Som en del av utviklingsarbeidet i Digitalarkivet har det blitt beskrevet et overordnet sett med prinsipper. Prinsippene gjelder i fÞrste omgang arbeidet med Digitalarkivet, men representerer samtidig en mÄte Ä tenke pÄ som stÄr sentralt i alt utviklingsarbeid i Arkivverket.
Hensikten med prinsippene er Ä bidra til samordning av utviklingsarbeidet internt i Arkivverket, slik at viktige valg henger sammen pÄ tvers av teamene, og at valgene som fattes er konsekvente og i trÄd med blant annet politiske fÞringer. Vi tror dette ogsÄ vil gi forutsigbarhet i utviklingsarbeidet for interessenter, og bidra til at det skal vÊre lettere Ä tilpasse seg og bruke Digitalarkivet
Prinsippene er ikke en erstatning for regelverk og strategier. Krav i regelverket og fÞringer fra forskjellige strategier gjentas i liten grad i prinsippene. Disse mÄ teamene i Arkivverket forholde seg til uavhengig av prinsippene.
Prinsippene er som fĂžlger:
- Brukernes behov stÄr i sentrum
- Arkiv er lett tilgjengelig for berettiget gjenbruk og viderebruk
- Tilliten til informasjonen opprettholdes
- Personvern er innebygget
- Informasjonssikkerhet er basert pÄ bevisst forhold til interne og eksterne aktÞrer og konkrete behov for informasjonsutveksling
- Arkivverket skal forholde seg aktivt til andre aktĂžrer som tilbyr tjenester innen bevaring og tilgjengeliggjĂžring av arkiv
- Tjenester er i kontinuerlig endring
- Digitale lĂžsninger skal utvikles uten Ă„ begrenses av analoge konsepter
- Samarbeid med kommunesektoren
Les mer om det enkelte prinsipp i dette dokumentet.
Det er en rekke juridiske forhold disse prinsippene ikke adresserer. Arkivverket er oppmerksom pÄ noen slike utfordringer og vil jobbe videre med dem.
Selv om prinsippene ikke gjelder andre enn Arkivverket, tror vi likevel de kan vĂŠre nyttig Ă„ vĂŠre kjent med for Arkivverkets interessenter.
Send gjerne en epost til Kristin Jacobsen ([email protected]) om dere har kommentarer eller spÞrsmÄl til prinsippene.
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Qualityâ Free Actions
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Digitalarkivet har hittil hovedsakelig inneholdt digitaliserte og transkriberte dokumenter av analoge arkiv. Digitalarkivet er nĂ„ en nasjonal publiseringsplattform for bĂ„de statlig, kommunal og privat sektor som skal inneholde alle arkivformater.Â
Vi har nÄ lagt ut en oppdatert versjon av Digitalarkivet med nye egenskaper for audiovisuelt materiale. Pr 8.april kan du finne et knippe lydarkiv og videoarkiv pÄ Digitalarkivet. Mengden er i fÞrste omgang begrenset og det er en fÞrste versjon av brukergrensesnittet du vil se i lÞsningen.
Vi jobber nÄ med lÞsninger som skal gjÞre Digitalarkivet bedre. Fremover vil vi iterativt jobbe med Ä forbedre og videreutvikle Digitalarkivet. Derfor vil vi gjerne ha tilbakemeldinger pÄ lÞsningen, og hva dere tenker er de viktigste omrÄdene Ä prioritere fremover. Deres tilbakemeldinger vil vi ta med oss i vÄr videre utvikling og prioritering.
Se filmene i Digitalarkivet
HĂžr lydopptakene i Digitalarkivet
Lyd og video ligger i Digitalarkivet og kan sÞkes frem pÄ vanlig mÄte. Lyd- og videoarkivene vil komme opp i samme resultatlista som de andre arkivene. Dersom du bare Þnsker Ä se lyd eller video, kan du gÄ inn i «finn kilde» og velge Form «lyd» eller «video».
The obsessive Norway trip research continues. . 1: Digitalarkivet image from August 1911 . 2: On route StreetView from August 2010 . . . #tunnelenfobi #bikepacking #cycletouring #adventurecycling #digitalarkivet #norway (at Balestrand)
SpÞrjeundersÞkinga me hadde pÄ Digitalarkivet viste at fleirtalet av brukarane tykkjer det er vanskeleg Ä finne personar i dei sÞkbare kjeldene sidan stavemÄten i kjeldematerialet sjeldan samsvarar med moderne skrivemÄtar av namn.  I kjeldene kan eit namn som Kristen skrivast pÄ ulike mÄtar, til dÞmes Kristen, Christen eller Xsten. SÊrleg det siste tilfellet kan vere vanskeleg Ä fÄ med i eit sÞk, sidan ein pÄ fÞrehand mÄ vite at Xsten kan vere ein vanleg skrivemÄte i eldre kjelder. Av eit namn som Gjertrud finst det omlag 170 variantar, til dÞmes Gjertru, Gjertrud, Gertrud, Jertru, GjÊrtrud, Hjertru, Gjerterud, JÊrtrud og Gjertrug. I samband med lansering av nye nettsider for Digitalarkivet vil me difor prÞve ut det me kallar variantsÞk. Eit variantsÞk vil kunne gje treff pÄ ulike stavemÄtar av eit namn.
