Skal vi bytte?
Mens jeg besøkte Preah Koh første gang ble jeg fulgt rundt av denne unge fyren, som var fascinert av kamera og fotograferingspostering. Etterhvert så var jeg åpenbart stemplet som vennligsinnet.
Så jeg blei tilbudt denne lett frustrerte frosken, med et ønske om bytte mot mitt spennende kamera.
Med litt tegnspråk og mimikk blei det klart at det ikke var så veldig aktuelt, men det var ikke overvettes populært. Stemninga ble dempet av hu mor som kom over og roet ned avkommet. Hun hadde fulgt med hele tida.
Hjelp til skolegang
Det er ikke uvanlig at drifts- og vedlikeholdspersonalet i Apsara-organisasjonen har med seg egne barn under skolealder på jobb. Det er gjerne andre barn der også, og det er alltid noen voksne som holder øye med leken.
De første gangene jeg besøkte Kambodsja var det også sett på som en måte å få barna til å trene engelsken sin på turister, spesielt der skoler var plassert nær noen av kulturminnene. Men nærkontakten har avtatt, både av sikkerhetsgrunner for barna og for å redusere problemet med at tigging ble mer lukrativt enn å gå på skole. Et problem som gjelder i mange land med mye fattigdom.
Det er også et ønske om å få støtte til utdanning inn i mer organiserte former. Donasjoner av skolemateriell til lokale skoler er en enkel og effektiv måte å støtte lokal samfunnsutvikling. Om det nå er penner, blyanter og kladdebøker, eller mer kostbart undervisningsmateriell som tavler og plansjer. Eller sponsing av skolegang for en eller flere elever.
Smarte unger
De gangene unger fortsatt tar kontakt, er det gjerne fortsatt for engelsktrening, eller de vil bli fotografert. Som alle andre unger i verden er de vant til å bli fotografert, og de vil gjerne posere slik de ser i sosiale nettmedia som TikTok og Instagram.
Khmer-unger er både smarte og sosiale, og som regel også veloppdragne og nysgjerrige. Så det å ta fotografier med dem er ofte veldig takknemlig og morsomt.
Personlig sørger jeg for at det alltid er voksne i nærheten som ser at jeg tar kontakt, og kan følge med hele tiden. I tillegg publiserer jeg ikke bilder av identifiserbare barn før etter noe tid har gått. Men om jeg kjenner ungenes foresatte, så deler jeg fotografiene med dem, og lar dem avgjøre om og når de vil dele fotografier av egne barn.
