#vampus

IKKE RÅD TIL Å KJØPE NY

Da bilen min takket for seg for et par år siden hadde jeg ikke råd til å kjøpe meg en ny med alle de utgiftene det medfører. Jeg kan minnes at siste regning fra bilverkstedet kom på langt over tyve tusen. I tillegg var jeg for dårlig til å ta bilen på regelmessig service, fylle olje og syntes det var mye styr med å skifte til vinterdekk. Som alenemor med to unger annenhver uke og som doktorgradsstipendiat hvor jeg gikk ned betydelig i inntekt fra min forrige jobb, hadde jeg ikke noen økonomisk mulighet til å ta opp et billån i tillegg til mine bolig- og studielån.

Å HA BIL KOSTER DEG NESTEN HUNDRE TUSEN I ÅRET

Ifølge rapporten «Eksempler på beregning av kostnader ved bilhold» som utgis av Opplysningsrådet for Veitrafikken AS koster en ny familiebil til 375.000 kroner deg 6,59 kroner å kjøre en kilometer gitt en kjørelengde på 15.000 kilometer. Det gir en årlig kostnad på 98.905 kroner. Det tilsvarer 8242 kroner i måneden, eller en daglig bilholdskostnad på 271 kroner.

Da jeg hadde bil brukte jeg den ikke daglig, men jeg brukte den ofte fordi jeg har to unger som skulle fraktes på alskens fotballtreninger, kamper og turneringer. Jeg brukte bil da jeg skulle stå på ski i helgene om vinteren og om sommeren da vi reiste på ferie til fjellet. Det var også lett å sette seg i bilen en travel hverdag og kjøre til butikken selv om den ligger rett oppi gata. Da jeg ikke lenger hadde egen bil leide jeg bil en uke i sommerferien. Det viste seg å være en dyr affære.

BILKOLLEKTIVET - EN FELLES BILPOOL

I fjor ble jeg derfor medlem av Bilkollektivet. Bilkollektivet har i dag mer enn 2700 husstander og bedrifter som medlemmer. Bilkollektivet eies av brukerne, av deg og meg. For å bli medlem kjøper du en omsettbar andel til 5.000 kr. I tillegg betaler du inn et fast depositum på 1.000 kr og en årskontingent på 750 kr. En andel gir rett til 2 brukere (det koster 150 kr i engangsavgift for å registrere en medbruker). Når du vil trekke deg ut legges andelen din ut for salg. Ved salget får du tilbake andelskapitalen og depositumet, minus et salgsgebyr på 400 kr. Du binder altså 6.000 kr i kollektivet så lenge du er medlem, og betaler en årsavgift på 750 kr pr år. Når du bruker bilene betaler du for tiden du har booket kjøretøyet og for de kilometerne du har kjørt. Med en app til smarttelefonen kan jeg hvor som helst finne meg en ledig bil i umiddelbar nærhet. Mitt elektroniske nøkkelkort passer alle kjøretøyene og er koordinert med bookingsystemet.

Har jeg ikke booket bilen i systemet får jeg heller ikke åpnet dørene. Leiepriser starter på 27 kr per time / 190 kr per dag + 2,70 kr pr kilometer. Og da er drivstoff og AutoPass inkludert. I tillegg kan du velge den bilen du trenger for ditt behov. En elbil en dag eller en romslig stasjonsvogn som koster fra 255 kr pr døgn og 3,20 kr per kilometer en annen dag du trenger å frakte noe stort. Bilene er inntil fire år gamle, fremstår som nye og du slipper å tenke på vedlikehold, verksteds- eller årsutgifter og EU kontroller. Ganske digg.

