En av oppgavene knyttet til masteren min er "refleksjon knyttet til matkultur og brukeropplevelse".
Å påta seg jobben med å bestemme hva noen skal ha til middag fire dager i uken er en utfordring. Selv om de fleste har et ganske likt utgangspunkt; med en kropp som fungerer sånn og slik og omtrent lik tilgang på butikker og restauranter.
Likevel er dette med mat noe høyst personlig.
I første omgang spiller selvfølgelig allergier inn som et skille mellom hva jeg spiser og hva sidemann velger å spise. Reaksjonene på å spise mat man ikke tåler strekker seg fra svakt ubehag til dødbringende reaksjoner. (I tilknytting til allergier er det også verdt å nevne den kanskje åpenbare begrensningen at vi som mennesker ikke kan dra nytte av alt av flora og fauna som mat.)
Deretter har man religion som en nesten like streng skillemaker, men til tross for dagens mutikulturelle samfunn er dette noe som i stor grad har geografisk tilknytting.
Når vi er inne på geografi spiller også kultur inn på hvilke valg vi gjør i matveien, selv om vi jo er ganske "globaliserte" også i matveien med ulike tilbud og god oversikt over verdens mat på internett og andre media. Kulturer har gjerne sterke mattradisjoner både for hva som smaker godt, hva man bare ikke spiser, hvilken mat som passer til hvilken anledning, og så videre. Trend er et tidsbegrenset underpunkt i denne sammenheng.
Matpreferanser strekker seg også til et individnivå. Man skulle kanskje tro at ettersom vi grovt sett er "like inni", men de fleste vil nok påberope seg nokså individualiserte smaksløker. Dette kan basere seg på en kombinasjon av de overnevnte elementene, men også personlige erfaringer spiller inn her. Både gode og dårlige erfaringer, hva man i den enkelte familie er vokst opp med eller tilfeldigheter på kjøkkenet kan være med å forme hvilke valg vi gjør knyttet til mat.
Så hva skjer når man lar noen andre bestemme over dine egne smaksløker? Vi gjør det jo hver gang vi er på restaurant, men har da gjerne valgt sjanger ut i fra matens opprinnelsesland eller inspirasjonskilde av annen art.
Ja, restauranter bygger gjerne sine konsepter rundt en sjanger, og hvorfor det? Det skaper forutsigbarhet, vekker forventninger og er lettere å selge enn "her har vi mat som smaker godt". Hopper man derimot opp en prisklasse er sjangeren kanskje noe mer vagt, men man bruker virkemidler knyttet til luksus for å selge nettopp setningen "her har vi mat som smaker godt". Man bruker kokkens kompetansenivå, informerer om råvarenes fortreffelighet, pakker det hele inn i en atmosfære som lover å gi deg langt mer enn det du er i stand til å skape på ditt eget kjøkken. Du er kommet til en arena der kokken vet best.
Denne gangen er det derimot du som er kokken, men noen andre hevder fremdeles at de vet best. Er du fortsatt med på den? Du får gjøre ditt beste når det kommer til selve utførelsen, og det får du hjelp til, men går du med på at noen andre påberoper seg det å vite best hva du bør spise i dag?
Hvor mye identitet ligger egentlig i det man spiser? Hva med identiteten i det du spiser mens ingen ser på? Grandiosa er en typisk elsket/hatet rett man kanskje kan trekke frem. Det er neimen ikke noe man skryter av, og det er ingen som ser deg når du spiser den. Proteinshaken du bare må spise rett etter trening, derimot, er et uttrykk for at du tenker sjæl.
Hvor detaljert er du egentlig i dine preferanser? Noen peller paprikaen av Grandiosaen, mens andre lager sin egen pizza. Vet du i det hele tatt hva du vil ha, når du ikke står overfor flere valg? Det snakkes om at det er vanskelig å sørge for et faktisk variert kosthold, og at det vi finner i butikken er ikke reelle valg - det er valg tatt på våre vegne.
Bryr vi oss om det, så lenge vi får velge bort noe?
