Hva med Ă„ starte denne bloggen med en historie om min verste tur gjennom tidene. Det er noen Ă„r siden nĂ„. Jeg var nok i min beste fysiske form, og bestemte meg for Ă„ ta en fem dagers aktiv trengte gjennom en ekstremt dyp skog â hvor er ikke sĂ„ viktig. Dette var sent i mars, og snĂžen hadde nesten nettopp forsvunnet.
Det var allikevel en varm mars. Solen hadde smeltet snÞen raskere enn vanlig, og vÊret var perfekt. Jeg pakket alt i en stor ryggsekk og trasket ut (etter Ä ha kjÞrt om lag seks-syv timer for Ä komme frem. Vinden var sÄ forfriskende!
Jeg var sliten og trĂžtt, men hodet mitt ble klart. Jeg startet oppstigingen. Omradet var fullt av topper og daler, mye fjell ogsĂ„. Jeg ville komme meg til et godt sted Ă„ sette opp teltet. Jeg trasket nok i en time, kanskje to, fĂžr jeg rett og slett ble for sliten og satte opp teltet pĂ„ den verst mulige plassen. Da jeg vaknet dagen etter verket ryggen. Jeg hadde sovet sĂ„ feil â men jeg skulle videre.
Etter litt mat var jeg pÄ vei, og bestemte meg for Ä ta sikte pÄ et av de store fjellene. Jeg visste at det var en god plass Ä sette opp telt her. Jeg droppet helt stiene. Jeg var en skikkelig villbasse! Skar rett og slett gjennom trÊrne, hoppet over groper, klatret opp 80 til 90 graders fjellsider og endte selvfÞlgelig opp pÄ en blindvei. Jeg var hÞyt oppe, men det sÄ ikke ut som det var noen solid vei ned, utenom veien jeg hadde tatt.
Jeg begynte derfor Ă„ klatre, for harde livet, i selve fjellet. MĂ„ ha klatret ti meter opp med ekstremt stor sekk pĂ„ ryggen. Testet dĂžden der. Holdt pĂ„ Ă„ miste taket flere ganger, og ryggen var fortsatt vond. Men jeg kom meg opp uskadd og det ble enklere Ă„ klatre. Det var sent, og jeg la meg igjen â denne gangen ogsĂ„ pĂ„ en forferdelig plass.
Det var dag tre at uhellet fant sted. Jeg begynte Ă„ bli desperat for Ă„ komme meg ned. PrĂžvde Ă„ klatre hĂžyere, men etter fem meter mĂ„tte jeg klatre ned igjen. PrĂžvde sĂ„ Ă„ gĂ„ rundt, men her var gjorden lĂžs og farlig. Klemte meg allikevel videre â men var ikke sĂ„ heldig. Jeg gled nedover fjellet, grep etter rĂžtter og kvister, men ingenting holdt.
Jeg landet og kjente smerter overalt. Bestemte meg for Ä fortsette turen, men etter en time forsto jeg at det ikke kom til Ä gÄ. Hadde nok forstuet benet. Tok meg heldigvis ikke for menge flere timer Ä komme meg tilbake til bilen, og kjÞrte til legevakten. Da fikk jeg beskjed om at det var flere brister i benet! Sjokk. Ble mye spilling, spesielt med free spins, etter dette.