Avsagde tekster

hvis jeg må skrive hvorfor kan jeg ikke bare skrive hvorfor kan jeg ikke sette meg i solen med en åpen pils og en gammel skrivemaskin og bare skrive for min egen del leke med formuleringer og metaforer for min egen underholdning måle fremgangen i sidene jeg sprer for vinden hvorfor må noen lese dem

er det fordi det er en løgn er det fordi jeg ikke trenger å skrive jeg trenger å bli lest

i flere måneder har det vært sånn jeg stopper opp midt på kjøkkenet midt i overgangen fra morgen til dag står stille vurderer neste skritt hva skal jeg gjøre hva skal jeg lytte til hvor lange tid kommer det til å ta hvor mye tid har jeg igjen vaskemaskinen har alt pepet tre ganger før jeg skrudde den av gikk frem og tilbake bare det tok to minutter hvor mange plagg er det hvor mange sekunder må jeg investere for en podkast og en kaffe mens jeg henger opp hva kan jeg bruke de samme sekundene til hvordan forrenter de seg

jeg spiser for å fôre meg jeg trener for å overleve jeg smiler for å bli likt jeg står opp for å jobbe jeg kler meg for å selge jeg øver på kroppsspråk i speilet jeg bretter meg ut jeg bråker i gangene jeg sover ikke jeg sier ja og smiler og gjør som de sier og baksnakker dem i lunsjen

jeg fakturerer for å lese nettaviser jeg sjekker instagram femten ganger i timen jeg hører musikk de ikke forstår identiteten min er en rubikskube og et par innesko

jeg vannet selvbildet mitt hver dag til det knakk sammen og visnet bort

jeg snufset litt da det døde men sånt skjer det er en hårfin balanse ikke alle får det til på første forsøk

jeg kjøpte et nytt selvbilde på glasmagasinet det var større enn det første stoltere og strammere nesten perfekt symmetrisk uten skader eller ujevnheter det glødet der solen traff det

Jeg må skrive Men jeg skriver ikke Det vil si Jeg skriver mye for andre Jeg gjør en god jobb Får jeg høre noen ganger Når de ikke må storme av gårde De gir sjelden tilbakemeldinger De handler mest om selskapsnavn Noen ganger er jeg fornøyd selv Det er en lekenhet der En grundighet En forståelse for helheten de ikke har Som de bare ser når jeg viser dem

du trenger ikke tenner trekk dem ut

du trenger ikke blindtarm det er en enkel operasjon et lite snitt i siden et lite kutt så trekker de den ut

gjør det

du trenger ikke hår noen steder på kroppen du har råd til en laserbehandling

du trenger ikke ører de er bare til pynt hørselsorganene ligger innenfor skjær dem av

du trenger ikke mandler du trenger ikke halebein du trenger i hvert fall ikke testikler eller eggstokker

fjern dem reduser du klarer deg med mindre

du trenger ikke mer enn to fingre på hver hånd du trenger ikke tær i det hele tatt

hun kommer til meg som en skygge

hun trår over gulvet som om hun ikke berørte det

det som skjer rundt henne enser henne ikke menneskene rundt henne ser henne ikke hun danser gjennom det

jeg ser henne

hun kommer til meg som en skygge

hun flyter gjennom luften og håret hennes ligger flatt huden hennes er som silke

hun kommer til meg som en skygge over gulvet og gulvet rører henne ikke

hun rører meg ikke

hun kommer til meg som en skygge bak meg stille jevnt flyter hun mot meg uten å røre seg kommer hun nærmere og jeg løper ikke jeg står stille jeg går bakover og hun tar meg ikke igjen

hun tar ikke på meg

hun ser ikke på meg

det er som om jeg ikke er i det samme geometriske rommet som henne

hun kommer til meg som en skygge en silhuett mot en vegg jeg kan se de individuelle hårstråene hennes men ikke øynene

hun kommer til meg som om jeg er i veien men ikke for henne

hvorfor tok du på meg

hvorfor sa du til de andre at du var redd du hadde ødelagt sjansene din hos meg når du ikke ville ha noen sjanser

