LYSNING

Hovedseremonirommet er åpnet opp så bryggas fulle høyde fra 3, etasje og opp til mønet, så den gamle tømmergavlen fra bryggas tidligere midtfløy før 1700tallet ruver nesten svevende over de massive buene skåret ut i laft. Lyset som reflekteres i Nidelvas overflate utenfor strimer inn gjennom et filter med motiv av trær, så bakgrunnen skimtes uten å framstå som et forstyrrende element i seremonien, mens relieffet av de mørke tømmerveggene defineres mykt av overlys, i et jordnært men likevel sakralt bakteppe for seremonien.

Kjellerne er lukkede og innadvendte romligheter; rom for ettertanke og refleksjon. Gulvene er delvist fjernet, og nærheten til vannet som reflekterer lyset inn gir rommet en sublim karakter.

I sidefløyene er de mindre og mer uformelle møterommene, hvor det er høyt til taket, men med en lavere messanin over deler av bjelkelaget. Også her siles lyset inn gjennom et filter foran portene, og det er rom for diskujon av en god bok over et glass vin eller mindre, mer private seremonier.

Bevegelsen opp trappen fra ankomst til seremonirommet blir en vandring ledet av lyset, som bygger opp forventning og markerer overgangen i livet seremonien representerer. Trappen som klatrer opp mellom bjelker og dragere innordner seg og utnytter bryggas egen logikk,  og skaper synergi mellom gammelt og nytt.

I atriumet med heis og trapperom dyrkes rommets vertikalitet, som iscenesettes ved ovenlys gjennom lag på lag av ekponerte bjelker, og hvor horisontalbevegelse gjennom atriet holdes til smale broer med glassgelendere. Også heisen og branntrapperommet er hovedsaklig i glass, og plassert på hver side av midtgangen, for å beholde følelsen av romligheten og bredden i sidefløyen.

Festsalen preges av en tydeligere åpenhet og en mer uhøytidelig karakter enn seremonirommet; festen er betraktet som den delen av seremonien hvor det formelle oppløses og fokus rettes mot felleskapet fremfor midtpunktet for en seremoni. Rommet oppleves horisontalt framfor vertikalt, med mindre tydelig aksialitet enn seremonirommet; men med stolper som refererer til bryggas tidligere konstruksjon. Store dører kan åpnes ut mot en kai i nidelva; når disse er lukkede siles lyset likevel inn gjennom et mønster med referanser tilbake til tradisjonelle svalganger og flatbrygger i trondheimsbryggene.

Ankomsthallen er både et sted å benytte resepsjonen og orientere seg, samt en litt mer formell sone like før man beveger seg mot seremonirommet, men likevel av en mer intim karakter.. Et sted hvor man sammen venter og kjenner på forventningen for det som skal skje. Renselsesprosess og omstilling før seremonien  kommer til uttrykk symbolsk i venterommet; i en installasjon av vann og lys som bruker bryggas vinnehjul  som symbol på tid og på skiftende tilstander.

tverrsnitt og langsnitt

De endelige planene for prosjektet fra kjeller og opp til 4. etasje. Loftet er i sin helhet fjernet for å skape de dobbelthøye rommene, og også i andre etasjer er bare messaniner og bjelkelag igjen av de originale dekkene. 

detaljer

Modellbildet og planen viser begge hvordan området foran brygga behandles som en del av romforløpet; med en sti ned, en liten plattform og klokketårn, før trappen leder ned mot inngangen.

et nærmere utsnitt som viser arbeidet med Cocignons voll og hvordan almenningene knyttes til bygatene. Her har også selve almenningen fått en sterkere tilknytning til vannet, med mulighet for en båt å legge til, samt at en ny musikkpavillion (tilsvarende den som tidligere eksisterte i området) er plassert for å trekke liv ned i området.

endelig situasjonsplan med grep for prosjektet

eksisterende situasjonsplan 

snitt gjennom eksisterende situasjon