Elefanten i rommet

Familien er en viktig kilde til arbeid og økonomisk trygghet for mange.  De tar over jobben til foreldrene og bringer familiebedriften videre. Majoriteten av arbeiderne i Nicaragua tilhører den uformelle arbeidskraften, de er selvstendige næringsdrivende. Jeg vil tro fruen som selger ferdigmat og mannen som selger frukt er i denne gruppen. 

Jeg ønsker faktisk beholde på synet jeg dro hjem med sist. Jeg vil ikke glemme det jeg lærte å kjenne i den sørlige autonome staten. De fleste vil kanskje si at de som støtter Ortega er enten kjøpt eller så mangler de utdanning og kunnskap. Det stemmer kanskje. Men jeg ønsker ikke være en utenlands bedreviter.. i hvertfall ikke for nå..

Det er over 2 måneder siden jeg kom tilbake fra Nicaragua. Men jeg har masse fine bilder jeg ikke har vist dere enda, av et av verdens vakreste steder. Kommer litt i ustabile rykk. Disse bildene er fra nabobygda til Orinoco. Tasbapouni ligger ved havet i motsetning til mange av de andre stedene jeg har vært på. Det gir et rikere liv til de som bor her, i form av fisk og goder som kommer fra Jamaica.

Her er litt fler bilder fra Orinoco (Alle tatt av Ingrid Aass). Denne gangen med hvite mennesker på. Søndag reiser jeg tilbake til den kjære bygda mi, det gleder jeg meg til!

Per Fugelli 2013

KLEM

Fikk en piñata av to av jentene jeg reiser med, så kanskje jeg skal ta med den til Orinoco og kreve at de skal feire meg siden det er bursdagen min. Det blir et bra første inntrykk..

Jeg klarer ikke holde føttene i ro, føles som det er mark i de. Jeg har vonde følelser i magen, og en klump som trigger i halsen. Folkemassakre, tortur, trusler, overgrep. I dag har jeg hatt en kort introduksjon i Guatemalas historie. Det er så mye som har skjedd i Latin-Amerika etter koloniseringen. Vi synger «Da Columbus kom til Amerika» på skolen. Men hva skjedde etterpå? Hvorfor lærer vi ikke mer om verdens historie på skolen? Jeg liker å tro at hvis folk var mer opplyste, ville de handle annerledes og bry seg mer. Derfor føler jeg virkelig nordmenn trenger en skolering i verdens nyere historie. Historie lærer oss mye. Hvorfor er verden som den er, men man kan også lære å bry seg. Ved å høre om forferdelige epoker i historien tror jeg man kan få fram følelsene: Omsorg og solidaritet. Da jeg hørte om hendelser fra Guatemalas historie, begynte jeg å tenke på Palestina og at jeg vil jobbe enda mer for å få slutt på det som foregår der. På skolen lærer vi om 2 verdenskrig for å blant annet hindre at noe lignende skjer igjen, men jeg tror vi må lære mer historie enn bare dette! Solidaritet er viktig ! Jeg liker å tenke på at oppfordringen til Per Fugeli gjelder alle mennesker i verden siden vi er blitt så globalisert lizzm. « Bry deg om flokken din»!! Blir veldig rart dette her jeg skriver nå, men det er sent. Jeg sier bare, når jeg kommer hjem skal dere få høre :) Åpne øynene for verden!

Jeg har det så bra nå !

Nicaragua har en av verdens strengeste abortlover, som også forbyr terapeutisk abort. Det innebærer at mor ikke kan ta abort selv om livet står i fare. Denne loven tvinger noen kvinner til å leve i fattigdom, og noen også med døden som skjebne. Det var en 13 år gammel jente som ble voldtatt, hun måtte bære fram barnet siden abort ikke er et lovlig alternativ. Svangerskapet gikk, bra og hun fikk barnet. President Ortegas kone (som mange mener har mye makt over hva som skjer i landet), viste fram et bilde av barnet etter fødselen og viste hvor fantastisk det var og at en 13 åring kan bære fram et sunt barn, mens hun takket Gud. Jeg har inntrykket av at dette er et spill for å få med seg folket på Ortegas samarbeid med kirka. En President som har gått helt bort fra verdiene som fikk han dit han er idag. Heldigvis finnes det tøffe damer her i Nicaragua som tørr å jobbe for at jenter og kvinner skal kunne velge selv. De jobber for at jenter og kvinner skal ha en mulighet til å ta abort etter en voldtekt, men også ellers. Idag har vi vært i møte med Red de Mujeres Contra la Violencia (Kvinnenett mot volden). De er tøffe damer! Vi spurte om det fantes tilbud til jenter som vil ta abort, selv om det er ulovlig. Selv om hun sier at hun ikke kan snakke om det, kommer det fram i smilet at det finnes. Fantastisk at det finnes mennesker som setter sin egen frihet i fare for å hjelpe andre!

Gutter blir også utsatt for overgrep. Det er tøft å søke hjelp, for alle ofre. Vi må ikke glemme guttene.  Denne videoen er laget av en organisasjon MenCare. I går møtte vi Douglas som er med i filmen, morsom fyr. Filmen er veldig sterk, det kortversjonen fra en lenger film på 15 min.

Siste dagen min i Matagalpa. Kommer nok tilbake på besøk til denne byen og menneskene her

Drømmen om Orinoco

Drømmen om Orinoco I RAAS (Región Autónomia del Atlánticó Sur), den sørlige autonome staten i Nicaragua bor en folkegruppe kalt garifunas. Jeg kjenner jeg er sulten på å bli bedre kjent med deres kultur! Trommer og afrikanske rytmer her i Latin-Amerika!  I RAAS bor det tre urfolk: Misquitos, rama og mayagna. Det bor også tre folkegrupper som kom med kolonotiden: Creoles, garifunas og mestisene som er flertallet i Nicaragua. På uteoppholdet skal jeg få bo en måned sammen med en av disse folkegruppene, bortsett fra sistnevnte. Blir spennende å møte enda en kultur ny kultur. 

Oppholdet mitt i Matagalpa er kommet over halvveis. Første møte med byen var fantastisk! Jeg har aldri vært i Latin-Amerika før, så det var en ny opplevelse. Men hverdagen min her er ganske likt livet i Spania. Jeg bor hos middelklassen, og kanskje litt over. Derfor er det en glede å tenke på at jeg skal få oppleve en annen hverdag snart. Før jeg reiste fra Norge var jeg ikke så spent på det jeg hadde i vente, men i løpet av disse dagene har spenningen om Atlanterhavskysten og Bluefields økt. Stemningen der skal være en helt annen. Skru på din indre reaggiemusikk og føl den, da glir du rett inn i mengden. Hele kroppen min føles som et stort smil, i vente på denne autonome delen av Nicaragua! Yaman!