning utfra temaer som engasjerer den enkelte elev.

Klikkbar prototype og presentasjon finnes her:

Den siste uka av prosjektet har vi jobbet videre med å tydeliggjøre hensikten med funksjonene vi ønsker å implementere i Skolestudio, det grafiske uttrykket til disse funksjonene og å jobbe frem en bedre presentasjon av den siste løsningen vår.

Vi begynte uka med å iterere på hypotesen vår. Under ses siste hypotese og utgangspunktet for den siste løsningen.

Videre jobbet vi med å finjustere det grafiske uttrykket og flyten i bruken av de såkalte henvisningskildene. Under ses den siste grafiske iterasjonen vi gjorde, og i tillegg kuttet vi ned antall tastetrykk for løsningen og la til trykkbar kildehenvisninger i prototypen etter tilbakemelding fra lærer.

Det andre vi tok tak i var å iterere de såkalte «fordypningskildene». Først så vi nærmere på hvordan å tydeliggjøre forskjellen mellom disse supplerende kildene i forhold til henvisningskildene ved å endre det grafiske uttrykket. I samtale med lærerkontakten vår fikk vi innspill på å gjøre disse supplerende kildene til flippkort ettersom dette var noe hun tidligere hadde sett var populært hos hennes elever.

Gjennom brukertest med lærer fikk vi også tilbakemeldinger om at det ikke var helt lett å forstå at fordypningskildene ikke var det samme som henvisningskildene, og derfor kom vi frem til at det var hensiktsmessig å heller kalle denne funksjonen i grensesnittet for «Fordypning og diskusjon». Videre la vi til en distinksjon mellom om disse supplerende kildene var ment til fordypning eller diskusjon ved å navngi de under kategoriene; «fordypning» og «kjør debatt». Vi la også her til klikkbare linker i prototypen.

Når vi så hadde utformet den supplerende kildeformen; «kjør debatt» så vi her en mulighet for å legge til en ekstra fane i toppen av «kortet» hvor man kunne ha lagt til en ekstra side med spørsmål til diskusjon. Etter samtale i gruppa kom vi frem til at dette ville være for tidkrevende å implementere i løsningen vår for dette prosjektet, men vi tenker at dette er noe som kunne ha blitt videreutviklet på et senere tidspunkt i løsningen.

Videre så vi nærmere på TONE-vurderingen tilknyttet de supplerende kildene. Vi gjorde flere iterasjoner, og frem til at det var tilstrekkelig å legge ved et OBS!-tegn (i stedet for varseltegn eller trafikklys) på kildene som elevene bør være ekstra OBS! overfor, og ikke alle kildene.

Etter å ha iterert både skope’et, hypotesen og problemstillingen for prosjektet gikk vi tilbake til skisseblokka og skisset videre på løsninger for kildehenvisninger i Gyldendals digitale læringsplattform. Vi kom frem til at vi ønsket å ha én funksjon som viser til direkte kildehenvisninger i fagteksten i fagrommet, og én funksjon som omhandler supplerende kilder som tilhører fagrommet som lærer kan legge til i undervisningen, og som elevene kan jobbe med i fordypning og som kan brukes til diskusjon i klassen.

Vi så nærmere på hvordan man jobber med kildekritikk i Skolestudio og pensum, og kom over en vurdering av kilder kalt «TONE» som vi syntes det var interessant å implementere i løsningen vår. Tanken vår er at supplerende kilder tilknyttet et fagrom vil bidra til at fagrommet blir mer dynamisk og bidra til flere muligheter for fordypning og diskusjon i klassen. Hypotesen vår er at ved at disse kildene kan rangeres med en TONE-vurderingen så vil det være mulig for både Gyldendal og lærer å legge til kilder som ikke nødvendigvis er helt gyldige, men som kan brukes til refleksjon og diskusjon.

Etter å ha skisset mer på løsningen gikk vi over til å lage en prototype i Figma som vi tok med til brukertester med medstudenter og lærerkontakten vår.

Vi testet særlig ut flere løsninger for de supplerende kildene; i fane til høyre i grensesnittet, på toppen av siden i fagrommet, inni teksten og ulike utseende på elementene. Vi var særlig interessert i å finne ut av hvordan å gi disse et utseende som gjorde de interessante nok slik at elever ville se på dem.

*Supplerende kilder på toppen av fagrom.

*Supplerende kilder under avsnitt i tekst.

*Kildehenvisning i tekst i fagrom.

