#campingplass

Det var nesten sommer i helgen og vi tok en tur ut på Langholmen camping for å gjøre klar resten av vogna for sommeren. Det meste er på plass hele tiden da vi ikke må rydde bort noe fra plassen, men teltet til den lille paviljongen blir alltid tatt ned hver vinter. Slikt stoff er ikke av det beste og nå etter to sesonger begynner det allerede å revne litt i sømmene. Uansett holder nok stoffet akkurat denne sesongen også og deretter får vi se hva som skjer neste år. Etter at paviljongen var på plass ble årets første middag på campingen inntatt. Mat i friluft smaker alltid godt. Senere gikk vi en tur til stranda og vi måtte gå stien gjennom skogholtet og ikke langs vannkanten som vi pleier. Det er for tidlig på året enda og gressbakken langs vannkanten er enda altfor bløt til at den er grei å gå på. Med gummistøvler hadde det vært greit, men ikke med vanlige sko. I skogholtet begynner det å komme farge på mosen igjen.

Det er sommer nå og varmen har kommet og den bør vel nytes mens vi har den. Slike hete saker har det med å forsvinne før man vet ordet av det. Kalde fronter feier fort bort en liten varmedott i nærområdet. Forrige kvelden gikk vi en liten tur ned til stranda også og barnebarnet syntes det ikke var for kaldt til å bade. Klær ingen hindring – tørre klær i vogna – og dermed bar det ut i vannet med kjolen på. Herlig å se når ungene koser seg og kjolen kan skylles og tørkes.

Idyll

Sjuogtredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Volda, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen. Sjølberga med både dampysteri og campingplass, lokalavis og egen TV-sender. Etter måneder blant kjøttmarked og barter i trønderbyen, er vi tilbake. Tilbake i bygda der man ikkje trudde at nokon kunne bu. Tilbake i Volda. Nordens Barcelona. Når vi ikke danser i sofaen, filosoferer vi over livets utfordringer mens vi spaserer bedagelig rundt vannet.