#forskning123

Hans Morten Synstnes har forsket i arkivene etter Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Mandag 25. april holder han foredrag i Forskning på 1-2-3 under temaet Rikets sikkerhet og hemmelighold 1945-2002.

Fagbakrunn? Jeg har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1996 og har i mange år arbeidet i Forsvaret og i Nasjonal sikkerhetsmyndighet med strategiske analyser. Var tilknyttet Institutt for forsvarsstudier mens jeg skrev min PhD. Jobber i dag med strategiutvikling ved Norsk Romsenter. 

Hva skal du snakke om i Forskning på 1-2-3? Jeg skal presentere noen hovedpunkter fra min PhD-avhandling Den innerste sirkel: Den militære sikkerhetstjenestens historie 1945-2002. Jeg vil ha spesielt fokus på hvordan det norske hemmeligholdet utviklet seg etter krigen; hvilke drivkrefter og hvilke motkrefter fantes? Fra rundt 1970 ble hemmeligholdets omfang i stigende grad utfordret. Hvem utfordret hemmeligholdet? Hvilke argumenter ble benyttet for å redusere hemmeligholdets omfang? Hvilke metoder ble tatt i bruk for å utfordre den norske hemmeligholdskulturen?

Hva inspirerte deg til å skrive om temaet? Temaet er spennende og forskningsmessig lite dekket både nasjonalt og internasjonalt.

Hvilken betydning har arkivene hatt for ditt arbeid? Avhandlingen er i stor utstrekning basert på bruk av arkivmateriale. Først og fremst er den basert på arkivet til Nasjonal sikkerhetsmyndighet som frem til nå har vært tilnærmet urørt av forskerhender. Mye av materialet er fremdeles gradert.

Hva var der største utfordringene underveis i arbeidet? Den største utfordringen var den lange perioden avhandlingen dekket. Å skrive en institusjonshistorie fra en periode på over 60 år var en utfordring.

Hva kan vi lære av denne forskningen? Det vil alltid være strid om hvor hemmeligholdets grensesteiner bør stå.

Forskning på 1-2-3 er ei foredragsrekke i Riksarkivet med fokus på forskingsformidling. Målet er å gjere synleg korleis arkiva brukast i forsking i dag. Måndag 14. mars held Øystein Viken foredrag basert på doktoravhandlinga Frygte Gud og ære Konge: preikestolen som politisk instrument i Noreg 1720–1814.

Fagbakgrunn? Eg er doktor i historie frå 2014, med ei avhandling om kyrkje og statsmakt i Noreg frå 1720‒1814. Eigentleg er eg vel historikar utan bindestrek, men med interesse for mange forskingsfelt, så som altså det kyrkjehistoriske, men òg slikt som mediehistorie og idéhistorie. Sidan avhandlinga har eg mellom anna vore redaktør for historieverket Norgeshistorie.no. For tida er eg i startgropa med ei bokprosjekt om same tema som avhandlinga mi.

Kva skal du snakke om i Forskning på 1-2-3? I føredraget presenterer eg funn og analysar frå avhandlinga mi og gjer sveip i kyrkjehistoria frå reformasjonen til 1814, med særleg blikk på 1700-talet ‒ ei historie med stor tyding for korleis ein kan forstå politikk, ideologi og makt i tidlegmoderne tid.

Kva inspirerte deg til å skrive om temaet? Som student var eg opptatt av spørsmål kring media, allmente og ytringsfridom, og skreiv masteroppgåve om norsk presse frå 1807‒1814, ei skapande tid for den skriftlege offentlegheita i Noreg. Samtidig forstod eg då at preikestolen var eit levande munnleg massemedium, og hadde vore det lenge før den tradisjonelle byrjinga av mediehistoria. Kyrkja var anerkjent som eit instrument for statsmakta, men historikarar hadde likevel sett mindre på korleis det fungerte i praksis.

Kva slags meining har arkiva hatt for arbeidet ditt? Å forska på ein tre hundre år gamal talarstol, ville ikkje vore mogleg utan skriftlege kjelde. Mange av mine kjelde var utgjeve skrift, preiker utgjorde ein viktig del av bokmarknaden på 1700-talet. Samtidig var prestane pålagte å skriva ned ein utførleg disposisjon over preikene og mange skreiv ned heile preika for å kunne nytta ho om igjen. Ved norske statsarkiv og ved Nasjonalbiblioteket si handskriftsamling finst det difor manus, som skapar eit større bilete av bodskapen frå preikestolen, og som eg kunne nytta som korrektiv mot dei publiserte preikeskrifta.

