Det gylne snitt

Det gylne snitt er et mye brukt komposisjonsprinsipp og er brukt i både foto, film og kunst. Det har vært brukt siden antikken. Man mener at det gylne snitt er tilfredsstillende for øynene, og det er der blikket gjerne faller. Vi kan si at det er en spesiell type asymmetrisk balanse.

Under ser vi at motivet er plassert i det gylne snitt.

Prinsippet går kort sagt ut på at man deler et billedutsnitt i 9 like store deler ved å dele det i 3 både horisontalt og vertikalt. De gylne snittene er de 4 krysningspunktene for linjene, og motivet bør plasseres i et av disse.

Det kan vi se her.

Symmetri

Symmetri kan vi se på bildet under. Om vi deler det vertikalt på midten kan vi se at det er tilnærmet likt på begge sider. Ved å bruke en symmetrisk komposisjon skaper man ro og balanse i bildet.

Vertikal linje

Det finnes ulike typer lys, og fotografering påvirkes av lyset.

Naturlig lys

Naturlig lys er det vi mennesker ikke har skapt. Det kommer fra sola, enten om det er er i form av lyset som skinner gjennom vinduene, eller om det er ute. 

Kunstig lys

Kunstig lys finner vi i mange forskjellige former. Det kan være en lyspære, lysstoffrør osv. Ikke alle de kunstige lystypene har et fullt fargespekter, slik som vi kan se at sola har når en regnbue blir dannet. Utvalget av farger påvirker om lyset har kalde eller varme farger.

Blandingslys

Blandingslys er en blanding av naturlig og kunstig lys. Dette kan være utfordrende å ta bilde i, fordi man kanskje ikke vet helt hva man skal tilpasse til.

Knapp for hvitbalanse

På kameraet finner man en knapp som bestemmer hvitbalanse. Denne er tilpasset forskjellig typer lys, for eksempel direkte sollys, skyet, lysstoffrør osv. Vi kan beskrive hvitbalanse som hvordan noe som er hvitt i et bilde ser ut. Poenget er at noe som er hvitt skal se hvitt ut, ikke blått eller gult osv, med mindre man bruker dette som et bevisst virkemiddel for å sette en stemning.

Blenderen bestemmer hvor mye lys som slipper inn i objektivet. Dette påvirker hvor lyst bildet blir, og dybdeskarpheten. Dybdeskarphet er hvor skarp bakgrunnen i et bilde er. I dette bildet er blenderåpningen stor, og fokuserer på det som er i forgrunnen, altså kvisten. Med denne innstillingen klarer ikke kameraet å fokusere på det som er i både bakgrunnen og forgrunnen, noe som ofte blir brukt som et bevisst virkemiddel i naturfoto som det under, og hvis det er noe forstyrrende i bakgrunnen, som kan være støy og ta fokus vekk fra det som er ment å være blikkfanget.

Det kan også brukes for å fokusere på en liten detalj i bildet.

Lukkertiden bestemmer hvor lenge objektivet skal samle informasjon før man tar selve bildet. En lang lukkertid kan være utfordrende uten et kamerastativ. Dette er fordi bildet kan bli uskarpt ved kun den minste berøring på kameraet.

En annen ting er at hvis man skal ta klare bilder av noe som er i bevegelse, for eksempel en hest på et stevne, eller vann i bevegelse, er det lurt å velge en kort lukkertid. Dette fordi selve motivet beveger seg, og det får samme effekten som når kameraet blir holdt urolig.

ISO er en av tingene som er med og bestemmer hvor lyst et bilde skal bli. Man kan ha en lav ISO på for eksempel 100 eller 200 hvis man fotograferer et sted det er mye lys, men må vurdere å sette den opp hvis det er et sted med lite lys.

Her tok jeg bilde med en ISO på 100. Det er det optimale, fordi jo høyere ISO er, jo mer kornete og uskarpt blir bildet. Man skal altså prøve å bruke en så lav ISO som mulig.

Her er ISO på 400. Fordi jeg var ute og hadde såpass sterkt sollys ble det alt for lyst når jeg satte den opp, men vi begynner etterhvert å se forskjellen i skarpheten på bildet. Blender og lukker gjorde jeg ingenting med for å illustrere forskjellen ISO utgjør på best mulig måte.

Her var ISO-verdien på 800, noe som er forholdsvis høyt. Vi ser for eksempel på nesa til Chelsi, min rolige flinke modell, at det blir mer kornete ved høyere ISO-verdi.

