Bokanmeldelse: Kaoshjerte av Lise Grimnes
Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i myra, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som underjorden selv – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.
«Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom virkelighet og mystikk, og som handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.
Kaoshjerte begynner, som mange andre bøker innen sjangeren, med at hovedpersonen har hukommelsestap. Det er kanskje litt klisjé, men jeg har ikke noe imot dem så lenge de funker. La meg bare si det med en gang, i Kaoshjerte funker det! Hovedpersonen Minja våkner og husker ikke hva som har skjedd de siste ukene. Hvorfor har hun på seg kjole, og hvorfor er hun så forslått? Folk hun ikke kjenner sender meldinger til henne, og bestekompisen er sporløst forsvunnet.
Jeg var først redd at vi skulle bruke hele boken på at hun ikke husket noe, og prøvde å finne tilbake minnene sine med å reise bakover i tid, og hele tiden måtte forklare at hun ikke husker noe. Men slik er det ikke. Minja husker, og vi taes tilbake hvor det fortelles fra hennes synspunkt fra første gang det skjedde. Grimnes tar da en vanlig klisjé og gjør den til noe nytt, noe eget. Jeg liker det!
Grimnes skriver godt, og språket hennes passer godt til både sjanger og [hva jeg tror er] tiltenkt målgruppe. Her er det ikke dummet ned for at 15 åringer som knapt tar i en bok skal lese boken, men heller ikke så fult av fremmedord at den like gjerne kunne vært skrevet på gresk.
Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner så godt til mytologien rundt bokas tema, hulder, så godt som jeg skulle ønske. Men når jeg leser Kaoshjerte så er det lett å se at Grimnes har gjort hjemmeleksen sin. Hun vet hva hun snakker om, og det synes. Dette fikk også meg til å ønske at jeg viste mer om dem, og kanskje jeg må ta en ekstra titt i en av de mange bøkene jeg har om norsk og nordisk mytologi, sagn og fabler. Så ikke bare er dette en god og underholdene bok, den gjør at man ønsker å vite mer om noe. Konge!
Jeg har sagt det før, og vil nok si det igjen, men jeg er ikke fan av førsteperson entall. Det er så veldig vanskelig å skrive dette godt. Kanskje er jeg preget av dårlige erfaringer (Twilight, Mockingjay), men det er sjeldent jeg kommer fra det uten at noe har plaget meg. Selv Butcher, som jeg liker så godt, er ikke alltid perfekt. Men det sier litt om denne boken når dette er det eneste negative jeg kommer på i farten, spesielt siden det egentlig ikke var noe negativt alikevel! Det funker.
Kaoshjerte er en god ungdomsroman, med karakterer en bryr seg om, og handling som er litt utenfor det vanlige. Ihvertfall når det kommer til hva jeg leser. Den er spennende, og vanskelig å legge fra seg når man først har begynt å lese. Har du ikke lest denne, så anbefaler jeg at den legges til på leselisten. Du vil garantert ikke angre ett sekund!
Xposted med bloggen min.