Bilkollektivet har 70 oppstillingsplasser i Oslo. Hvor jeg bor, på Kjelsås, er den nærmeste hentestasjonen i andre enden av gata jeg bor i. Dersom den skulle være opptatt er det en oppstillingsplass like før Storo, og en like nedenfor med fire biler. Jeg har brukt bilen i mitt snart ett år lange medlemskap for å reise til hytta, handleturer, middagsselskaper, konfirmasjoner, alskens fotballturneringer, utenbys og innenbys, storinnkjøp på IKEA, vinterferier og høstferier, sommerdager til venner og andre store og små ærend. Når jeg ser på hva det har kostet meg er det lite tvil om at det har lønt seg:

Om jeg regner med høstferien og forventede turer ut dette året, inkludert mine bookinger to ganger annenhver uke frem til jul for å hente unger på fotballtrening, lander jeg på en prislapp på under ti tusen kroner i året. Så svaret er et definitivt ja til den personen som spurte etter radioprogrammet om det lønner seg å gå sammen og dele fremfor å eie selv. I tillegg er det mye triveligere å vite at man bidrar til en mer miljøvennlig by. For å ikke glemme hvor deilig det er å slippe å tenke på verken EU kontroller, finne parkeringsplass eller at jeg burde rengjort bilen. For det er felles kjøreregler blant medlemmene om at bilen skal leveres tilbake i ren tilstand, med minst halvfull tank. Bensinkort til å fylle er plassert i terminalen i taket om jeg må tanke, og dersom jeg må kjøre den gjennom bilvasken får jeg avslag for dette bidraget på neste faktura. Vaskeutgiftene dine blir naturligvis refundert på fakturaen.

ALLMENNINGENS TRAGEDIE

Inspirert av Bente Kalsnes og Fredrik Mathesons innspill på denne artiklen på Facebook slenger jeg inn et kort avsnitt om hvorfor jeg tror Bilkollektivet funker og ikke blir misbrukt av enkelte. Nobelprisbelønte Elinor Ostrom spør seg hva som skal til for at fellesområder til glede for alle ikke blir utnyttet eller misbrukt av enkelte. Parker, havet og stranda er typiske eksempler på slike fellesområder. Alle som bruker områdene har nytte av at det ikke forsøples men at alle tar med seg skrotet sitt når de går. Allikevel vet vi at det er mange som ikke bryr seg om å kaste ispapiret på gresset i parken eller at vi kjører bil selv om vi vet det forurenser for oss. Hvilke drivere er det som skal til for at alle tar et personlig ansvar og bidrar? Ostrom peker i boka Governing the Commons. The Evolution of Institutions for Collective Action på en rekke prinsipper som hun mener er helt avgjørende for at medlemmene skal overholde reglene om fellesskapets beste. Viktigheten av kollektive valg, at medlemmene får delta i beslutninger, kollektive sanksjoner for de som ikke overholder reglene er noen av disse. Men hun peker også på et annet punkt som går på betydningen av at det er fordelaktig for meg å overholde reglene.

For å eksemplifisere, i sommer var jeg på ferie på Madeira. Vann til bøndenes avlinger i høylandet blir formidlet gjennom Levadas - et system av vannkanaler. Disse vannkanalene deler alle bøndene på. De har alle tilgang til å vanne sine avlinger en gitt tid før tilgangen blokkeres med en stein, og åpnes for neste bonde å vanne sin avling: 

Alle bøndene er avhengig av å vanne avlingene sine for å få avlinger som kan høstes. Det er med andre ord fordelaktig for bøndene å dele på vannet. Litt det samme prinsippet ligger i mitt medlemsskap i Bilkollektivet. Jeg har personlig stor nytte av å overholde delereglene i fellesskapet. Man snakker som regel mest om tillit når vi diskuterer bytteøkonomien, et punkt som jo er helt sentralt. Men det er også andre drivere som spiller inn i deleøkonomien.

Et annet punkt som jeg tror også er viktig, men som kanskje kommer oftere i bakgrunnen, er viktigheten av å ha fasilitatorer. I Bilkollektivet er det ansatte som passer på at bilene ikke har mangler, at de holder sin standard, at det er nok kjøreskjemaer tilgjengelig i bilene, sender ut månedlige fakturaer etc. Likeledes er det egne "Levadarøktere" som er ansatt for å passe på at Levadaene er frie for blader, skitt, pinner og annet rusk: