#busstur

Vi tok buss fra 4000 islands til Siem Reap i Kambodsja. Det var en lang tur, og det ble ikke slik vi hadde sett for oss at det skulle bli da vi kjøpte billettene. Vi trodde vi skulle ta VIP-buss, men det viste seg at dette bare var lureri. Hele turen var dritt og lureri. Klokka 08.00 tok vi båt over til fastlandet. Først venta vi lenge på busstasjonen for i det hele tatt å komme oss videre fra 4000 islands. Da det endelig kom en buss var det ikke plass til alle, og mange måtte stå i midtgangen. Vi ble fortalt at vi skulle på en ny buss når vi kom til grensa. På grensa til Kambodsja ble det flere timers venting mens passene til 60 passasjerer skulle gjennom kontroll og få visum. Som for øvrig luremannen tok fem dollar mer for enn det egentlig kosta. Det kom ikke noe ny buss - det viste seg at vi skulle ta den samme gamle skranglebussen i yttligere 45 minutter, sa luremannen. Han forsvant og vi satte avgårde. 45 minutter ble til åtte timer. Og folk stod eller satt på en liten miniplastikk-krakk i midtgangen. Og veien var grusomt dårlig, en humpete grusvei i dårlig stand. Vi hadde heldigvis et sete. Noen tyskere vi hadde tatt båt med fra 4000 islands gidda ikke mer og gikk av i byen Kratie, selv om de skulle helt til Siem Reap. Da hadde vi kjørt i fire timer ca. Etter åtte timer bytta vi som skulle til Siem Reap buss. Resten skulle til Phnom Penh. Dette var i det minste en ordentlig buss. Og etter fire nye timer kom vi omsiiiider fram til Siem Reap. Vi ble på forhånd fortalt at vi skulle være fremme klokka 23.00 - nå var klokka 03.30. Det hadde vært en lang og frustrerende tur, 19,5 timer. Vi slo oss sammen med Karen og Robert, som selvfølgelig havna på samme buss som oss, og tok tuktuk til hotellet de hadde booka på forhånd. Da vi kom dit var det lukket og stengt. I og med at det var midt på natta var det ingen åpna. Trøtte og slitne måtte vi dermed finne et annet sted å sove. Frustrasjonen ville ingen ende ta. Tuktuk-sjåføren visste om et sted som var åpent, og det viste seg "tilfeldigvis" at resten av de på bussen også hadde blitt kjørt hit. Men rommene var helt greie, irriterende store og bra egentlig, så vi tok inn her for resten av natta. Vi sov og hadde egentlig planlagt å ta en ettermiddagstur til Angkor Wat. Det ble det ikke noe av. Vi slappa av i resepsjonen og fikk gjort noen praktiske ting på datamaskina der. Vi fant et nytt, bra hostell og tok inn på sovesalen der. To engelske jenter, Julie og Chloë, bodde der fra før, samt en superglad og superengasjert japaneser. Nå begynte vi å legge bussturen bak oss, og heller nyte det gode selskapet i en ny og spennende by.

Karen og Robert var som to reddende engler for oss den forferdelige bussturen. Vi hadde brukt opp resten av laospengene våre på busstasjonen og trodde det vi hadde kjøpt ville holde til vi kom fram. Men da visste vi ikke at det skulle ta mye lenger tid. Uansett, vi fikk låne penger av Karen og Robert til litt mat og vann da vi hadde 20 minutters matpause underveis. De betalte også for tuktuk og den første hotellnatta. Og for dette er vi evig takknemmelig! THANK YOU, KAREN AND ROBERT, FOR HELPING US AND BEING SO NICE TO US!