SĂ„ en bunsj av gamle menn har spillt bridge sammen og betalt cateringfirma for Ă„ servere de for Ă„Â âlegitimereâ at det er offentlig samling og at de kan vĂŠre flere enn 10.Â
Og smittevernlegen har BALLER til Ă„ gĂ„ ut og si at âdet virker jo okâ etter at politiet har anmeldt dem.Â
La oss se hva regjeringen sier om COVID-situasjonen og privat/offentlig:Â
I covid-19-forskriften § 13 defineres arrangementer som fÞlgende sammenkomster pÄ offentlig sted eller i lokaler og utendÞrs arealer som leies eller lÄnes ut, inkludert hoteller, grendehus, forsamlingshus, konferansesaler og haller:
1: idrettsarrangement, inkludert stevne, cup, turnering og kamp, men ikke organisert trening <-- det kunne vĂŠrt et âidrettsstevneâ om det var offisielt via norsk bridgeforbund, MEN... da gjelder unntak om private sammenkomster lenger ned pĂ„ grunn av matservering.Â
2: kulturarrangement, inkludert konserter, utstillingsĂ„pninger, opera, ballett, teater og kino, men ikke organiserte Ăžvelser, trening og prĂžver <-- vel, det var ikke offentlig tilgjengelig kulturarrangement med billetter.Â
3: seminarer, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster, inkludert bespisning uten servering av alkohol, men ikke mĂžter eller sammenkomster som ledd i ordinĂŠrt arbeid eller undervisning pĂ„ skole eller universitet <-- kom igjen. Nei.Â
4: livssynssamlinger og seremonier, inkludert seremonier ved bryllup, begravelser, dĂ„p og konfirmasjon <-- nei.Â
5: varemesser og midlertidige markeder, men ikke loppemarkeder til inntekt for frivillige organisasjoner <-- nei.
6: private sammenkomster; sammenkomster for familie, venner og bekjente eller sosiale samlinger i tilknytning til arbeid eller skole, inkludert tilstelninger etter seremonier, fester og bespisning med servering av alkohol i forbindelse med seminarer, konferanser, kurs og andre faglige sammenkomster. <-- THERE WE GO.Â
AltsĂ„: Det var ikke ihht. retningslinjer et offenlig arrangement. Sorry gamle menn, dere mĂ„ fĂžye dere etter samme regelverk som disse âvanskelige unge studenteneâ og andre som har fĂ„tt bĂžter pĂ„ grunn av det dere gjĂžr. Dere skal ikke kunne betale dere vekk fra covid-regler.Â
...bare for Ă„ gjĂžre det verre sĂ„ har lokal forskrift maksantall pĂ„ 20, og to tidligere lokale ordfĂžrere som var der insisterer pĂ„ at de har fĂ„tt dispensasjon fra reglene. Covid-reglene. For Ă„ spille Bridge. Herregud. Kan noen si korrupsjon og âjeg kjenner noen som fikser detteâ.Â
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Quality
Anya is LIVE right now
FREE
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Jobb. Personlig egnethet. For et fantastisk konsept. «Personlig egnethet vil bli tillagt stor vekt. Vi vil spesielt vektlegge egenskaper som vil bidra i et god arbeidsmiljÞ.»
Og sÄ sier man ikke mer. Men hva er et godt arbeidsmiljÞ? Noen steder er du ikke en god kollega om du ikke er med pÄ felleslunsj hver dag og happy hour hver fredag. Noen steder krever det enda mer sosial innsats fra hele familien utenfor livet pÄ jobb. Noen steder er jobb jobb og en del av et godt arbeidsmiljÞ er Ä la folk beholde det sÄnn. Min erfaring erfaring er at «personlig egnethet» ofte virker til Ä gÄ i retning av «jeg liker/liker ikke deg» eller som argument for Ä kompensere for formalkompetanse.