Skjermbilete med utsnitt frÄ framsida til Digitalarkivet i ny drakt. DÞme pÄ sÞk etter Fridjof Nansen. Merk at det kan kome endringar pÄ framsida fÞr lansering 6. juni 2017.
Kva for sĂžk vil vere variantsĂžk?
Ikkje alle sÞk vil ha denne funksjonaliteten. VariantsÞk vert brukt i enkelt personsÞk og avansert personsÞk nÄr du sÞkjer i alle kjelder. Viss du fyrst vel ei kjelde, og sÄ sÞkjer etter personar i den valde kjelda vil variantsÞk ikkje bli brukt. Alle globale personsÞk vil altsÄ bruke variantsÞk, til dÞmes sÞket pÄ den nye framsida av Digitalarkivet. SÞk etter stad brukar ikkje variantsÞk.
Skjermbilete med utsnitt frÄ framsida til Digitalarkivet i ny drakt. DÞme pÄ sÞk etter Fridjof Nansen. Merk at det kan kome endringar pÄ framsida fÞr lansering 6. juni 2017.
Korleis er variantsĂžket bygd opp?
VariantsÞket byggjer pÄ eit namneregister som me har vore sÄ heldige Ä fÄ frÄ namnegranskar professor emeritus Gulbrand Alhaug, Universitetet i TromsÞ - Norges arktiske universitet. Han har standardisert namna pÄ to nivÄ:
Ortografisk variasjon, det vil seie skriftvariantar som dekker same uttale,  til dÞmes Katrine, Catrine, Cathrine, Kathrine og sÄ vidare.
Lydleg variasjon av namn ut frÄ oppsette reglar, til dÞmes Katrine, Katerine, Katarine, Katarina og Katrina.
Datagrunnlaget for namneregisteret er i stor grad folketeljingane som allereie finst i Digitalarkivet.
Farsnamn er tekne med i namneregisteret. SÞkjer du etter Olsen fÄr du treff pÄ OlsÞn, men ikkje Olsdatter, medan sÞk etter Olsdatter gjev treff pÄ Olsdatter og Olsdt., men det gjev ikkje treff pÄ Olsen.
Du vil ogsÄ fÄ treff pÄ ulike skrivemÄtar av gardsnamn nÄr gardsnamn er registrert som etternamn. NordÄs vil gje treff pÄ Nordaas og Noraas, tilsvarande vil eit sÞk etter Dahl ogsÄ gje treff pÄ Dal.
Merk at du kan framleis bruke trunkering og andre sÞketeikn pÄ vanleg mÄte i samband med variantsÞk.
Kva er det same namnet?
Kva som er same namn er ikkje enkelt Ä vite. Namneregisteret me har teke i bruk skil mellom namn dersom det er tvil; det er altsÄ relativt varsam med Ä seie at to namn er det same namnet.
Det betyr at namn som Dorothea og Thea ikkje vert rekna som ulike skrivemÄtar av same namn, og heller ikkje Martha og Marthe, medan Martha og Marta er variantar av same namnet. Kvinnenamn med utlyd pÄ -a eller -e er normalt ikkje slegne saman, med unntak av den store gruppa av kvinnenamn som ender pÄ - ine / - ina, til dÞmes Albertine - Albertina.
Namneregisteret vil vere til stor hjelp i mange tilfelle, spesielt i namn som Synneve og Kristoffer, som kan skrivast pÄ veldig mange ulike mÄtar, men vere til mindre hjelp i namn der det typisk kan vippe mellom skrivemÄte med utlydande - a eller - e, slik som Anna - Anne og Marta - Marte.
Kva namn blei brukt?
Har ein person fleire fĂžrenamn, vil mange kjelder ikkje innehalde alle fĂžrenamna.
Dessutan kan personar skifte etternamn. I 1923 kom den fÞrste namnelova, og personnamn vart fastare enn dei hadde vore fÞr. I perioden 1860 til 1920 endra namneskikken seg frÄ patronymikon (farsnamn) til slektsnamn (gardsnamn eller namn som sluttar pÄ  -sen). Kvinner skifta ofte slektsnamn ved vigsel.
