Nei, Stig. Nei.

På YouTube finnes det en video som er ti timer lang, og bare viser et helsvart bilde og ikke inneholder lyd. Den virker som en rein kuriositet, helt til man plutselig befinner seg i omstendigheter hvor den kan komme til nytte.

På en arbeidsplass jeg er iblant finnes det et trådløst headsett som spiller av lyd fra PC-en. Problemet med dette er at det slår seg av automatisk når det ikke kommer lyd, og bruker et par sekunder på å aktiveres når en lyd begynner. Det funker greit hvis man skal høre på et langvarig opptak eller video, men ikke hvis lydklippet man skal høre bare varer noen få sekunder.

Og der kommer stillheten inn i bildet. Selv om det ikke er hørbar lyd i den nevnte videoen, sender den likevel signaler til høyttalerne eller headsettet. Jeg kan derfor sette på den lydløse videoen i bakgrunnen, og dermed hindre headsettet i å deaktivere seg.

En SKAM/Doctor Who-crossover

Det var i fritimen en onsdag i mai ved Hartvig Nissens skole da en merkelig lyd gjallet gjennom skolegården.

VWOOOORP VWOOOOOOORP VWOOOOORP

Noe som så ut som en blå telefonkiosk hadde materialisert seg i skolegården. Gjengen allianse trodde ikke sine egne øyne, det var jo selveste TORDIR (Tid Og Relativ Dimensjon I Rom) som hadde dukket opp bare meter fra dem!

En eldre, velantrukket mann (doktoren altså) åpnet døra og ropte: «You must come with me into the TARDIS, Noora! It’s a question of life and death!»

«Wow, this is really cool, I had never thought this would happen to me, lissom. I didn’t even believe you were real!», svarte Noora.

«No time for chit-chat. We cannot waste a second if we are going to save William from the Daleks. Hurry up!»

Noora snudde seg mot venninnegjengen igjen. «Dere må dra på bussvorset uten meg, lissom. Jeg kan ikke la William i stikken, lissom!»

De andre jentene sto der og måpte mens Noora løp inn i TORDIR, og doktoren lukket igjen døra. TORDIR forsvant ut av syne igjen (VWOOORP VWOOOORP), og alle som var igjen rettet oppmerksomheten mot Doctor Who-fangirlsa fra andre klasse som hadde svimt av under seansen.

Hunden bjeffa i bakgården. «Skjerf til de mange», ropte mannen som sto nede på torget med en trillebår og solgte skjerf til de som hadde lyst til å kjøpe. Det var som vanlig ingen. Heldigvis kom det en eldre dame forbi og forklarte hvordan man malte kjøkkenveggen med rulle, så vi slapp å høre mer fra mannen med skjerfene.