Jeg sluttet i jobben min for en tid tilbake og har litt âsabbatstidâ. Men akkurat som at Fantomet noen ganger noen ganger kler seg i sivil og gĂ„r ut av jungelen (orginalside) og inn i byen sĂ„ kikker jeg litt rundt etter hva som finnes innimellom. Og det er noen ting som slĂ„r meg.Â
1: Fokus pÄ hvorfor man sluttet i tidligere arbeidsforhold og spesielt korte arbeidsforhold
Det er alltid Ăžnske om Ă„ vite hvorfor man byttet jobb, med sĂŠrlig fokus pĂ„ korte arbeidsforhold (under 2-3 Ă„r). PĂ„ den ene siden sĂ„ er det forstĂ„elig, var det noe mer du Ăžnsket, var det noe du gikk fra? Samtidig sĂ„ slutter stort sett folk fordi de Ăžnsker noe annet eller âfordi arbeidssituasjonen er i konflikt med deres verdierâ. De fleste trives jo mesteparten av tiden pĂ„ jobb, men ogsĂ„ de som forblir pĂ„ jobb (og ikke slutter) misliker deler av jobben sin. SĂ„nn er det bare. Bedrifter har ulik kultur og desverre sĂ„ passer det ikke alltid. Er det bedre Ă„ bli i 3 Ă„r for at det skal se pent ut pĂ„ CVâen i en jobb som ikke er den du Ăžnsker fremfor Ă„ bli enig om at det kanskje ikke fungerte etter forhĂ„pninger og sĂ„ ta hverandre i hendene og gĂ„ videre? Og sĂ„ har man tilfellene der det kanskje har skjĂŠrt seg uansett lengde pĂ„ arbeidsforhold. Det er kjedelig men det skjer.Â
2: Fokus pÄ ting som har gÄtt galt i tidligere arbeidsforhold vs. hvordan Ä hÄndtere det som kommer
âFortell om en situasjon som ikke gikk som Ăžnskelig og hvordan du lĂžste denâ eller tilsvarende pĂ„ en tidligere jobb. Det er forstĂ„elig at man Ăžnsker Ă„ vite det, men etter det sĂ„ har man jo lĂŠrt mye. Og Ă„ gĂ„ tilbake og âhva ville du gjort annerledesâ blir en veldig kunstig sak.Â
Natalie Fratto er investor og intervjuer startups i USA (TED-talk her). Hun benytter noe hun kaller âadaptability measuringâ for Ă„ ikke mĂ„le hva som er gjort tidligere men hva de kan klare Ă„ fĂ„ til senere og i motgang. Det gĂ„r ut pĂ„ tre punkter.
1: âHva om?â fremfor âFortell meg om en gang du...â
2:Â âUnlearningâ - Ă„ lete etter ny informasjon om det du alt vet
3:Â âExplorationâ - Ă„ utfordre status quo, ikke gripe etter det samme gamle trygge
1: Hva om?
Dette gĂ„r ut pĂ„ Ă„ stille spĂžrsmĂ„l som Ă„ legge frem en byggetegning for en ingeniĂžr og si âHva om vi ville fjerne den trappen?â og se hvor mange muligheter og hvordan vedkommende tenkte.Â
2: âUnlearningâÂ
Dette er veldig relevant for ingeniĂžrer. Stadig vekk kommer det nytt regelverk. Ting her vil vĂŠre Ă„ spĂžrre om hva en nylig fagnyhet som overrasket var for eksempel og kanskje filosofere over noe regelverk som har snudd rundt. Eller hvordan man holder seg oppdatert/jobber med Ă„ holde seg oppdatert. Tenker jeg.Â
3:Â âExplorationâ
Jeg kaller det âglĂždenâ. Ănsket om Ă„ drive frem og ikke lene seg tilbake. Jeg tror det er ulike mĂ„ter Ă„ se pĂ„ det.Â
Alt i alt - jeg synes det Ă„ jobbe med fremtidige problemstillinger er mye viktigere enn hva som er gjort for flere Ă„r siden.Â
3: Lite faglig/case spÞrsmÄl
Det er mye snakk om at personlighet skal matche, men hvordan man jobber/jobbpersonlighet skal ogsĂ„ matche. Som nevnt i punkt 2 - det med hvordan man vil lĂžse en job-case sier mye om hvordan man jobber. Istedet er det mye om hvem man er som person og hobbyer. Hvordan jeg strikker sier lite om hvordan jeg jobber selv om jeg kan vĂŠre en hyggelig person.Â
4: Risiko
Man sier en feilansettelse er dyr Ăžkonomisk og risiko for arbeidsgiver. For arbeidstaker er det ikke mindre risiko basert pĂ„ punktene over, da sĂŠrskilt punkt 1.Â
5: Ărlighet
Jeg er pÄ autismespekteret, og jeg synes hele dansen her er veldig vanskelig. Det er ikke hyggelig Ä snakke noe negativt om en tidligere arbeidsgiver. 90-95% av tiden hos en tidligere arbeidsgiver har jo vÊrt positiv, men jeg har gjort et valg om Ä slutte pÄ grunn av noe (som nevnt i punkt 1). For Ä unngÄ at det skal skje i ny jobb er det som trengs Ä hÞre pÄ hva jeg sier om hva som er viktig for meg og at vi prater sammen. Ikke halvÄrlig, men gjerne jevnlig eksempelvis som Patty McCord fra Netflix sier til TED her. I juni, etter 6 mÄneder, fÄr jeg ikke fikset den lille tingen du ikke likte i januar.