De viktigste tilbakemeldingene vi fikk var behovet for å tydeliggjøre forskjellen mellom de to typene av kilder vi ønsker å implementere. Vi fikk tilbakemeldinger om at det gav mening å ha de supplerende kildene i fanen til høyre i grensesnittet. Det var også bedre respons på å ha de supplerende kildene liggende inne i teksten i fagrommet mellom avsnittene enn å ha disse liggende i toppen av siden. Derimot var første utkast på utseende for likt i uttrykk som resten av teksten i fagrommet slik at brukerne ikke skjønte at disse var supplerende kilder og ikke direkte kildehenvisninger til teksten. Noen gav også tilbakemeldinger på at vi hadde utformet de supplerende kildene for likt annonser i aviser. Vi jobbet dermed videre med å tydeliggjøre forskjellen i utformingen mellom såkalte «henvisningskilder» og «fordypningskilder» i fagrommet.

Utfra tilbakemeldingene vi hadde fått fra lærer, medstudenter og brukere kom vi frem til at det ville bli en stor oppgave å iterere videre på løsningene for tverrfaglige koblinger i Skolestudio med tidsbegrensningen for dette prosjektet. Da vi også hadde fått tydelige tilbakemeldinger fra både elev og lærer om at det er behov for en løsning for kilder i Skolestudio valgte vi å gå videre med å dette.

De viktigste tilbakemeldingene vi tok med oss videre fra samtale med elev og lærer om kildebruk ses under.

Etter tilbakemeldinger så vi også behovet for å tydeliggjøre skopet vårt og særlig den konkrete situasjonen vi ser for oss at løsningen skal brukes i. Vi kom frem til at det var mer hensiktsmessig å knytte løsningen vår opp mot samfunnsfag, da det her er mer rom for et mangfold av kilder enn i naturfag og det er et mer konkret behov for refleksjon rundt kildebruk. Under ses hovedinnsikten vi har tatt utgangspunkt i og fokusområdet for prosjektet sammen med iterert skope.

Etter tilbakemeldinger så vi også behovet for å iterere både hypotesen og problemstillingen vår for å spisse inn oppgaven, og for å ha et tydeligere behov hos eleven å imøtekomme i løsningen vår.

Etter å ha tegnet ut konseptene våre tok vi disse med til brukertest med Jacob som er elev i 8. klasse og Linnea som er lærer i 7. klasse. Vi fikk viktige tilbakemeldinger fra begge på de tre konseptene våre; tverrfaglig, emneknagg og kilder.

Vi fikk særlig tilbakemelding fra Linnea, som vi igjen fikk bekreftet av Kristine Sevik fra Udir, om at tverrfaglighet i hovedsak ikke handler om å lage koblinger mellom fag slik vi hadde sett for oss, men om en helhetlig måte å organisere undervisningen på gjennom de tre områdene for tverrfaglighet. Med denne tilbakemeldingen kom vi frem til at løsningen vår for tverrfaglig kobling ikke sammenfalt tilstrekkelig med synet på tverrfaglighet i Fagfornyelsen.

I presentasjonen av idéene våre for prosjektet fikk vi tydelige tilbakemeldinger på at vi trengte å snevre inn fokusområdet vårt og finne en tydeligere skolesituasjon å knytte idéene våre opp mot. De 10 idéene våre presenterte løsninger i flere retninger, samtidig med at noen av de overlappet. For å gjøre det lettere å ta avgjørelser for veien videre sorterte jeg løsningene inn i tre hovedområder som sett under.

Gjennom samtale i gruppa kom vi frem til at vi syntes det var størst potensiale i å se nærmere på de to områdene som er uthevet i gult da vi ved besøket hos Gyldendal fikk vite at de allerede jobber med løsninger for markeringer og notatbok i Skolestudio, men hvor de ikke jobber aktivt med en løsning for kilder i plattformen og da tverrfaglighet er noe som er helt nytt og som trengs og videreutvikles.

Vi jobbet derfor videre med fordypning og kilder, og tverrfaglige koblinger. Utfra tilbakemeldinger og samtale i gruppa tok vi fatt på en ny runde med å skisse og iterere for å spisse inn løsningene våre. Vi kom så frem til tre konsepter vi ville jobbe videre med og jobbet frem papirprototyper.

Konsept 1 - Tverrfaglig

Konsept 1 viser en tverrfaglig funksjon i fagrom i Skolestudio som kobler stoffet i fagrom til de tre områdene for tverrfaglighet; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling som inngår i Fagfornyelsen 2020. Tverrfaglig er et eget fagrom i Skolestudio, og idéen handler om å koble stoff fra andre fag og fagrom til dette tverrfaglige fagrommet. Prototypen viser en «tverrfaglig knapp» i teksten i fagrommet som viser hvor innen de tverrfaglige områdene og evt. temaer under disse områdene som teksten kan kobles til. I tillegg så vi for oss en egen tverrfaglig fane i grensesnittet på samme måte som kapitler i fagrommet vises til høyre i grensesnittet. Vi tenkte så at man i denne fanen kunne bli lenket til det tverrfaglige fagrommet og det gjeldene området hvor man ville vise et tankekart som viser de tverrfaglige koblingen knyttet til et tema med påfølgende tekst under.