I ulike kjelder kan ein og same person heite Mathilde Mathiasdtr (folketeljinga 1900), Matilde Matiasen Nordaas (folketeljinga 1910), eller Mathilde Bruvik (dĂždsfallregisteret, 1977).
SÞkjer du etter Einar Gerhardsen i Digitalarkivet fÄr du mange treff, men ingen av dei er den Einar Gerhardsen som var statsminister i Noreg. Han var fÞdd 10. mai 1897 i Asker, og heitte Einar Henry Olsen i fÞlgje folketeljingane 1900 og 1910.
Einar sin far heitte Gerhard Olsen, og her er altsÄ Olsen brukt som slektsnamn i 1900- og 1910-telljngane. Seinare brukar Einar farsnamnet Gerhardsen som etternamn, og det gÄr over til Ä bli slektsnamn. Dette er en motsett utvikling av kva som er tilfelle for mange andre.
Tilbakemeldingar pÄ variantsÞk
VariantsÞk har vore etterspurd av brukarane av Digitalarkivet. Me er veldig spente pÄ korleis dette vil slÄ ut, og kva utfordringar det vil fÞre med seg.
Det er ikkje enkelt for ein brukar Ä vite kva for namn som reknast som variantar av same namnet. Me har ikkje hÞve til Ä publisere namneregisteret, sÄ brukarane sjÞlve mÄ gjere seg kjende med korleis dette sÞket verkar.
Me tek gjerne i mot tilbakemeldingar pÄ variantsÞk.
Siden 2010 har forsiden pÄ Digitalarkivet ligget i en publiseringslÞsning som deles med Arkivverkets nettsider pÄ www.arkivverket.no. NÄ skal Arkivverket fÄ nye nettsider, og Digitalarkivet skal fÄ et kraftig lÞft og bli teknisk uavhengig av Arkivverkets nettsider. Hensikten er Ä forenkle og forbedre tjenestene, slik at man blir enda mer selvhjulpen, og samtidig fÄr en god brukeropplevelse. Dette gir helt nye muligheter for Ä videreutvikle Digitalarkivet. Vi vil med ujevne mellomrom komme med korte bloggposter om dette arbeidet, og hva det innebÊrer for deg som bruker.
Fremdeles samspill
Det skal fremdeles vÊre samspill mellom Arkivverkets nettsider og Digitalarkivets nettsider. Mens Arkivverket vil ha veiledninger til hvordan du finner informasjon om ulike temaer, vil disse peke videre til kilder i Digitalarkivet der det er tilgjengelig. Samtidig, pÄ hjelpesidene til Digitalarkivet vil du finne veiledningene til hvordan du bruker lÞsningene som ligger der, mens det pekes til Arkivverkets nettsider for tekster som omhandler arkiv og kilder mer overordnet. PÄ den mÄten drar nettstedene nytte av hverandre og det blir et godt samspill.
SĂžkelĂžsningen
FÞrst vil vi presisere at endringene dreier seg om sÞkelÞsningen for transkribert materiale og Finn kilde. LÞsningen for skanna materiale har de siste Ärene blitt fornyet, og er fremdeles under stadig utvikling. Men nÄ har tiden kommet for Ä gi sÞkelÞsningen, altsÄ hovedsidene for Digitalarkivet, et lÞft. NÄr vi nÄ fornyer Digitalarkivet betyr det at vi kan utvide og forbedre Digitalarkivet med ny funksjonalitet som vi med dagens utforming ikke har kunnet innfÞre pÄ en god mÄte. Ett eksempel pÄ dette er vist i grafikken over. Vi vil komme med nye bloggposter utover vÄren hvor vi forteller om hvilke nye muligheter som kommer.
SpĂžrreundersĂžkelsen
I slutten av januar gjennomfÞrte vi en spÞrreundersÞkelse. Det var over 5000 svar, sÄ vi har et godt grunnlag for Ä vite hva som er bra med dagens lÞsning, og hva som kan bli bedre. Mange av tilbakemeldingene gÄr ut pÄ at det er en del Þnsker om funksjonalitet som faktisk finnes. Det bekrefter forsÄvidt det vi allerede vet, at dagens sÞkesider er lite brukervennlige og ikke sÄ lette Ä forstÄ hvordan man bruker. Andre Þnsker om funksjonalitet gÄr pÄ ting som vi har hatt lyst til Ä gjÞre, men som vi ikke kan gjennomfÞre pÄ en vellykket mÄte pÄ grunn av utformingen av dagens sÞkesider.