Jeg ble litt provosert idag fordi noen PĂ INTERNETT sa at folk som kjĂžrte âfor sakteâ (mer spesifisert - i fartsgrense) skapte farlige situasjoner og brĂžt veitrafikkloven. Dette fordi de som ville kjĂžre for fort (!!) da mĂ„tte (!!) ta farlige forbikjĂžringer. Det er en ganske heftig anklage Ă„ rette mot den som kjĂžrer lovlydig. Den spesifikke paragrafen som ble nevnt var fĂžlgende:Â
§ 3.Grunnregler for trafikk.
Enhver skal ferdes hensynsfullt og vÊre aktpÄgivende og varsom sÄ det ikke kan oppstÄ fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unÞdig blir hindret eller forstyrret.
Folk liker Ă„ kjĂžre fort. Folk liker Ă„ kjĂžre raskere enn det som stĂ„r pĂ„ skiltene. NĂ„r jeg kjĂžrer i 70km/t pĂ„ sommeren kjĂžrer folk forbi i 80km/t, og samme vei med grense 60km/t pĂ„ vinteren sĂ„ kjĂžrer de forbi i 70km/t.Â
âMen jeg kjĂžrer i riktig fart, ikke speedometerfart!â. Vel, det er snodig, fordi jeg har mĂ„lt min bil. Den avviker +/- 1km/t i 60km/t og ca. +/-2km/t i 70km/t og oppover. Det endrer seg egentlig ikke oppover fĂžr 110. Da gĂ„r det opp til +/-3km/h. Jeg kjĂžrer etter det. Jeg vet mange kjĂžrer etter âgamleâ regler om +/-5-10% eller +/- 5-10km/t fordi eldre speedometere var unĂžyaktige. De er ikke det nĂ„ lenger.Â
Vel. NĂ„ er det slik at den paragrafen ogsĂ„ sier noe annet, og det er et par andre paragrafer som gjelder.Â
§ 3.Grunnregler for trafikk.
Enhver skal ferdes hensynsfullt og vÊre aktpÄgivende og varsom sÄ det ikke kan oppstÄ fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unÞdig blir hindret eller forstyrret.
Jeg vil pĂ„stĂ„ at Ă„ kjĂžre for raskt, det vil si faktisk bryte veitrafikkloven, ikke vĂŠre varsom, og Ă„ utĂžve handlinger som gjĂžr at det kan oppstĂ„ fare er det som skaper faren. Det at man bryter loven ved Ă„ fĂžlge loven fordi man ikke legger til rette for at andre skal bryte den er for meg logisk vanskelig Ă„ fĂžlge.Â
Det er jo nettopp Ă„ kjĂžre for fort som er forbudt. Det fĂžlger av paragrafer etterpĂ„ med at skilt skal fĂžlges med pĂ„ i § 5 og at de skal fĂžlges i § 6.Â
§ 5. Skiltregler m.m.
Enhver skal vÊre oppmerksom pÄ offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og pÄbud som gis pÄ denne mÄte.
§ 6. Fartsregler.
FÞrer av kjÞretÞy skal avpasse farten etter sted, fÞre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstÄ fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret. FÞreren skal alltid ha fullt herredÞmme over kjÞretÞyet. Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, mÄ det i tettbygd strÞk ikke kjÞres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strÞk ikke fortere enn 80 km/t. Departementet kan delegere til regionvegkontoret, politiet eller kommunen Ä avgjÞre om et omrÄde skal regnes som tettbygd strÞk etter denne lov, og kan fastsette grensene for det tettbygde strÞk.
Er det sĂ„ vanskelig Ă„ forstĂ„?Â
Det er faktisk folk som er utdannet i flere Är som sitter og beregner vinkler pÄ vei/gradering, svinger, type vei, kvalitet, antall ulykker og dÞdsulykker, hvor mye trafikk man Þnsker skal vÊre der og faktorerer inn eventuelle gevinster av stÞy og stÞvproduksjon som fartsreduksjon kan ha. Noen ganger kan det vÊre tilfeldige politikere, men dette er faktisk et spesialistfag folk jobber med. Ved Ä trykke hardere pÄ gassen, kjÞre ulovlig og skape farlige situasjoner har det blitt spart inn kanskje 1-5 minutter pÄ en halvtimes kjÞretur. Er det verdt det?