Kva var dei største utfordringane undervegs i arbeidet? Kjeldetilfanget for temaet er godt, og utfordringa var difor like mykje å komma gjennom stoffet, mellom anna den mest lurvete handskrifta i det som var mykje personlege arbeidsdokument. Visse predikantar publiserte mykje, biskopar og nokre sentrale sokneprestar, andre langt mindre, som herrnhutisk inspirerte teologar. Det var òg særleg preiker ved spesielle høve som vart prenta.  Eg ønskte å visa breidda i forkynninga, så det var òg ei utfordring å visa representativt utval, så òg her var manuskript eit godt tillegg.

Kva kan vi lære av denne forskinga di? Vi kan forstå betre korleis den offentlege arenaen fungerte i tidleg nytid og korleis folk flest fekk forklart den samfunnsordninga dei levde under. For meg er det viktigaste funnet korleis det eineveldige regimet i praksis bygde seg opp ideologisk og kontrollerte folk sine tankar og handlingar.

Kva står det igjen å forske i på feltet ditt? Kyrkja og religionen si rolle er eit tema som i burde bli dratt inn i langt større grad i studie av det politiske i perioden. Enn vidare, ville det vore interessant å gjera ein liknande studie av religiøs-politisk praksis for 15- og 1600-talet.

I foredragsserien Forskning på 1-2-3, skal vi mandag 16. november få høre om norske jøders forhold til Israel i perioden 1977–1992. Victor Domingo Bugge Olsgard holder foredrag om dette temaet, basert på sin egen masteroppgave.

Fagbakgrunn Jeg er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo, og leverte masteroppgaven min våren 2015 der jeg skrev modernenorsk-jødisk historie. Faglig er jeg særlig interessert i moderne jødisk historie, rom- og romanihistorie samt Midtøstens historie.

Hva skal du snakke om på Forskning på 1-2-3? Med utgangspunkt i min masteroppgave skal jeg snakke om hvordan forholdet til Israel blant norske jøder utviklet seg i perioden 1977-1992. Foredraget vil belyse brudd og kontinuitet i forhold til Israel, samt forklare hvilken betydning Israel hadde i norsk-jødiske liv i perioden. Fant det sted holdningsendringer? Hvordan reagerte norske jøder på økende Israel-kritikk i storsamfunnet? Endret Israels betydning seg for norske jøder?  

Hva inspirerte deg til å skrive om temaet? Det var flere ting som inspirerte meg. Studieoppholdet mitt ved School of Oriental and African Studies ved University of London i 2011, var avgjørende for at jeg fikk interesse for sionismens historie og forskning på den jødiske diasporaen, det vil si jøder bosatt utenfor Israel. På den tiden hadde jeg også en kjæreste med jødisk bakgrunn, noe som forsterket min interesse for norsk-jødisk historie. Og da jeg skulle velge tema for masteroppgaven ønsket jeg å forene interessen for sionismens historie og norsk-jødisk historie. Noe annet som motiverte meg var at det, så vidt meg bekjent, ikke var blitt gjort noe systematisk forskning på jødisk historie i Norge i perioden 1977-1992.

Hvilken betydning har arkivene hatt for arbeidet ditt? Arkivene har vært viktige. I forbindelse med masteroppgaven fikk jeg innsyn i Jødisk Ungdomsforening sitt arkiv samt Oskar Mendelsohns privatarkiv. Riksarkivet forvalter begge. I tillegg fikk jeg innsyn i Jødisk Museum i Oslo sitt arkiv og Det Mosaiske Trossamfunds arkiv. Samlet ga arkivene, kombinert med andre kilder, meg et relativt godt oversiktlig bilde av hvilken betydning Israel hadde i norsk-jødisk liv samt hva slags holdninger og holdningsendringer som fant sted.