Konsept 2 - Emneknagg

Konsept 2 omhandler en funksjon for å bidra til tverrfaglig kobling av stoffet på tverrs av fagrommene via tags i fagstoffet. Vi så her for oss en egen fane for «emneknagg» til høyre i grensesnittet likt som fanen for kapitler hvor man ville kunne se tags som hører til i fagtekster i det gitte fagrommet i tillegg til at man ville kunne søke opp tags.

Konsept 3 - Kilder

Konsept 3 viser en funksjon for kildehenvisninger i Skolestudio. Vi så her for oss både en knapp med henvisning til kilder via hyperlenker både i selve teksten i fagrommet og supplerende kilder til teksten i egen fane til høyre i grensesnittet. I tillegg så vi for oss en funksjon hvor læreren ville kunne legge til kilder til det gitte fagrommet og dra ønskede kilder inn i fagteksten.

Under ses de 10 skissene av idéene som vi presenterte til første gjennomgang med lærer og medstudenter i dette prosjektet om digitale læringsressurser tilknyttet Gyldendal.

Når skope, hypotese og problemstilling var valgt begynte vi å skisse ut idéer for å finne nye løsninger. Innledningsvis syntes vi det var spennende å jobbe videre med løsningen; Smartbok (digital lærebok i PDF-format) som finnes i Gyldendals digitale løsning. Men i samtale med noen fra teamet hos Gyldendal fikk vi vite at denne egentlig ikke jobbes med, og at tanken er at innholdet i Smartbok på sikt skal integreres i de såkalte «fagrommene» i den digitale plattformen Skolestudio. Vi valgte derfor å ta utgangspunkt i at Smartbok er en del av «fagrommene» i arbeidet i dette prosjektet.

Vi hadde i denne fasen av arbeidet i oppgave å komme opp med 10 små eller større idéer å presentere i gjennomgang med lærer og medstudenter. I denne fasen skisset vi i flere faser. Vi jobbet med aktive iterasjoner av idéer ved å skisse hver for oss for så å presentere skissene for hverandre, og hvor vi videre skisset på momenter som hadde kommet frem i forrige gjennomgang som vi syntes var interessante.

I siste brief for dette semesteret har vi fått i oppgave å designe interaktive læringsressurser med Gyldendal som samarbeidspartner.

I innledningsfasen til prosjektet kom jeg, @hakonskorge og @interaktivnohr sammen i gruppe, og vi kom raskt i gang med å reflektere sammen og samle inn informasjon som vi kartla og skisset opp.

Vi begynte først med å reflektere rundt vår egen opplevelse med læringsressurser gjennom vår skolegang. Videre utforsket vi den allerede eksisterende digitale løsningen til Gyldendal, og ved besøk hos Gyldendal fikk vi innsikt i hvordan de arbeider og utvikler sine tjenester i tillegg til at vi fikk stille spørsmål om ting vi hadde lagt merke til i egne undersøkelser. Vi undersøkte også læreplaner via Udir og så særlig nærmere på Fagfornyelsen 2020. Videre tok vi kontakt med to bekjente; Jacob som går i 8. klasse og Linnea som er lærer i 7. klasse for å få bedre innsikt i hvordan de bruker digitale læringsressurser. Utfra deres tilbakemeldinger og egen innsikt identifiserte vi noen områder som vi syntes var særlig interessante.

Videre jobbet vi med å velge fokusområde for prosjektet vårt i tillegg til å skope klassetrinn, fag og læringssmodus for løsningen.

Når skope’et var identifisert arbeidet vi frem en hypotese og problemstilling for å drive prosjektet fremover.

Nettsiden* under er resultatet av arbeidet med ukas brief:

http://objectspassingclosetoearth.netlify.app

*Skalert for mobil. Litt rufsete prototype.

Under ses video som simulerer nettsiden med innhold og valgt data.

Vi fikk gode og konstruktive tilbakemeldinger når vi presenterte prosjektet. Videre kunne vi ha jobbet med å forbedre hva som skjer i ventetiden mellom objektene som «flyr» over skjermen. F.eks kunne vi sett nærmere på nedtelling, kalender etc. Det kunne også ha vært fint å jobbe mer med visualisering av den faktiske avstanden til jordkloden og den faktiske farten til objektene. Jeg tror vi med fordel kunne ha lagt ved en funksjon (link) hvor man kunne ha sett en oversikt over kommende objekter.

Denne uka har jeg jobbet sammen med @ingvildtelnes og @eirasdesign på #Brief 9: Designing for API’s. Vi bestemte oss tidlig for å se nærmere på API’er tilgjengelige på NASA sine nettsider.

