#visjon

Meg: Ok, selv om du ikke er på skal du få et ordentlig svar, vil ikke være "that guy" som alltid er på vei ut av døra, spesielt når du er superoppmerksom! Så nettopp en dokumentar om Stanley Kubrick, regissøren av "The Shining" og masse mer, og sinnstemningen min er veldig eksistensiell og bipolar - på ett vis kjempelykkelig over at et slikt menneske har eksistert og gjort så mye for måten film ser verdenen på, og på et vis føler jeg at de visjonene jeg har for hva film skal formidle og hvordan man skal jobbe med mennesker var like hans.

På den annen side, hva er poenget med å følge opp et slikt geni, og hvor vanskelig var det ikke for han å få den kreative kontrollen over arbeidet og livet sitt? Det tok mange år før han hadde makten til å jobbe hjemmefra, og kunne fortsette å omringe seg med venner og familie, som jeg kjenner betyr så mye for meg. Jeg er ikke lidende kunstertypen, det vet jeg at jeg innerst inne ikke er, hvertfall når det gjelder å ofre verdier som venner, familie, god mat, reiser og konserter. Jeg kan aldri bli en "auteur" som fordyper meg i étt medium, en verden, det er for mange små verdener å oppleve, og hvor filmhistorier tross alt kommer fra, hvertfall for min del!