Jeg vil si at jeg har lært en god del i denne prosessen, faktsk mer enn jeg trodde at jeg kom til. 

Først og fremst har jeg lært at jeg ikke må være så til de grader perfeksjonist som jeg har vært tidligere. Det jeg pirker på er det ingen som legger merke til engang, og ting tar bere lenger tid da. Det er kanskje det viktigste jeg har lært siden det gjelder alt jeg gjør, men jeg har også lært mer medierelaterte ting.

Kamerainnstillinger

Jeg skrev i prosjektplanen at jeg ville bli bedre på kamerainstillingene, spesielt iso og lukkertid, men jeg har også lært andre ting. Blant annet har jeg funnet ut at det jeg tidligere trodde var lukker, egentlig var blender... Blenderen bestemmer hvor mye lys som slipper inn, og hvor lyst bildet blir. Det blir logisk nok lysere om mer lys slipper inn. 

Lukkertid bestemmer hvor lang tid kameraet bruker på å ta bildet. Jo lenger lukkertid, jo lenger tid bruker kameraet på å ta bildet, og jo mer informasjon blir lagret i bildet. Om lukkertiden er lang er du avhengig av å holde kameraet veldig stille for å få et klart bilde.

Iso har også med lyset å gjøre. Det bestemmer hvor lyssensitivt kameraet er. Jo høyere ISO-tall, jo mer lyssensitivt blir kameraet, og dermed trenger man mindre lys. Ulempen er at høyt ISO-tall betyr mer støy i bildene.

Takk til søstern’ og denne http://www.nettavisen.no/637082.html for å ha lært meg dette.

Skriving

Arbeid 26. mai

Fikk litt tid til PTF i dag. Den gikk til å bli ferdig med å klippe ut bakgrunnen på bildet av bittene. Ble fornøyd selv om jeg ikke var så nøye som jeg pleier. Fant ut at det ikke spiller noen rolle, for det synes ikke uansett. Jeg skal tross alt ikke ha bildet SÅ stort.

Fikk også tilbakemelding på teksten som jeg skal prøve å rette etter rådene fra Kristin. Hun sa at jeg er gjennomgående god til å forklare, og stort sett har tilpasset den til målgruppa, men noen steder har jeg glemt meg og brukt litt vanskelige ord. Jeg må også se på tegnsetting.

Fotografering 25. mai

På søndag falt jeg av Tumle da jeg red ham og fikk hjernerystelse. Tok det derfor pent i dag, men jeg fikk tatt noen bilder. Tok forsidebilde til boka som jeg ble veldig fornøyd med. Jeg fikk ei venninne av meg til å være med på forsidebildet siden hun er 11 år og midt i målgruppa. De var veldig fine sammen. I tillegg tok jeg bilde av Tumle i profil. Det er til presentasjonsbildet på begynnelsen av boka, hvor jeg også viser hvor de forskjellige kroppsdelene er. Det gjør det lettere for leseren å vite hva jeg skriver om når jeg for eksempel nevner koden. Tenker at det er en god idé da de også får se et bilde av hele Tumle og hva slags farge han er. Jeg skriver jo tross alt om fargen pinto, så det er fint å vise hva jeg mener med det.

Arbeid 22. mai

Arbeid 18. mai

Sånn går det når Tumle er for opptatt til å bli tatt bilde av. 

17. mai

Fotografering 14. og 15. mai

I dag har vi jobbet med filmredigering som vi skulle jobbe med i hele dag, men gruppa mi ble ferdig før skoledagen var over. Da fikk jeg tid til å jobbe med PTF i ca 45 minutter. Jeg fikk skrevet ferdig om plassen hesten trenger, og jeg er glad for det. I tillegg skrev jeg om litt fra det jeg skrev i går så formuleringene ble bedre.

I dag fikk vi 2 økter til å jobbe med PTF. Jeg har endelig klart å bli ferdig med det jeg skriver om utstyr, og det tok lengre tid enn jeg trodde. Har ikke skrevet fullt så mye om tilpassing av det som jeg opprinnelig hadde planer om, men mer om hvordan man tar det på. Jeg glemmer meg og skriver om hvordan det generellt skal være, men har endret det til å handle om Tumle igjen.

I dag fikk vi 2 timer og 45 minutter til å jobbe med PTF. Den første timen gikk til å lese og skrive under på ark osv, så jeg har jeg jobbet med PTF i 1 time og 45 minutter.