Vi fant følgende datasett som vi syntes var spennende og ønsket å se nærmere på:

http://ssd-api.jpl.nasa.gov/cad.api

Dette datasettet handler om objekter, nærmere bestemt kometer og asteroider, som blir overvåket av NASA da de er i bevegelse i nærhet til jorden (mindre enn 7,5 millioner km). Datasettet forteller dato og tidspunkt for når et bestemt, navngitt objekt vil passere jorden med kortest avstand til jorden (au). Man kan også lese med hvilken hastighet (km/s) objektene beveger seg og størrelse på objektene (H=magnitude).

Vi skisset så videre på ulike løsninger for hvordan å formidle disse dataene. Da dataene viser at det hver dag passerer opptil flere objekter i nærhet av jorda kom vi frem til at det ville være interessant å visualisere når disse objektene passerer jorda i «real time». Under ses skisser som beskriver løsningen.

Skisse av Eira

Skisse av Maria

Tidslinjen under viser hvordan vi tenkte oss at den digitale løsningen skulle oppleves av bruker.

Skisse av Ingvild

Vi laget videre en digital prototype med hjelp av HTML/CSS:

Da er en uke med innføring i HTML og CSS over, og jammen har det vært en interessant uke! Det store læringsutbytte fra uka har vært at syntaks er nøkkelen, at google kan hjelpe med de fleste spørsmål om HTML/CSS, og at man kommer langt med å få noen friske øyne til å se sammen med seg for å oppdage hull i koderekker. Ukas brief var å lage en nettside hvor vi skulle fortelle noe interessant om verdensrommet gjennom en fortelling, dikt, gåte, sangtekst etc. Jeg valgte å ta utgangspunkt i en sang som jeg er veldig glad i; This is how we walk on the moon med José González. Følg linken og se resultatet!

Den siste uka i arbeidet med denne brief’en jobbet jeg og @lenelarsenaho videre med hovedidéen om å utforme en ny, såkalt; «øyeblikksfunksjon» i strømmetjenesten til VIERLIVE. Vi jobbet videre utfra den første digitale prototypen som jeg laget i Figma uka før gjennom videre interaksjoner og brukertester.

Etter tilbakemeldinger jobbet vi særlig med å utbedre onboardingen før en stream og forklaringer underveis i streamen for å introdusere den den nye funksjonen. Vi jobbet også videre med å inkorporer idéer fra Lene sitt arbeid fra innsiktsfasen om betydningen av hvordan konsertopplevelser blir til minner man husker og ser tilbake på. Lene jobbet med å lage en tydeligere parallell mellom øyeblikkene fra streamen som blir lagret som videoklipp som kan deles rett etter at streamen er ferdig til at disse øyeblikksvideoene også blir til minner som lagres på profilen, og som man kan se på i etterkant og dele på et senere tidspunkt.

Mot slutten av uka så vi at vi gjerne skulle ha lagt opp til en annen arbeidsflyt gjennom uka, noe som ble en viktig læring fra dette prosjekt som jeg tar med meg videre i nye prosjekt! Vi begynte uka med å fikse og ordne på den første prototypen (detaljer, animasjoner, GIF’er etc.) for deretter å gjøre brukertester. Vi måtte etter dette igjen gjøre store endringer, og var dermed litt for låst i løsningene våre og hadde begrenset med tid til å eksperimentere mer når det gjaldt helhetsopplevelsen av funksjonen vi ville implementere. Nå forstår jeg virkelig viktigheten av å bruke papirskisser, og å gjøre mange brukertester på et tidlig stadie i arbeidet med digitale prototyper før man låser seg til én løsning og går inn i detaljarbeid med grafiske elementer og animasjoner, noe som er veldig tidkrevende.

Til slutt var vi fordi om fornøyde med resultatet! Det har vært veldig kjekt å bli introdusert til Figma, og det har vært spennende å jobbe for VIERLIVE da jeg opplever det som både en tidsaktuell og inspirerende digital tjeneste.

Klikkbar digital prototype kan testes her:

Denne uka har vi jobbet videre med brief’en knyttet til strømmetjenesten VIERLIVE. Etter første innsiktsfase fant jeg ut at jeg ville se nærmere på potensialet i de spesielle øyeblikkene man har under en kulturell opplevelse. Øyeblikkene hvor tiden står stille og man føler seg levende. Minner som man husker i ettertid og som man ønsker å dele med andre. I forrige uke sorterte jeg flere idéer og mulige funksjoner som til slutt resulterte i en siste papirskisse som beskriver en funksjon hvor man kan markere når man har et øyeblikk underveis i live-strømmen, og hvor man kan dele disse øyeblikkene i sosiale medier når strømmen er ferdig. Funksjonen er ment til å engasjere brukeren underveis i en live-strøm og til å dele opplevelser tilknyttet strømmetjenesten i etterkant av en event. Denne uken har jeg arbeidet videre med papirskissen i Figma, og laget første utkast til en digital prototype.