Flere forsikringsselskap putter inn bokser i biler og overvĂ„ker kjĂžring kontinuerlig. Hva med at alle fĂ„r en slik med en gang, og at de som rĂ„kjĂžrer fĂ„r dyrere forsikring/mister forsikringen eller automatisk fĂ„r tildelt skyld ved forsikringsoppgjĂžr? Er ikke det noe Ă„ tenke pĂ„? De har jo konsekvent vist vilje til risikoadferd og vilje til Ă„ pĂ„fĂžre andre Ăžkt skadepotensiale. Kanskje det ikke burde lĂžnne seg?Â
Nei det er det ikke. Eline Furuseth sier her at det koster henne bare 8kr Ă„ bruke bilen til jobb hver dag, men 700kr hver dag Ă„ ta kollektivt - 44.726kr pĂ„ ett Ă„r. Disse summene stemmer rett og slett ikke overens. Det ville tilsvare at hun jobbet 2,5 mĂ„neder i Ă„ret for Ă„ begynne et sted.Â
Med kollektivt er regnestykket slik:Â
11 mÄneder (hun skal vel ha ferie) tog og oslo-kort: 43626kr
230 arbeidsdager * 100kr pendlerparkering: 23000kr
Sum: 66.626kr, eller 290kr/dagen. Det er ganske langt unna 700kr/dagen.
Hva med bil? Vel, nĂ„ er det faktisk ikke gratis Ă„ kjĂžre bil. Man mĂ„ kjĂžpe bilen, forsikre den, vedlikeholde den, betale bompenger (ogsĂ„ for elbil nĂ„), utfĂžre service mm. Motor.no har laget en stĂžrre artikkel pĂ„ dette som jeg har brukt og tatt utgangspunkt i en energigjerrig e-golf. Artikkelen baserer seg pĂ„ 15.000km forsikring, men 230 arbeidsdager i Ă„ret med nesten 250km t/r Sandefjort utgjĂžr 57.500km i Ă„ret. Det er en langt dyrere forsikringssum enn de legger til grunn, og det mĂ„ pĂ„regnes minst en ekstra service (estimerer). SĂ„ jeg slenger pĂ„ 10.000kr ekstra for forsikringen (trolig mer) og 10.000kr for service (trolig mer). Bompenger (8kr hver vei) kommer pĂ„ 3680kr, og ânormal slitasjeâ og nedskriving av bilen, tap i verdi pga. kjĂžring og betaling pĂ„ lĂ„n mm. er ca. 3kr/km. Med nesten 60.000km per Ă„r utgjĂžr det:
km: 172.500kr (verditap, kostnader, strĂžm/ladekostnader, bildeler, dekk mm.)
bompenger: 3680kr
ekstra service: 10.000kr
ekstra forsikring: 10.000kr
Sum: 196.180kr, eller 850kr/dagen. Det er ganske mye over 700kr/dagen som Eline Furuseth syntes var for mye.Â
Det er lett Ă„ gĂ„ i fella av Ă„ tenke âJeg har jo bilen likevelâ, men du bruker bensin/strĂžm, du betaler forsikring, du taper verdi pĂ„ bilen etc. Det er lett Ă„ glemme.Â
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Quality
Anya is LIVE right now
FREE
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Ye olden days: â we must never go in there, the fair folk may take us away from this worldâ
Millennials: *banging pots and pans together in the middle of a mushroom circle during a full moon on an equinox * âIT WOULD BE A SHAME IF SOMETHING ABUCTED ME RIGHT ABOUT NOW!â
My favorite type of rpg puzzle is one that I, as the Dungeon Master, donât know the answer to and am just waiting for them to do something entertaining enough for me to say âyeah that does itâ
Elf androgyny and dwarf androgyny and orc androgyny are like three very different forms of androgyny and defiance of the binary and theyâre all so good
Me âI can raise the temperature of a space by 5 degrees (Fahrenheit) per successâ
DM âOkay.â
Me âAnd thatâs 6 successes, so 30 degreesâŠâ
DM âOkayâŠâ
Me âAnd âinside the human bodyâ is a space, right?â
DM ââŠI donât like where this is going.â
Me âSo Iâm going to raise the temperature inside his body 30 degrees.â
DM âYeah, so heâs dead now. He was fine, and then went through all the stages of heat stroke in half a second before his body went âNo thank youâ and just shut off to stop it from being so hot. Good job.â
Jeg ble idag henvist til en webside angÄende diversity og diskriminering av hvite menn.
Hm. Vel, jeg prÞvde Ä finne en del av kildene hans, og mye var bare linker til ting han har skrevet selv tidligere. Jeg synes det er greit Ä lese det noen sier/hÞre pÄ fÞr jeg sier noe. I seg selv virker argumentene gode om kvotering, at det ikke skal kvoteres inn personer (her: kvinner og innvandrere) som har lavere kunnskap/kvalifikasjoner bare for "diversity" sin skyld (min tolkning). Jeg kan vÊre enig sÄ langt. Deretter fortsetter det med hvordan hvite menn blir diskriminert i samfunnet, og spesielt i STEM/universitetssammenheng. Det strider mot min erfaring og hvordan jeg har forstÄtt tiltakene.
