Fortellingen begynner den dagen Jesus av Nazareth henger på korset. Korsfestelsen er kanskje den eneste hendelsen i NT som det er ganske stor enighet er en historisk hendelse, av den enkle grunn at ingen ville kunne finne på å oppdikte det. Å bli hengt var den største ydmykelse og ment som det. Når romerne korsfestet lederen for en sosial gruppe, så var det for å statuere et eksempel. Tilhengerne hadde sett på Jesus som den jødiske messias og forventet prakt og makt, så det er mildt sagt at korsfestelsen var et sjokk og en skandale. Det var mentalt hardt, et slag i tryne på dem som fulgte Jesus. Samtidig var de i en prekær situasjon og det var uvisst om romerne ville komme etter dem. De var i Jerusalem, men de måtte hjem til Galilea igjen. Det som reddet gruppen, var ryktet om at graven var tom og tanken, påstanden, om at Jesus var oppstanden. Det kom vitner. For romernes vedkommende, var saken avsluttet. Og saken var vel også liten til å begynne med. Det er i alle fall ikke funnet noen ord om den i tekster fra den romerske samtiden. Ideen om at det var en avtale mellom prestene i templet og den lokale romerske øvrigheten har vært kritisert fra flere hold og et av motargumentene, er at hvis presteskapet ønsket Jesus av veien, ville det vært en enkel sak i en bakgate. De hadde på ingen måte behov for å henge ham ut gjennom romernes straffesystem på denne måten. Jeg personlig lurer nå litt på det. Det er i alle fall en advarsel til alle dem som vil sette seg opp mot templet.