Hva var den største utfordringen underveis i arbeidet? Den største utfordringen var å kartlegge norsk-jødisk liv i Norge i en periode det tidligere ikke er gjort noe systematisk forskning. Det var upløyd mark. Heldigvis hadde jeg en kyndig veileder i Vibeke Banik som motiverte, kritiserte og kom med gode tips til hvordan jeg skulle gå fram.

Hva belyser dine funn? Mine funn belyser utviklingen i forholdet til Israel blant jøder i Norge. Norske jøder ble gradvis mer kritiske til staten Israels politikk, men den overordnede støtten til, og solidariteten med, landet Israel besto blant majoriteten av jødene i Norge gjennom hele perioden jeg har tatt for meg.

Hva gjenstår det å forske i på feltet? Å studere norske jøders forhold fra der jeg slapp og frem til i dag. Ellers er en systematisk studie av norske jøders erfaringer med antisemittisme i etterkigstiden etterlengtet. Jeg er i min masteroppgave inne på temaet, men kun i tilknytning til forholdet til Israel. Betydningen av ulike jødiske foreninger sitt virke i etterkrigstiden og frem til i dag ville vært spennende og kunne gi større kunnskap om norsk-jødisk liv i Norge.

Fra fragmenter av middelalderdokumenter til nåtidens digitale informasjon: Riksarkivet tar vare på dokumentasjon som strekker seg over omtrent 1000 år. Under Forskning på 1-2-3 mandag 9. november, får vi et innblikk i arbeidet med noe av det eldste kildematerialet vi har. Espen Karlsen, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og Tor Weidling, førstearkivar i Riksarkivet, vil presentere arbeidet med å undersøke restene etter biblioteket på Halsnøy kloster i Sunnhordland.

Espen Karlsen (t.v.) og Tor Weidling i arbeid i Riksarkivets fragment- og diplomsamling. Foto: Helen F. Nichholson.

Fagbakgrunn Tor Weidling: Førstearkivar i Riksarkivet. Arbeider med eldre arkiver og spesialsamlinger, herunder fragmentsamlingen. Har doktorgrad i historie, og har forsket og undervist i norsk og europeisk senmiddelalder og tidlig nytid

Espen Karlsen: Forskningsbibliotekar i Nasjonalbiblioteket, ansvarlig for Paleotypsamlingen (samlingen av inkunabler, det vil si bøker trykt før 1501). Latinist, doktorgrad i latinsk språk.

Hva skal dere snakke om i Forskning på 1-2-3? Vi skal snakke om bøker som kan knyttes til Halsnøy kloster i Sunnhordland. Vi vil si noe om klosteret, og litt om klosterbiblioteker i sin alminnelighet, men særlig om restene av bøker som med større eller mindre grad av sannsynlighet har vært ved dette klosteret. I den forbindelse vil også si noe om kildematerialet, det vil si om fragmentsamlingen og om metodiske problem knyttet til dette materialet.

Hva inspirerte dere til å skrive om temaet? Dette er morsomt, særlig fordi det er et grunnarbeid med kilder. Studiene vil kunne fortelle om interessante sider ved middelalderens skriftkultur og kulturkontakt med utlandet. Samtidig vil vi få mer kunnskap om hvordan de gamle manuskriptene ble gjenbrukt ved administrasjonen for Halsnøy kloster og Hardanger len på 1600-tallet.

Hva slags mening har arkivene hatt for arbeidet deres? Uten arkivene, og da særlig fragmentsamlingen i Riksarkivet, ville denne forskningen ikke være mulig å utføre. Det finnes veldig få religiøse manuskripter fra Norge som er fullstendig bevart. Fragmentene dokumenterer et langt større antall manuskripter og av mange forskjellige typer.

Hva var den største utfordringen underveis i arbeidet? Det er ikke så enkelt å si hva største utfordring er i begynnelsen av et prosjekt. Men vi ser jo at kunnskap om middelalderlatin og gjenbruken av fragmentene er utfordringer. Men her utfyller vi hverandre. Det virkelig vanskelige vil kanskje være å identifisere innholdet i en del av tekstene, særlig der det vi har bevart er små tekstbiter. Når man bare har en setning eller to, er det ikke lett å fastslå om dette er en bestemt del av Bibelen, et sitat fra Augustin eller kanskje noe helt annet.

Hva står igjen å forske i på feltet deres? Vi er i begynnerfasen. Det meste står igjen.