SĂ„ jeg sjekket litt grunnkilder, da en henvisning fra âmenn blir diskriminert, se linkâ (og linken gĂ„r til noe man har skrevet selv) er ikke akkurat fantastisk dokumentasjon. Det er alltid greit Ă„ sjekke sin egen "bias", og jeg liker Ă„ ha fakta i bunn, sĂ„ jeg satte igang.
Dette  (pdf) er universitetene i Canada sin "Inclusive Excellence Principles" som inkluderer "men in female-dominated disciplines" som underrepresentert gruppe. Dette inkluderer hvite menn. Det stÄr ikke noe om krav til antall eller at sÄ og sÄ mange skal tas inn uansett, det er snakk om Ä jobbe med Ä sÞke kjÞnnsbalanse, noe som er gunstig for bÄde miljÞ og produktivitet/bunnlinje i private bedrifter, anbefaler Ä se en fantastisk TED-talk om det (den snakker/er titulert om Ä ansette flere kvinner i mannsdominerte omrÄder, men det samme gÄr motsatt vei).
Eksempel: Simon Fraser University - inntil 10% av studentene kan tas opp sÊrskilt, med fÞlgende krav til sÞknad hvor det skal listes opp :
- a description of your special accomplishments, special situation, hardships or difficulties, community service, etc., that you feel should be considered (be as detailed and explicit as possible, to a maximum of 250 words)- a clear description of your educational goals and the connection between your proposed program at SFU and the attainment of those goals (be as detailed and explicit as possible, to a maximum of 150 words)
- a list and description of any awards, honours, or recognition you've received for - either academic work or other activities
- the name and address of your primary referee
- the name and address of your secondary referee
Videre.Â
Ansettelse av professorer, hvor artikkelforfatter sier "Straight white males, whatever their qualifications, are not being hired, and not being appointed to administrative positions. In this way, âsocial justiceâ negates academic credentials and merit.". Her flytter jeg meg over til UiO og norske forhold.
Universitetet i Oslo har i 2016 laget en handlingsplan om likestilling. Noen utdrag fra denne;Â
âPsykologisk institutt (PSI) Siden 2012 har PSI jobbet med Ă„ rekruttere menn til profesjonsstudiet i psykologi. Tiltakene er i hovedsak Ă„ avholde guttedag for ca. 100 deltakere fĂžr sĂžknadsfrist i 2015 og 2016â
âInstitutt for informatikk rekrutterer jenter til studieprogram med tiltak som Jentedag for nye kvinnelige studenter pĂ„ instituttet, egne nettressurser for jenter som vurderer Ă„ studere informatikk, IT-camp for jenter og de har et «jenterom» som faglig og sosial mĂžteplass for jenter. Til UiOs fire studieprogram innen informatikk har jenteandelen blant sĂžkerne Ăžkt fra 21 % i 2015 til 27 % i 2016â
NĂ„r det gjelder helsefag sĂŠrskilt sier rapporten:
âKjĂžnnsubalansen pĂ„ enkelte studieprogram har vĂŠrt diskutert over flere Ă„r og ulike tiltak har vĂŠrt prĂžvd ut. I 2011/2012 besluttet UiO Ă„ forsĂžke flere ulike tiltak for Ă„ rekruttere flere menn til noen helseprofesjonsfag som psykologi. [...] SĂžknad om kvote ved opptak til psykologi ved UiB og UiO ble derfor utsatt til ny lov om likestilling er behandlet av Stortinget, trolig i lĂžpet av 2017.â (jeg har ikke funnet oppdatert pĂ„ dette, heller ikke lett hardt)
Videre sier den:Â
âDet er pĂ„ postdoktor nivĂ„et at andelen menn gĂ„r forbi andelen kvinner og deretter Ăžker forskjellene som kjent. [...] I 2016 ble det arrangert et opprykkseminar i midten av mars. FormĂ„let med seminaret er Ă„ gjĂžre opprykksmulighetene og regelverket knyttet til det bedre kjent, samt inspirere deltagerne til Ă„ sĂžke om opprykk.â
Kvinner tas ikke opp sĂŠrskilt, men jeg har lest rapporter tidligere om at kvinner i mindre grad vet (og blir veiledet) til hvordan Ă„ rykke opp videre i akademia. [mangler kilde]. Det som ER gjort er at det har vĂŠrt delt ut sĂ„kalte âkvalifiseringsstipendâ pĂ„ 100.000kr for frikjĂžp av tid for Ă„ fokusere pĂ„Â âhva som gjenstĂ„r for opprykk til professor fra fĂžrsteamanuensisâ. SĂ„ kan man debattere om det er riktig eller ikke, men det er ogsĂ„ det eneste utover forsĂžk pĂ„ Ăžkt mentoring/informasjon om krav til opprykk.Â
SĂ„, blir hvite menn diskriminert ved ansettelser i akademia? Her er det enkleste Ă„ se pĂ„ faktiske data.Â
En typisk âkvinnedominertâ linje er sosiologi ved UiO, som man skulle forvente hadde mest kvinner. Her er totalt antall ansatte 30, med 14 menn og 16 kvinner. Men hvordan se pĂ„ om menn, sĂŠrskilt hvite menn, blir ansatt oppover eller ikke? Antall stipendiater er en god indikator. Her er det 8 stipendiater, 5 er kvinner (63%) og 3 er menn (37%). Det er ikke verst nĂ„r HV-fakultetet i 2016 har 40% menn og 60% kvinner. I Ăžvre stillinger (utenom stipendiater) derimot, er det 50/50 fordelt mellom menn og kvinner, sĂ„ menn (sĂŠrskilt hvite menn) er overrespresentert.
