Jeg ser ofte for meg hvordan jeg kunne levd om jeg hadde hatt assistanse. Alt det jeg kunne ha gjort, men som jeg nektes; som å lage akkurat den maten jeg ville, kunne gå på de klærne jeg ville, uansett om det er knytting eller ei, kunne ha vokst ut håret fordi jeg hadde hatt assistanse til å sette det opp, kunne kommet meg ut på vinteren, kunne reist mer, kunne hjulpet mamma og TC mer, kunne gjort reint akkurat som jeg selv ville. Listen er uendelig; jeg blir trist og forbanna over å tenke på dette; at bydelen nekter meg frihet, faen ta dem.