hvorfor lo du

hvorfor så du på meg som om du kunne dykke ned i øynene mine og utforske dem som om det du fant i dem var utømmelig

hvorfor så du ikke vekk

hvorfor bladde du gjennom bildene dine foran meg på jakt etter malerier du aldri fant og sa at nå ville vi bla forbi nakenbildene dine men ikke ba meg se vekk

hvorfor sa du at du hadde masse potensial når du ikke ville at jeg skulle se det

hvorfor kom du hjem til meg

hva var det egentlig du ville ha fra meg

jeg går gjennom endeløse landskaper og brenner alt bak meg

noen ganger stopper jeg opp

noen ganger går jeg tilbake gjennom asken

hvordan alt er deformert det henger liksom

et tre som ser massivt ut kollapser når jeg rører det smuldrer opp og legger seg rundt meg

svarte grener strekker seg gjennom luften som blodårer

noen ganger graver jeg gjennom askehaugene leter etter noe som har farger noe levende

noe av det tar jeg med meg noe av det bruker jeg som opptenningsved

jeg har prøvd å bygge noe lagt grener over andre grener sovet under dem

det er viktig å kjøle deg ned med en gang før vevet tar for stor skade før forråtnelsen kommer ordentlig i gang men den største trusselen er iskrystaller for å stoppe det må blodet tappes og erstattes med frostvæske før kroppen fryses ned

jeg har en drikkelek jeg pleier å leke som vi kaller Verdens Verste Drikkelek det var jeg som fant den opp det var på en fest jeg var med i en studentorganisasjon og vi hadde et vorspiel og et nytt medlem en jente og jeg foreslo jeg vet ikke hvorfor vi begynte å stille henne spørsmål men vi gjorde det og jeg foreslo at vi skulle stille henne spørsmål og det var alle reglene og de andre mente det var urettferdig hun måtte få stille spørsmål tilbake

og slik ble leken til Verdens Verste Drikkelek og når vi leker den stiller vi hverandre spørsmål og man må svare ærlig og uttømmende og hvis man ikke gjør det hvis noen har en protest mot svaret må man drikke og svare på nytt frem til svaret er godt nok og vi sier vi skåler for den og det er din tur til å stille et spørsmål

den første gangen vi lekte den i regimenterte former var i en bursdag og vi satt på sengen hans det meste av festen hadde flyttet seg dit og vi stilte hverandre spørsmål og jeg spurte en jente om hvordan det gikk med foreldrenes hennes og hun begynte å gråte

senere lå jeg med henne

det har vært sånn folk har begynt forsiktig stilt hverandre enkle spørsmål om sex og lignende ledd og skålt og så har noen truffet en nerve som regel ved et uhell

og da er vi i gang noen blir sint eller stormer ut av rommet eller begynner å gråte og så forteller de

de forteller og vi gjenkjenner den grunnleggende menneskeligheten i det de sier og vi skåler og ler

og spørsmålet går videre og nå leker vi ikke lenger og spørsmålet går videre og nå har vi tatt av oss silkehanskene nå er vi ferdige med å være forsiktige nå skal vi trenge inn til beinet

nå skal vi rive løs det som har størknet og vi skal blottlegge det og le av det og si at vi er lei oss og føle oss sosialt ubekvemme og gråte med dem

det er det jeg liker med den hvordan det er som en slags massasje hvordan vi trykker ned på det som har fått ligge uforstyrret og det slipper tak løsner liksom og det er den beste underholdningen jeg kunne hatt

i dag jeg lekte jeg den fordi jeg hadde det vondt og på et plan ville jeg kanskje at de skulle ha det vondt jeg hadde det vondt og det er en naturlig tendens til å ville overføre det til andre men mer enn det ville jeg treffe det som har gnaget på dem

du sier det ikke er noen vits at det ville ikke fungert i lengden uansett at du er ikke egentlig noe å samle på at svakhetene dine ville kommet til overflaten men jeg ville finne ut det selv

du sier du ikke tror sexen hadde vært bra at jeg er ikke din type utseendemessig at du bare ikke er tiltrukket av meg men du har ikke engang prøvd