Matematikk pĂ„ matnat pĂ„ UiO er en mer tradisjonell mannsdominert linje. Her re det 60 ansatte, hvor 46 (77%) er menn og 14 (23%) er kvinner. Det er noe lavere enn MatNat i 2016 hvor kjĂžnnsfordelingen er 62% menn og 38% kvinner (alle linjer). Igjen, for Ă„ se om hvite menn er diskriminert kan man best se pĂ„ stipendiater, hvor 14 av 20 (70%) er menn, i hovedsak hvite menn, og 6 av 20 (30%) er kvinner.Â
Totalt sett er ledelsen ved UiO topptung med menn, hovedsakelig hvite menn. Mellomledelse er det punktet som snakkes om, der det er mulig Ă„ sĂžke seg til etter Ă„ ha jobbet seg oppover. Det er ikke Ă„ stikke under en stol at flesteparten her er.... hvite menn. Det samme med forskere og postdoktorer - vel og merke, at UiO har mange internasjonale forskere som sĂžker seg inn og har gode kvalifikasjoner. NĂ„r det gjelder stipedianter er det flere kvinner enn menn, det studerer ogsĂ„ flere kvinner enn menn, sĂ„ det er ikke unaturlig. Det som ER unaturlig etter det er at gjennomgĂ„ende flere menn enn kvinner stĂ„r for de fleste stillinger.Â
Om man skal ta noe fra dette sĂ„ er det at hvite menn er ikke diskriminert i akademia.Â
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Quality
Anya is LIVE right now
FREE
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Den âelâ-gamle diskusjonen. Idag melder Aftenposten at pĂ„ grunn av el-biler gikk klimagassutslippene fra veitrafikken ned 900.000 tonn ifjor. https://www.aftenposten.no/norge/i/oRaGKR/SSB-tall-Kraftig-reduksjon-i-klimagassutslippene-fra-veitrafikken-i-Norge Det er ganske mye!Â
âMen alle kan ikke det fordi kullkraftâ - vel, Sintef har litt Ă„ si om det. https://www.sintef.no/siste-nytt/ubegrunnet-elbil-tvil/ Dersom hele el-bilparken i Europa (forutsatt halve bilparken er el- eller hybrid-bil) sĂ„ vil man med fancy kvotegreier fĂ„ til at det er "mer miljĂžvennlig". Det er litt Ă„ jukse mener jeg.Â
Men. For det er et men. Noe ingen tar hensyn til er at det er slettes ikke alle el-bil eiere som bruker offentlig nett/kull-kraft nede i EU til bilene sine. StrĂžm er dyrt mĂ„ vite. https://cleantechnica.com/2017/06/25/28-40-ev-drivers-solar-panels-cleantechnica-ev-report/ Faktisk sĂ„ mye som 30-40% av EU sine el-bil eiere som ble spurt hadde solcellepanel. Og det skal faktisk ikke sĂ„ mye til.Â
Jeg kan ikke sĂ„ mye om solceller og slikt sĂ„ jeg skal sitere en leverandĂžr hardt og brutalt: https://blog.otovo.no/2018/03/21/elbil-solceller-sant/ Dersom du kan putte 25 solcellepanel pĂ„ taket (det kan man pĂ„ et ikke sĂ„ stort hus pĂ„ den ene solfylte siden - jeg sjekket med en slektning sitt pĂ„ https://solkart.no/ ) kan du fullade en bil med 60kWh batteri pĂ„ ca. 9 timer. Det er selvsagt da en lĂžsning med Tesla-Powerwall https://www.tesla.com/no_NO/powerwall kommer inn i bildet, fordi du vil jo lade om natten og solen er som sagt oppe om dagen.Â
SĂ„... NĂ„r 30-40% el-bil eiere i EU allerede benytter solceller og ikke kullkraft til Ă„ lade/delvis lade bilen sĂ„ kan man ikke ta utgangspunkt i at all energi vil komme fra kullkraft. Det sier seg selv.Â
Nytt forslag fra DIBK. Jeg kan ikke fÄ tiltaksklasse 3 nÄr jeg fÄr master, men om jeg har en tvilling, sÄ bare en av meg har erfaring og ikke master, og en bare har master men ikke har erfaring er det OK. Men ikke meg, for jeg har erfaringen fÞr master.