Vi tar tilbake nettadressen
SÞkelÞsningen har ligget under Arkivverkets domenenavn. Tekstsiden har nÄ adressen www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet, men ogsÄ www.arkivverket.no/digitalarkivet. Selve sÞkesidene ligger under http://digitalarkivet.arkivverket.no. Dette skyldes at de forskjellige delene av Digitalarkivet ligger i forskjellige tekniske lÞsninger, og derfor hopper man mellom forskjellige adresser avhengig av hvor man er. Dette gjÞr bl.a. at endringer i utseendet mÄ gjÞres to forskjellige steder. Dagens forside for Digitalarkivet viser ikke at du er logget inn, og alt av kommunikasjon mellom de to forskjellige lÞsningene har vÊrt nÊr sagt umulig. Dette har medfÞrt flere tungvinne operasjoner, som at oversikten over "Siste 100 utlagte" blir lagt inn manuelt, bÄde pÄ norsk og engelsk. I forbindelse med omleggingen av nettsidene, tar vi i bruk www.digitalarkivet.no som adresse. NÄr vi analyserer trafikken ser vi at de aller fleste bruker denne adressen for Ä komme inn pÄ Digitalarkivet uansett, sÄ det vil for mange ikke bli noen forskjell. Mange av oss som jobber med utviklingen av Digitalarkivet bruker ogsÄ nesten konsekvent digitalarkivet.no. Hvis du bruker en gammel adresse, vil du naturligvis bli omdirigert til ny adresse.
De viktigste lenkene vil fungere ogsÄ etter omlegging
Med "viktigst" menes de lenkene som inneholder en identifikator pÄ 16 tegn, bestÄende av to bokstaver og 14 siffer. Det kan vÊre personforekomster, hendelsesposter, husstander, skip osv. Metodikken blir litt pÄ samme mÄte som vi gjÞr med brukslenkene i lÞsningen for skanna materiale. Det som er den store fordelen er at den mekanismen som vi skal bruke allerede fungerer i dagens lÞsning. I dagens lÞsning kan du gÄ til https://digitalarkivet.arkivverket.no/pd00000002049195. Da kommer du automatisk til https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000002049195.
En slik "brukslenke" i den nye utgaven av de sÞkesidene vil se slik ut etter omleggingen: https://www.digitalarkivet.no/pd00000002049195. Da vil denne adressen oversettes til den "virkelige" adressen slik det skjer nÄ. Imidlertid vil denne adressen se forskjellig ut i forhold til den som brukes i dagens lÞsning. Dette kan vi lÞse ved at vi ser pÄ det siste leddet i adressen, som er identifikatoren, og sÄ gjÞr vi den fÞrst om til en slik "brukslenke". Deretter vil vi vise det du er ute etter med den virkelige adressen.
ALLE ANDRE ADRESSER vil gÄ til den nye forsiden pÄ Digitalarkivet. Hvis du har lagret et sÞk, vil det slutte Ä fungere, fordi sÞkeparametrene vil kunne bli vesentlig forskjellig. Lenker til veiledninger og andre tekstsider vil ogsÄ slutte Ä fungere.
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Qualityâ Free Actions
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Digitalarkivet utvides med innhold og utvikles i funksjonalitet. Som fÞlge av dette er kravene til sikkerhet Þkt. Innloggingen i Digitalarkivet brukes nÄ til mer enn Ä legge inn korrekturmeldinger og poste innlegg i forumet. Forumprogramvaren har kommet i ny versjon som krever en annen metode for innlogging. Derfor er tiden kommet for Ä se pÄ helheten og lage en innloggingslÞsning som imÞtekommer nye krav og behov.
Denne bloggposten vil gi litt informasjon om bakgrunnen for at vi gjĂžr denne endringen. Vi vil utarbeide en ny bloggpost som forteller litt mer om de praktiske konsekvensene i overgangsfasen, og vi vil lage nye veiledninger for innloggingen.
Hvorfor vi gjĂžr dette
Innloggingen i Digitalarkivet startet med innlogging i forum. Siden tok vi i bruk samme innlogging for Ä logge inn i Digitalarkivet. Da var det fremdeles forumet som styrte brukernavn og passord. Siden har vi oppgradert forum, og vi har viderutviklet Digitalarkivet. NÄ er det slik at det er Digitalarkivet som er "sjefen" for brukernavn og passord, men likevel har det vÊrt begrensninger i hvilke endringer vi kan gjÞre med en brukerkonto, fordi forumet fremdeles har satt en del begrensninger. Disse utfordringene vi nÄ pÄ god vei til Ä kunne lÞse.
Ăkt sikkerhet
Passordsikkerhet er viktig. Det gjelder alle steder pÄ internett, fra nettbanken til epost, facebook, fora og andre tjenester. Se anbefalinger om sikker pÄlogging pÄ nettvett.no.
