#stemmerett

Slik fikk Norge allmenn stemmerett

Da Norge fikk grunnloven 17 Mai 1814, var det store begrensinger i hvem som var kvalifisert til å kunne avgi stemme ved valg. Det var forbeholdt norske statsborgere, du måtte eie skattbar eiendom eller være embedsmann eller drive med handel. Kvinner var ikke en gang vurdert som kvalifisert til å ha stemmerett i 1814. De som fikk delta i valg var mellom 40 og 45% av alle menn.

Samfunnet i endring

Skal 16-åringer få stemme?

Nei, er nok for de fleste av oss en første reaksjon. Den kommer nærmest instinktivt. Det passer rett og slett ikke med oppfatningene våre om hva det vil si å bli myndig. Og myndig blir en jo først når en er 18 år. Og det vil jo være helt merkelig om en får lov til å stemme før en får lov til å kjøre bil?

Og for å være ærlig, hva er det egentlig vi kan oppnå med å la 16-åringer stemme? Det høres…

The National League for Opposing Woman Suffrage

Akkurat nå går filmen filmen Suffragette – kampen for frihet på kinoer over hele landet. Handlingen i filmen er hentet fra de britiske kvinnenes lange og dramatiske stemmerettskamp. Den endte ikke før i 1928. Først da ble allmenn stemmerett innført i Storbritannia. 

Norske kvinner derimot, fikk som noen av de første i verden, stemmerett i 1913, men allerede i 1901 fikk de økonomisk godt stilte kvinnene stemmerett ved kommunevalg og i 1907 ved stortingsvalg.

I 1912 mottok den norske legasjonen i London dette brevet fra den rike og godt organiserte britiske antikvinnestemmerettsbevegelsen: The National League for Opposing Woman Suffrage i Westminster i London. De ville gjerne vite hvor mange norske kvinner som hadde fått stemmerett ved Stortingsvalg etter den nye valgloven. Den norske legasjonen beklaget at de ikke hadde tilgang på denne typen informasjon i London og rådet sekretæren til å sende et brev med dette spørsmålet til den britiske ambassaden i Christiania eller som det sto i brevet til "His Britannic Majesty´s Legation at Christiania".

Den norske stemmerettskampen var også krevende, selv om norske kvinnerettsmotstanderne aldri organiserte seg i en forening. Gina Krogh, pioneren i den norske kvinnestemmerettsbevegelsen, ble kjent med den engelske stemmerettskampen og de engelske sufferagettene allerede i  1880, under et studieopphold i England. I 1884 stiftet hun sammen med venstremannen Hagbard Emanuel Berner. Norsk kvinnesaksforening. Berner mente imidlertid at kravet om kvinnelig stemmerett var for radikalt for den nye foreningen. Derfor stiftet Gina Krogh sammen med mange andre kvinner  Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. Allerede i 1886 fremmet en annen venstremann Viggo Ullmann det første forslaget i stortinget om lik stemmerett for menn og kvinner. Forslaget ble nedstemt og mange innflytelsesrike menn gikk offentlig ut mot kvinnelig stemmerett, som de mente kunne true familien og moralen.

Bryllupets dronning

Bryllupsmotene har endret seg mange ganger på 150 år, men noe kjenner vi også igjen i dag.

I 1865 sto det til bryllup på By i Nord-Trøndelag. Frøken Fredrikke Marie Gram giftet seg med lærer og jurist Ole Anton Qvam. De to hadde vært ”hemmelig forlovet” i flere år.

Den 22 år gamle bruden var ikledd en stor, hvit kjole med langt slør og bar en liten brudebukett.

Som gift kvinne ble Fredrikke Marie Qvam en ledende kvinnesaksforkjemper i kampen for allmenn stemmerett i Norge. Hun fikk tilnavnet ”korridorenes dronning” og var et organisasjonstalent med bred kontaktflate i mange ulike grupper.

Ektemannen Ole Anton Qvam var venstrepolitiker og i en periode norsk statsminister i Stockholm.

Les mer om Arkivverkets markering av stemmerettsjubileet

Arkivreferanse: RA/PA-0379 Norske Kvinners Sanitetsforening, UA28_3494

English: Women’s rights activist Fredrikke Marie Qvam (nee Gram)’s wedding dress from 1865.

Kronikk i Stavanger Aftenblads livssynsspalte 11. juni 2013

Religion og kampen for kvinners røysterett