#tigging

Cinema4D. check out my website for more: http://ace5studios.com/

FrP skriver på sine nettsider at de krever tre strakstiltak for å stoppe strømmen av tigging og kriminalitet.

Det har vært mye støy rundt at FrP vil stoppe romfolk (og fra og med i dag tidlig, organiserte franskmenn) ved grensa. Dette er dumt nok i seg selv, men det er også greit å få frem at FrP her anvender Politilovens §7 feil, siden denne paragrafen omhandler om Politiet kan regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.

Denne paragrafen omhandler dermed ikke om du får innreise i et land, men hvorvidt politiet har muligheten til å bortvise deg fra enkelte geografisk begrensede områder (Som et fotballstadion eller en gate) hvis du, enkelt sagt, ikke oppfører deg ordentlig.

Det andre strakstiltaket er at «Politiet kan benytte Utlendingslovens paragraf 17 F som betyr utsendelse av personer som ikke kan sannsynliggjøre å ha tilstrekkelige midler til oppholdet i riket.»

Problemet er at utlendingsloven § 17 f) ikke gjelder EØS borgere. Og det er jo stort sett EØS-borgere som tigger. Det er vel disse Sandberg sikter til? Er det ikke romfolket FrP sikter til når de snakker om «strømmen av tigging og kriminalitet»?

Utlendingsloven §17 f) står i utlendingsloven kapittel 2. Dette kapittelet gjelder ikke EØS-borgere. Vi har et eget kapittel i utlendingsloven (kapittel 13) som gjelder utlendinger som omfattes av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen. Derfor er det ikke § 17 f som er aktuell hjemmel når vi snakker om bortvising av romfolk, men § 121.

Jeg vil anbefale Sandberg å lese utlendingsloven § 19-5, som starter slik: «EØS-borgere kan bare bortvises eller utvises etter reglene i lovens kapittel 13 og bestemmelsene i dette kapittelet.»

For ordens skyld kan jeg opplyse om at det ikke står noen ting i § 121 om at EØS borgere kan bortvises dersom de ikke kan sannsynliggjøre å ha tilstrekkelige midler til oppholdet i riket. Tvert imot har en EØS-borger  med gyldig identitetskort eller pass, oppholdsrett i inntil tre måneder, forutsatt at vedkommende ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger.

Her forleden vandret jeg fra Pilestredet 27 i Oslo ned til Bussterminalen. Det er ikke mange minutters gange, men underveis passerte jeg 10 tiggere, avbrutt av noen selgere av gateaviser og deslike. Og i retferdighetens navn: Også en stand som delte ut Aftenposten. Disse tiggerne er triste skjebner, en eksponert elendighet.

  Samtidig begynte jeg å legge merke til hvor profesjonelle disse tiggerne var. De hadde den rette holdningen, det rette blikket, den lidende stemmen. Og det var en likhet over dette som ikke kan være tilfeldig. De var alle lute i ryggen, de hadde koppen plassert akkurat så langt foran seg at jeg enten måtte svinge utenom eller skrite over, Selv om de bare satt der, klarte de altså alle som en å fange oppmerksomhet. Bildene av de små barna som var vakkert rammet inn, med barn som var søte men også triste. Alt var lagt opp til å stimulere giverglede, eller til å pirke i de velståendes dårlige samvittighet.

  Jeg betviler ikke deres nød, og jeg fordømmer ikke metodene. Men likevel, om vi sammenligner dem, ser mønstrene, har tigging blitt utviklet til en profesjon. Elendigheten er nok ekte, mens tigging som profesjon er markedsføring og opptreden som i et slags underlig gateteater. Det er for mye likhet til at det er tilfeldig. De effektive metodene, det effektive uttrykket, er tillært og dyrket. Det er ikke noe galt i det, også tiggere gjør det som er mest effektivt. Og "utdanningen" er en utdanning jeg ville slippe, og tigging er en profesjon jeg ikke ville hatt.

Så er det altså helt greit at de gjør dette, resultatet er vel neppe til å bli rik av likevel. Men samtidig merket jeg mistilliten bygge seg opp i meg. Når jeg observerer et gatas skuespill, kan jeg da være sikker på budskapet bak? Hvor stanser skuespillet, og hvor begynner elendigheten. Og i tillegg: Når de sitter så tett som dette, og når de er så like, er det ikke lettere da å overse alle enn å prioritere blant dem?  

"Det er så mangt å tenkja på her i livet, eit manneliv strekk ikkje til" sier Olav H Hauge. Jeg kjenner meg igjen.