Kombinasjonen brukernavn og passord kan vÊre en sikkerhetsutfordring, spesielt hvis passordet ikke er godt. Vi har derfor tatt i bruk funksjonalitet som gir deg tilbakemelding om passordets kvalitet (en bedre lÞsning enn den vi hadde). Du kan bruke hvilket som helst passord du vil, men idet du lager et passord vil vi indikere om det er et godt og sikkert passord eller ikke. Gode passord bÞr f.eks vÊre av en viss lengde, og bestÄ av bÄde store og smÄ bokstaver, tall og spesialtegn. Her er tips til sterke passord: https://nettvett.no/passord/
Med den nye lÞsningen for skanna materiale kan vi gi tilganger sÄ eksterne brukere for saksbehandling eller forskning kan bruke materiale som ikke er fritt tilgjengelig. Vi vil ogsÄ fÄ stadig flere administrative funksjoner i Digitalarkivet. Vi kan aldri kontrollere eller sjekke hvor gode passord brukerne har. For Ä sikre oss mot at slike brukerkontoer med spesielle tilganger blir eksponert ved innbrudd og hacking, eller andre Ärsaker, har vi lagt til mulighet for tofaktor-autentisering.
Det betyr at etter at du har logget inn med brukernavn og passord, sÄ mÄ du taste inn en sikkerhetskode. Du kjenner det helt sikkert igjen fra din nettbank, der du mÄ logge inn med BankID, en sms-kode, kode fra et kodekort eller en kodebrikke. Stadig flere tjenester tilbyr eller krever tofaktor-autentisering, f.eks Facebook, Google, Dropbox osv. Det er forskjellige prinsipper. Vi har valgt en sÄkalt tidsbasert autentisering. Det innebÊrer at du mÄ ha en applikasjon pÄ din mobiltelefon, f.eks "Google authenticator", "Authy", "FreeOTP", "Toopher".
I fÞrste omgang er det kun noen av vÄre interne brukere som vil fÄ pÄkrevet tofaktor-autentisering, men etterhvert vil vi kreve det for flere med spesielle tilganger og roller. For deg som vanlig bruker vil det vÊre helt frivillig, men vi vil anbefale deg Ä aktivere det pÄ lik linje med alle andre tjenester som tilbyr og anbefaler tofaktor-autentisering.
Hva innebĂŠrer endringen?
Vi har laget en egen innloggingsportal. Den blir Ä finne pÄ adressen https://login.digitalarkivet.no, men det er ikke en adresse du normalt vil trenge Ä tenke pÄ. Dette skal bli en felles innloggingsportal for alle Arkivverkets tjenester, i fÞrste omgang Digitalarkivet og forum. Flere tjenester vil inkluderes etterhvert.
Innloggingsportalen gjĂžr at alle endringer skjer ett sted. Dette gjĂžr det lettere for deg som bruker, og det gjĂžr det lettere for oss Ă„ vedlikeholde.
Men det gir ogsÄ andre fordeler:
Du kan ha separate brukerkonti i forum og Digitalarkivet
Du kan ha samme brukerkonto i forum og Digitalarkivet
Du kan skru pĂ„ tofaktor-autentisering for Ăžkt sikkerhet (les om dette i avsnittet "Ăkt sikkerhet")
Du kan nÄ ved pÄ klikke pÄ en knapp i innloggingsportalen logge ut alle steder du er innlogget (hvis du f.eks har vÊrt innlogget pÄ en offentlig datamaskin og er usikker pÄ om du husket Ä logge ut)I
I tillegg har vi fÄtt et oversiktlig og godt brukergrensesnitt
Hittil har brukerkontoen i Digitalarkivet og brukerkontoen i forumet vĂŠrt knyttet sammen til en brukerkonto. Begrensningene i forumet har gitt begrensninger i forhold til hva vi kan gjĂžre for Ă„ hjelpe til med innloggingsproblemer.
Fremtidige muligheter
I fremtiden kan vi se for oss flere utvidelser. Dette er ikke funksjonalitet som er bestemt eller planlagt, men som kan vĂŠre en mulighet:
Legge inn telefonnummer, og send sms ved passordbytte. Dermed kan du selv gjenopprette en brukerkonto dersom du har glemt passordet og ikke husker eller har byttet epost-adresse siden sist.
