#lesja

Grunnleggende Dovremålsegenskaper

Her er noen segenskaper av dialekta som snakkes i Dovre kommune. Dovre ligger i Nord-Gudbrandsdalen, Oppland fylke, midt i hjertet av Norge. Jeg har vært veldig interessert i denne dialekta fordi familien på min fars side har røtter der. Hvis du vil høre et lydklipp av noen som snakker dialekta, er det ei lenke nederst i innlegget. :) Pronomer [bokmål – dovremål] jeg/meg – e/me' du/deg – du/de' han/ham – hainn['n]*/honom hun/henne – ho['o]* vi/oss – oss dere – døkk de/dem – døm *Hainn og ho kan uttales bare «'n» og «'o» i rask, daglig tale. Personlige pronomer er brukt før du sier noens navn og de forkortede formene brukes vanligvis i denne sammenhengen. f.eks. 'O Kari æ så avlaus tå se'. Spørsmålsord [bokmål – dovremål] hva – kæ hvor – kær/kæl/kor hvordan – kordan hvem – køm/kem hvorfor – kæffor/keffor når – ner Adjektiver Adjektiver med -ig slutninger vil slutte på -e: [bokmål – dovremål] skikkelig – skikkele vanlig – vanle osv. Verb Dialekta bruker kløyvd infinitiv. Verb pleier å bøyes uten -r slutningen. f.eks. Nogo så abraksle' ha' e' ailder sett. Hainn va' akta og æra. Du fæ' tølja tå bleggje lite grann så 'n går* lettar'inn. *Noen, men ikke alle sterke verb som å gå beholder -r slutningen. Jamvektsord eksempler (å-å) [bokmål – dovremål] å snakke – å tålå [beslektet med bokmålsordet «tale»] å lage – å lågå å komme – å kåmmå hage – hågå mage – mågå hane – hånå nese – nåså dager – dågå Andre vanlige ord [bokmål – dovremål] er – æ ikke – ikkje/'kje det – dæ den – deinn man – mainn med – mæ eller – eill/ell få (verb) – fæ til – te om – um opp – upp aldri – ailder mye – mykjy noe(n) – nogo(n)/någgå(n)/nugu(n) ut av – utu Unike ord [dovremål – bokmål] mehenkje – hunnmygg f.eks. Ho æ stygg mehenkja i kveill.

lugumt – passelig f.eks. Dæ æ lugumt ner dæ passa' slik.

løyle – morsom/morsomt f.eks. 'O Marte æ ei løyle jænte.

Lesja-Natur: Bjorli, vintersportssted i sommerdrakt - en naturperle. Område for friluftsliv, jakt og fiske.