#tord lien

Arctic Frontiers er inne i sin andre dag. Årets tema er industri og miljø, og i løpet av to dager vil statsråder og oljeinteresser svare på hvor flinke de er på miljø i Arktis. Programmet er derimot blotta for representanter som faktisk representerer miljø.

Tord Lien kunne slå fast at vi skulle fortsette norsk oljevirksomhet i et miljøperspektiv. Conocophillips kunne skryte av hvor god oljeproduksjonen deres er i Alaska. Industriministeren fra Island takka for hjelpen de har fått fra Norge for å kunne gå i gang med oljeaktivitet utenfor Island. Ut fra programmet på Arctic Frontiers skulle man tro det ikke fantes et eneste gyldig argument for å stille spørsmål ved den økende petrosatsningen i nord. Det stemmer selvsagt ikke.

Stemninga på konferansen er, som alltid, god. Her kan man klappe hverandre på skuldra og si: bra jobba! Og ikke minst kan man klappe seg selv på skuldre og si: shit, vi er flinke vi! Men hvor god konferanse får man egentlig ved å kun invitere næringsinteresser som sier go go go? Kunne det ikke tenke seg at konferansen hadde vokst ved å vise at den faktisk tar opp de store problemstillingene som miljø og klima representerer? Og da på en annen måte enn at Tord Lien, eller Norsk olje og gass, sier: vi er skikkelig flinke. 

Arctic Frontiers sine to policy dager er i hovedsak to dager med festtaler. Her får Russland plass til å snakke om hvor bra det kommer til å gå når de skal utvide petroleumsvirksomheten til havs, uten at det stilles spørsmål ved alle de lekkasjene de har fra landbasert produksjon. Børge Brende får snakke om hvor viktig han synes miljø og klima er, uten at det stilles spørsmål ved hvordan økt norsk petroleumsvirksomhet i nord er i tråd med det. Tord Lien får nok en gang gjenta myten om at norsk gass er det som skal berge Europa, uten at han blir utfordra på hvordan Parisavtalen også kommer til å få følger for norsk gass i EU.