Alltid ta med utdanningspapirer og pass!! ALLTID! Det gjelder i alle nĂždstilfeller inkl. krig og annet. Det er ikke alt du kan fĂ„ nytt av, og feks. om krig sĂ„ trenger du det for Ă„ etablere et nytt liv og Ă„ bevise hvem du er.Â
Debatten om Rinkeby fortsetter og folk fokuserer pĂ„ helt feil ting. Jeg sitter og leser avisartikler, gamle og nye, og kommer over dette: â40 prosent av de unge i de spesielt utsatte omrĂ„dene, fullfĂžrer ikke engang grunnskolen.â âLittâ opprĂžr og slikt er mulig Ă„ ta igjen, men manglende grunnskoleutdanning er et STORT problem. Hva skal du gjĂžre uten grunnleggende kunnskap om sprĂ„k, matte, realfag og samfunn? FĂ„r du engang jobb som betjening i en butikk nĂ„r andre som bedre klarer Ă„ hĂ„ndtere et kassasystem med grunnleggende mattekunnskaper stĂ„r foran deg i arbeidskĂžen? DET er grunn for bekymring. Hvilken motlĂžshet mĂ„ til for Ă„ gi opp skolen fĂžr man er ferdig med ungdomsskolen?
Jeg mĂ„tte sjekke tallene for Norge, da jeg fikk litt panikk over tanken. Det tok litt tid - men jeg fant tallene hos SSB. I 2015 var 92,2% av alle personer 16-18Ă„r er i utdanning (inkl. lĂŠrlinger og lĂŠrekandidater). Puh. Det er selvsagt trĂžblete at nĂŠr 8% ikke gĂ„r videregĂ„ende, men forhĂ„pentligvis har de fleste grunnskoleutdanning. Totalstatistikken i nĂžkkeltallene sier dessuten at pĂ„ landsbasis er det i 2015 2,8% 16 Ă„r og eldre som ikke har grunnskoleutdanning, og det har gĂ„tt ned 2,5 prosentpoeng fra 2009. Det gĂ„r fremover.Â
Det jeg snublet over, og som selvsagt er et annet problem er videregĂ„ende. Det er sĂ„ innmari mange som dropper ut av videregĂ„ende. Av de som begynte i 2010 har etter 5 Ă„r 7% strĂžket ut og 15% sluttet. (de 5% som fremdeles holder pĂ„ med VGS etter 5 Ă„r synes jeg bare er imponerende at de holder ut). Korrelleasjonen mellom foreldres utdanning -> grunnskolepoeng -> sjanse for Ă„ droppe ut av videregĂ„ende er trist lesing. Det er i hovedsak pĂ„ yrkesfag at de fleste dropper ut... nĂ„ skal jeg bli litt anekdotisk. Jeg gikk yrkesfag. Familien min har stolthet i yrkesfag (og hĂžyere utdanning, men...) og stĂžttet oppunder det. Mange familier med mer/kun akademisk bakgrunn ville ofte ikke stĂžttet dette i fĂžlge de jeg har gĂ„tt pĂ„ skole med som har mĂžtt motstand hjemme. PĂ„ lik linje skulle jeg tro at familier med grunnskole- eller yrkesfaglig utdanning ville gi stĂžtte og se nytten i en yrkesfaglig bakgrunn (selv om jeg vet mange vil se det motsatte - at de Ăžnsker at barna skal gĂ„ lenger og lĂŠre mer enn seg selv). Vi kan ikke alle vĂŠre riksantikvarer, og det er mye penger i Ă„ vĂŠre rĂžrlegger fredag kveld. SĂ„ hvorfor slutter folk? FĂ„r de jobb? Som hva? Butikkmedarbeider? Lagerjobb? GrĂŒnder? Kom igjen SSB, jeg trenger Ă„ vite! Det som iallefall vises av langtids-statistikken er at etter 10 Ă„r har flere klart Ă„ kommet seg gjennom, 88% har fullfĂžrt allmennfag og 68% yrkesfag. Det hjelper jo. Og de har iallefall grunnskole alle sammen.Â
Anya is live and ready to show you everything. Watch her strip, dance, and perform exclusive shows just for you. Interact in real-time and make your fantasies come true.