Du kan velge Ă„ logge inn i forum med en medlemskonto, med brukerkontoen i Digitalarkivet eller med din Facebook- eller Google-konto (OAuth)
à logge inn i Digitalarkivet med din Facebook- eller Google-konto  (OAuth)
Knytte til MinID for innlogging for Ă„ se personlige rettighetsdokumenter
Tidsplan
Mandag 6 februar vil vi lansere innloggingsportalen samtidig som vi oppgraderer forumet og tjenestene i Digitalarkivet. Vi vil fĂ„ noen timers nedetid pĂ„ forumet idet oppgraderingen og flytting til nye servere pĂ„gĂ„r. Fra da av vil bĂ„de forumet og lĂžsningen for skanna materiale benytte innloggingsportalen. Innloggingen pĂ„ sĂžkesidene for transkribert materiale vil inntil videre benytte det gamle grensesnittet for innlogging, men vil bruke innloggingsportalen nĂ„r vi fĂ„r nytt design. I perioden i mellom vil du mĂ„tte logge inn i Digitalarkivet med eksisterende innloggingsfelter, men det trenger du kun gjĂžre hvis du skal legge inn en korrekturmelding.Â
NB! Du trenger ikke vĂŠre innlogget for Ă„ sĂžke i Digitalarkivet.
NÄr vi nÄ endrer innloggingslÞsning vil det bety noen endringer i forhold til hvordan du logger inn. Denne overgangen gjÞr at du mÄ logge inn pÄ nytt, bÄde i Digitalarkivet og i Debattforum.
Du kan fritt bruke Digitalarkivet uten Ä vÊre innlogget! Innlogging gir deg kun mer funksjonalitet. Noen brukere fÄr ogsÄ spesielle tilganger til kildemateriale som normalt sett er utilgjengelig.
Se http://blogg.digitalarkivet.no/post/156665188695/endring-i-innlogging-i-digitalarkivet for bakgrunnen for hvorfor vi endrer innloggingsmetode.
1. Dette mÄ du vite
Etter omlegging til innloggingsportalen er det viktigste du mÄ merke deg at nÄr du logger inn i forum, mÄ du klikke pÄ "Digitalarkivet" under "Eller logg deg inn med en av disse tjenestene" til venstre i innloggingsboksen. Se figur 8 under.
Se forĂžvrig avsnittet "5 Innlogging i forum" under for mer detaljert informasjon.
Utover dette vil du i praksis ikke trenge Ä forholde deg spesielt til noe av dette, annet enn at du mÄ logge deg inn igjen i lÞsningen for skanna materiale. Men det skal vÊre ganske rett fram.
I Digitalarkivet for transkribert materiale vil innloggingen fortsatt vÊre som fÞr. Denne blir endret i mai, og vil da endres sÄ den blir som i lÞsningen for skanna materiale.
Du mÄ angi passordet en gang til, selv om du er innlogget, for Ä kunne endre pÄ din brukerkonto. Lag et passord du husker. Se tips pÄ https://nettvett.no/passord/.
Resten av bloggen er for deg som Þnsker Ä fordype deg i endringen. Det vil ogsÄ komme en detaljert veiledning.
2. Innloggingsportalen
Innloggingsportalen gjÞr at vi kan samle alt som har med innlogging og endringer i kontoopplystninger ett sted. Den vil finne den pÄ adressen https://login.digitalarkivet.no, men normalt sett trenger du ikke Ä forholde deg til denne adressen. Alle steder hvor du skal logge inn med din brukerkonto i Digitalarkivet din vil lede deg til innloggingsportalen ved behov. Dette gjelder f.eks innlogging, utlogging, bytte passord, glemt passord, endre epost, endre navn, sette pÄ tofaktor-autentisesring osv.
Normalt sett vil du logge inn pÄ tjenestene, og ikke selve innloggingsportalen.
Figur 1: Din profil i innloggingsportalen nÄr du er innlogget. Dersom du ikke har koblet din brukerkonto i Digitalarkivet til forumet vil du ikke se den nederste seksjonen "Autoriserte klienter". PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
Du kan endre din profil ved Ä klikke pÄ knappen "Endre" oppe til hÞyre. FÞr du kan endre noe her mÄ du angi passordet ditt pÄ nytt:
Figur 2: For Ä endre din profil mÄ du angi passordet ditt pÄ nytt. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
Figur 3: Skjermbilde for Ä endre visningsnavn eller epost-adresse. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
3. Innlogging
Innlogging til selve innloggingsportalen eller en tjeneste ved hjelp av brukerkontoen i innloggingsportalen skjer pÄ samme mÄte.
Figur 4: Innloggingsbildet i innloggingsportalen. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
4. Innlogging i lĂžsningen for skanna materiale
Her vil du ikke merke noen spesiell forskjell sammenlignet med tidligere, annet enn at det blir et litt annet innloggingsbilde som vist pÄ Figur 4 over.
Figur 5: I lĂžsningen for skanna materiale vil det se ut akkurat som fĂžr, men det er innloggingsportalen som vil betjene menypunktene "Logg inn" (se figur 4 over) og "Opprett bruker" (se figur 11 under)
Figur 6: NÄr du er logget inn pÄ lÞsningen for skanna materiale vil menypunktet "Min profil" fÞre deg til innloggingsportalen som vist i figur 1.
