#selvtilit

For mange år siden deltok jeg på et foredrag med Joe Girard. Han er verdens beste bilselger. Over en 15 års periode solgte han i snitt 6 biler om dagen, noe som gav ham en plass i Guinness rekordbok. I foredraget fortalte han om salgsteknikker, og hvordan han skapte relasjoner og kontakter. Men det er ikke det dette handler om, men om selvtillit. Jeg har aldri sett en mann med slik selvtillit. Før solgte han biler, nå reiste han verden rundt og solgte seg selv. Han fortalte blant annet at han hadde et stort speil i gangen og hver morgen før jobb sa han til seg selv i speilet: Du er verdens beste bilselger! Du er verdens beste bilselger! Ingenting i veien med selvtilliten til den karen altså.

Det er ikke tvil om at selvtillit er viktig når man jobber som selger, men er det like viktig for en leder? Det er absolutt en av de egenskapene jeg er ser etter når jeg ansetter ledere. En leder med selvtillit tar lettere beslutninger, har færre bekymringer og er ofte flinkere å prioritere oppgaver. Det er også positivt at selvtilliten ofte smitter over på medarbeidere.

I forrige uke var det finale i Mesternes Mester. Håndballspilleren Susann Goksør deltok og fortalte at hun var svært nervøs. Programlederen mente hun måtte vel ha vært mer nervøs foran viktigere finaler i enn denne. Hun sa nei, for i håndballfinalene visste hun hva hun gikk til og hva hun skulle gjøre. Det er kjernen. Erfaring gir selvtillit. Nye situasjoner skaper usikkerhet.

Da jeg kom ny inn i Nordic Choice for snart 8 år siden, kom jeg fra en sentral posisjon i Dolly Dimple’s. Jeg var vant til å bli spurt om det meste og mye kom innom meg for avstemming eller beslutning. Slik var det ikke da jeg startet i Nordic Choice. Som ny hadde jeg en annen posisjon. Jeg måtte lære meg den nye kulturen, måten å tenke på og ikke minst alle forkortelsene som vi i Nordic Choice har en slik forkjærlighet for. Klart dette svekket min selvtillit. Jeg overlevde og slik jeg ser det var det to grunner til det. For det første forsøkte jeg å sette meg inn i ting og forberede meg grundig. Ingenting er bedre for selvtilliten enn å komme forberedt. Det andre var rett og slett å late som jeg hadde kontroll. Jeg husker godt min første samling med hotelldirektørene i Quality. Etter 10 år i restaurantbransjen, var mye av min hotellsjargong borte og mange diskusjoner gikk rett over hodet på meg. Jeg lærer det tidsnok tenkte jeg, og selvtilliten økte av at jeg rett og slett spilte med. Selv om ydmykhet er en god egenskap og en må stille spørsmål for å lære, mener jeg at av og til må en bygge god selvtillit ved å skjule den dårlige.

Alle ledere møter motstand.  Det kan være dårlige resultater, muligheter som forsvinner, kunder som klager eller ansatte som slutter. Listen er uendelig med saker som kan egne seg til å smuldre opp en hardt oppbygget selvtillit. Det er når slikt skjer at jeg begynner å snakke med meg selv. Jeg sier ikke at jeg er verdens beste bilselger eller kjededirektør om du vil, men forsøker å få tankene inn på riktig spor. Jeg prøver å se problemene som kortsiktige forstyrrelser som må løses, en etter en, uten at fokuset på målene glipper. Videre holder jeg en presentasjon for meg selv om alt vi gjør bra. For vi gjør mye bra, det er mye positivt der ute; vi har mange fornøyde gjester, de fleste ansatte trives godt og vi kan faktisk drive hoteller. Jeg tror alle har godt av å ta dette perspektivet av og til i en hverdag med en strøm av små og store utfordringer.  

Det er ikke tvil om at ledere trenger selvtillit, men jeg er usikker på om typer som Joe Girard er gode ledere. En leder med for høy selvtillit kan lett bli arrogant, og med for høy selvtillit trenger vi i egne øyne og verken å lytte eller lære. Så det er med selvtillit som med mye annet i denne verden. Vi må ha det men helst ikke for mye.