#tidsuttrykk

før, innen, etter

før: brukes ofte foran substantiv eller pronomen

Foreldrene mine kommer før søndag.

Vi kommer før henne.

innen: kan stå foran substantiv og blir ofte brukt med tall

Foreldrene mine kommer innen søndag.

Innen sommeren (er over) skal jeg bade i sjøen.

Oppgaven skal leveres innen mandag.

Innen 2020 skal jeg kjøpe hund. 

etter:  står ofte foran tid/pronomen

Etter jul skal vi slanke oss.

Jeg må arbeide lenge etter middag.

i

brukes om: perioder (fortid, nåtid, framtid)

Jeg var mye ensom i barnedommen.

Vi har vært her i en måned. 

Filmen varte i 2,5 timer.

De skal bo i USA i mange år. 

månedsnavn

Mama er født i februar.

Vi skal flytte i september.

Han var på ferie i desember.

årstall

Fatih er født i 1974.

Omar er født i januar (i) 1986.

Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. 

Bestemora mi døde i 2013. 

århundre

Norge fikk sin egen grunnlov i det 19. århundret.

Vi er født i det 20. århundret.

Barn som blir født fra år 2000, er født i det 21. århundret.

høytider (Kristne)

I påske pleier vi å spise lammekjøtt.

Mange nordmenn går i kirka i jula. 

ikke Kristne:

Det er mange som faster under/i ramadan.

Under/i Eid feirer mange at ramadan er ferdig. 

årstider & tider på døgnet - når vi snakker om den tida vi er inne i nå, eller den tida som nettop har vært eller snart kommer. NOTE: substantiv i ubestemt form.

Hva skal du gjøre i høst?

I vinter vil jeg stå på slalom.

I sommer var været dårlig i Norge.

Jeg fikk ikke sove i natt.

I morgen er det lørdag. 

under

står foran substantiv som forteller om en periode med aktivitet

Jeg sovnet under konserten,

De flyktet til Sverige under andre verdenskrig.

Under datatimene skrev de mye.

Helene sover under hele forelesninga. 

NOTE: Sammen med andre ord som uttrykker tidsperioder, brujer man helst andre preposisjoner enn “under.”

Vi var syke i helga.

Jeg var syk på fredag. 

for... siden

brukes når vi forteller hvor lenge siden noe skjedde i fortid. 

NOTE: Begge ordene må være med, og det må være et ord om tidsrom mellom FOR og SIDEN. Preteritum er den vanligste verbformen her. 

Familien kom til Norge for 36 år siden. 

Ola dro for to timer siden. 

Han ringte og sa det for to minutter siden. 

i løpet av

brukes ved flere handlinger som blir ferdige i en periode

Familien malte huset i løpet av ferien.

De lærte alfabet i løpet av 1. klasse.

på

vi bruker “på” foran ord for tidspunkt

hundretall - et århundre

Jeg er født på nittenhundretallet. (1900s)

Norge fikk sin grunnlov på attenhundretallet. (1800s)

dager

Jeg har møte på fredag. 

På lørdag skal jeg slappe av.

Vi var på kino på tirsdag.

avsluttet handlinger: hvor lang tid det tar å gjøre noe ferdig.

Vi pakket for å flytte på 8 dager.

Jeg leste ferdig boka på én dag

Søstera mi vil klare å løpe maraton på 4 timer. (mål)

Kan også brukes med presens perfektum for å fortelle hvor lenge siden noe har skjedd/ikke skjedd

Jeg har ikke sett katten vår på 2 år.

om

brukes når vi forteller om hvor lenge det er til noe skal skje i framtida, og for å uttrykke at handlinger gjentar seg (skjer igjen og igjen/ofte)

framtid

Vi skal gå om 1,5 timer (til). 

Foreldrene mine kommer om tre dager (til).

Vi blir tante og onkelen til en liten gutt om ca. to uker (til).

Flyet går om tre timer (til).

Om 100 år er jeg nok død. 

gjentakelse (ofte)

Om høsten plukker jeg sopp of bær i skogen.

Familien pleier å gå på ski om vinteren. 

Jentene trener sammen om onsdagen. 

NOTE: I muntlig språk bruker mange “på” med tidspunkt der vi bruker “om” i skriftlig.

Skriftlig: Jeg jobber om natta.

Muntlig: Jeg jobber på natta.

Skriftlig: Han pleier å spise jordbær om sommeren.

til

brukes om framtid

årstid (entall)

Jeg skal hjem til vinter/en.

Til sommer/en skal jeg spise is.

høytider (ofte ubestemt)

Til jul skal vi spise pinekjøtt.