5. Innlogging i forum
Det er her det blir stÞrst forandring. I tillegg til at forumet kommer i ny versjon endres ogsÄ innloggingsmetoden. Du kan velge Ä logge inn direkte i forumet med en egen brukerkonto i forumet, eller du kan logge inn med brukerkontoen i Digitalarkivet.
Figur 7: For Ä logge inn i forumet velger du "Logg inn" oppe til hÞyre i forumet. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
Figur 8: Ved innlogging velger du innlogingsmetode. Se neste kapittel for Ä forstÄ forskjellen mellom de to metodene. Vi anbefaler Ä koble sammen forumet og brukerkontoen i Digitalarkivet. Klikk pÄ "Digitalarkivet" oppe til hÞyre i dialogen. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
1. FÞrste gang du logger inn i forumet via brukerkontoen i Digitalarkivet mÄ du koble sammen brukerkontoene i forumet og Digitalarkivet. Hvis du ikke er logget inn i innloggingsportalen eller lÞsningen for skanna materiale, vil du bli bedt om Ä logge inn. Se figur 4 over.
2. Deretter mÄ du bekrefte at forumet skal fÄ tilgang til din brukerkonto i Digitalarkivet.
Figur 9: Autoriser klient for Ä gi tillatelse til at forum fÄr tilgang til brukerkontoen i Digitalarkivet. NB! I eksempelet vises "Duplo forum". Dette er vÄrt interne testmiljÞ. Skjermbildene vil derfor se forskjellig ut nÄr dette blir satt i drift.
3. Normalt sett skal du umiddelbart komme tilbake til forumet direkte. Dersom du aldri har brukt forumet fÞr, eller ikke har satt noe visningsnavn vil du bli bedt om Ä sette et visningsnavn. Visningsnavnet skal vÊre ditt fulle navn, men mÄ vÊre unikt. Dersom det blir en konflikt fordi du heter det samme som en annen bruker fÄr du meldingen "Visningsnavnet brukes allerede av en annen konto." Du kan da f.eks skrive navnet uten mellomrom, understrek, bindestrek, bytte om pÄ fornavn og etternavn e.l.
Figur 10: I noen tilfeller vil du bli bedt om Ä sette et visningsvnavn. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
6. Forskjellen mellom Ă„ bruke innlogging i forum og brukerkontoen i digitalarkivet
Brukerkontoen i Digitalarkivet
Du velger "Eller logg inn med en av disse tjenestene: Digitalarkivet"
Du trenger kun Ă„ forholde deg til ett brukernavn og ett passord
Hvis du endrer passord gjelder det bÄde i Digitalarkivet og i forumet
Dette er den anbefalte metoden.
Direkte i forumet
Du logger altsÄ inn med innloggingsfeltene direkte i forumet.
Hvis du bytter passord i forum, byttes ikke passord i Digitalarkivet
Hvis du bytter passord i Digitalarkivet, byttes ikke passordet i forum
Uansett hvilken metode du velger, er navnet i forumet separat fra navnet i Digitalarkivet.
SÄ lenge epost-adressen er den samme bÄde i Digitalarkivet og i Forumet kan du alltid koble brukerkontoene sammen. Du kan ogsÄ velge Ä koble fra hverandre nÄr du vil. Se figur 1.
7. Registrer en brukerkonto
Ănsker du Ă„ opprette en brukerkonto i forum, anbefaler vi Ă„ registere deg ved hjelp av brukerkontoen i Digitalarkivet
Dersom du ikke har noen brukerkonto i Digitalarkivet anbefaler vi at du skaper en brukerkonto der slik at du kan benytte ekstra funksjonalitet som finnes, og den som kommer i framtida (du vil som fÞr kunne sÞke fram og bruke Digitalarkivet ogsÄ uten innlogging).
Registrering av en brukerkonto i Digitalarkivet skjer i innloggingsportalen. Alle lenker som tilbyr Ă„ registrere brukerkonto peker til innloggingsportalen (unntak er forumet. Se over).
1. Angi epost og navn, og et nytt passord.
Figur 11: Registrering av ny brukerkonto. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
2. Du fÄr en epost med en lenke for Ä bekrefte din epost-adresse
3. Etter Ä ha klikket pÄ aktiverings-lenken i eposten blir du bedt om Ä logge inn pÄ nytt. Se figur 4.
NB! Aktiveringslenken kan kun brukes en gang, og vil bli gjort ugyldig etter bruk.