â Live Streamingâ Interactive Chatâ Private Showsâ HD Quality
Anya is LIVE right now
FREE
Free to watch âą No registration required âą HD streaming
Leste en artikkel om at menn i USA nĂ„ fĂ„r barn sĂ„ SENT. âJĂžssâ tenkte jeg. âEr de oppe i 50-Ă„rene?â
Nei. NĂ„ er menn med universitetsutdanning i snitt 33,3 Ă„r nĂ„r de fĂ„r barn og de uten 29,2 Ă„r. I Norge har snittet ligget godt over det siden det de siste 20 Ă„rene (SSB: Tabell: 05530: Foreldrenes gjennomsnittlige fĂždealder (F)). I Oslo ligger den nesten to Ă„r hĂžyere i snitt over de med universitetsutdanning i USA, uavhengig av utdannelse i Norge. Og sĂ„ snakker de om at âgamle fedre gir potensielt skader pĂ„ barn!â. Vel, sĂ„ vidt jeg husker gjelder den forskningen fedre godt over 50 Ă„r. SĂ„... som mor eller far ved 30 Ă„r ville jeg ikke vĂŠrt bekymret.Â
I byggebransjen er det noe som heter tiltaksklasser. De gÄr fra 1 til 3 og sier noe om hvor komplekst bygget er, og hvor mye kompetanse som mÄ knyttes mot prosjektet under prosjektering og utfÞrelse.
Mitt fagfelt her er brannteknikk. Jeg har en bachelor innen brann, og siden jeg er glad i Ă„ lĂŠre har jeg tatt 27,5 ekstra studiepoeng. Totalt 107,5 studiepoeng innen âfagkretsenâ brann. Fagkrets er blitt et viktig begrep som jeg skal komme mer tilbake til. Det betyr hvor mye spesifikke fag du har mot det du jobber med, enten det er geo, elektro, statikk (bygg) eller brann.
FÞr var ordningen slik at du mÄtte ha 6 Är erfaring og minst bachelor for Ä fÄ medium-kompleks tiltaksklasse 2. For Ä fÄ ttkl3 mÄtte du ha 8 Ärs erfaring og enten master eller spesialisert bachelor. Siden den nÊrmeste master-linjen for brann lÄ i Skottland var det vanlig Ä godkjenne en spesialisert utdanning her.
Men. SÄ fant noen ut at det var ikke godt nok. Man Mà TTE ha master. Det gjorde jo ting litt vanskelige siden 90% av bransjen ikke hadde master. Men okay. SÄ spesifiserte de at erfaring mÄtte vÊre innen fagfeltet. Helt enig! Og at fagene mÄ vÊre innen fagfeltet. Helt enig! Men her begynte det virkelig Ä skorte pÄ folk. Mange hadde bygg-siv-ing men ingen brann-fag. Plutselig fikk heller ikke de godkjenning. Og om du tok opp fag gjaldt erfaring fÞrst etter gjennomfÞrt skole, selv om du har jobbet 15 Är fÞr.
NĂ„ jobbes det med nye regler. SĂ„nn jeg hĂžrer det kan det bli ttkl3-godkjenning pĂ„ bachelor+12 Ă„r og master etter 8 Ă„r. MEN. Jeg sa âfagkretsâ var viktig. Under godkjenning nĂ„ sjekker de ekstra etter det. Det er snakk om at bachelor/ttkl2 skal fĂ„ krav pĂ„ 30studiepoeng rene brannfag og master/ttkl3 skal fĂ„ krav pĂ„ 60sp.
Alt vel og fint helt til det faktum at feks. de som gÄr ut fra NTNU med master har ikke brannfag, men kan skrive oppgave om den. Da fÄr de 30sp.
Dette gjelder ogsÄ for tidligere utdannelse. SÄ en med 15 Är erfaring kan bli nÞdt Ä ta et halvÄr eller mer etterutdanning for Ä gjenerobre sin fagrolle.
Jeg har selvsagt ikke sĂ„ mye medfĂžlelse rundt det - jeg holder pĂ„ Ă„ ta en master. FĂžr den hadde jeg 107,5sp i fagkrets, fĂžr sommeren 157,5 om alt gĂ„r vel, og ikke mindre enn 227,5sp fagkrets og 10 Ă„rs erfaring nĂ„r jeg har tatt masteren. Da mĂ„ jeg fremdeles jobbe 4 Ă„r til for Ă„ ta igjen âspesialistkompetansenâ til en sivilingeniĂžr med 30 studiepoeng innen noe som ligner brannfag.
Det er bra man prioriterer 150 studiepoeng i bedriftsledelse fremfor brannfag da. Japp.
http://imgur.com/gallery/tN8kZ
RosaSkyer om ting og tang @rosafluff - Tumblr Blog | Tumlook