8. Logg ut fra andre maskiner
Med innloggingsportalen fÄr du nÄ muligheten til Ä logge deg ut fra andre maskiner. Har du en snikende mistanke om at du kan vÊre innlogget et sted, f.eks en felles maskin pÄ et mÞterom, en offentlig maskin pÄ et bibliotek eller lesesal, eller du var pÄ besÞk hos en kjenning og logget deg inn for Ä vise noe er det ikke noe problem.
Hvis du logger inn pÄ innloggingsportalen kan du klikke pÄ knappen "Logg ut fra andre maskiner". Du vil ikke bli logget ut fra innloggingsportalen, og heller ikke bli logget ut av tjenestene som er i samme nettleser pÄ den samme maskinen. Du logger ut fra alle andre nettlesere pÄ samme maskin og fra alle andre maskiner. Du logger altsÄ ikke ut fra den nettleseren du bruker der og da.
Figur 12: Seksjon for sikkerhet i profilvisningen. PS! Skjermbildet kan fÄ noen justeringer fÞr vi gÄr i produksjon.
NB! Denne funksjonen logger ikke ut av forumet!
9. Aktiver tofaktor-autentisering
For Þkt sikkerhet tilbyr vi tofaktor-autentisering. Dette er sikkerhetsmekanismer som du f.eks kjenner igjen fra nettbanken. Det betyr at du i tillegg til passord mÄ angi en engangskode for hver gang du logger inn. Dette vil vi kreve for spesielle brukergrupper, f.eks administratorer og grupper med spesielle tilganger til sperra materiale. Men du kan ogsÄ skru det pÄ frivillig.
Vi har valgt en lÞsning som heter Time-based One-time Password Algorithm, og er en svÊrt mye brukt metode for tofaktor-autentisering. For Ä kunne bruke dette mÄ du ha installert en applikasjon pÄ din mobiltelefon. Den vanligste appen er "Google Authenticator", men det finnes flere alternativer, f.eks "Authy", "FreeOTP" eller "Toopher". Og det finnes mange flere. FÞlgende instruksjoner gjelder for Google Authenticator, men det finnes tilsvarende metoder i de andre applikasjonene.
1. I seksjonen "Sikkerhet" i profilvisningen klikker du "Aktiver" under "To-faktor-autentisering"
2. Tast inn ditt passord for Ă„ bekrefte at du har rettigheter til Ă„ aktivere tofaktor-autentisering
3. Du fÄr opp et skjermbilde tilsvarende figur 13.
Figur 13: Skjermbilde for Ă„ aktiver tofaktor-autentisering. Du kan skanne QR-koden med din autentiseringsapplikasjon (1) eller taste inn autentiseringskoden (2).
4. NÄ er det pÄ tide Ä Äpne applikasjonen pÄ din mobil-telefon (og evt. installere fÞrst)
5. I Google Authenticator klikker du pÄ pluss-tegnet oppe til hÞyre
Velg "Skann strekkoden"
Figur 14: Legg til en kode i autentiserings-applikasjonen pÄ mobilen. Klikke fÞrst pluss-symbolet oppe til hÞyre og velg "Skann strekkoden". (Her er Google Authenticator vist).
6. Du Äpner kameraet pÄ mobilen din. Rett kameraet mot strekkoden slik som vist i det aller Þverste bildet i denne blogg-posten. Du kan ogsÄ velge "Manuell inntasting" og taste inn koden som stÄr under QR-koden. (Figur 13, tallrunning 2)
7. Du fÄr nÄ en stort og blÄtt, 6-sifret tall, med en overskrift "Digitalarkivet" over og din epost-adresse under. Dette tallet skal du taste inn i der det stÄr "Engangskode" og klikke "Fortsett".
8. Du har nÄ aktivert tofaktor-autentisering.
NB! NÄr du har aktivert tofaktor-autentisering Mà du bruke autentiserings-applikasjonen for Ä logge inn. Dersom du mister mobiltelefonen eller bytter den mÄ du enten overfÞre innstillingene (noen applikasjoner lagrer disse innstillingene i skyen). Dersom du mister den mÄ du bruke reservekoder. Disse finner du under "To-faktor-reservekoder" i seksjonen for "Sikkerhet". Kopier kodene og lagre dem et sikkert sted for at du skal kunne gjenopprette tilgangen din hvis noe skulle gÄ galt! Reservekodene kan ogsÄ skrives ut.
Tallkoden du fÄr i autentiserings-applikasjonen fornyes hvert 30 sekund. De siste 5 sekundene vises tallene som rÞdt. Etter det vil tallene fornyes. Det vil si at du har 30 sekunder Ä taste inn tallet fra det ble fornyet. FÄr du et nytt tall mÄ du begynne Ä taste pÄ nytt.
