HVA TILFØRER PROSJEKTET VÅRT STEDET, SOM IKKE FINNES DER I DAG?

- tett på naturen, ikke behov for hytte = mindre CO2

- samarbeid med lokale bønder i grenda = mer selvforsynt, mindre CO2

- fleksible boenheter (kaldt/varmt, ute/inne, offentlig/privat) = variasjon

HVA LØSER IKKE PROSJEKTET?

Under morgenmøte på skype med Julio ble det diskutert hva som er lokalt for oss. Hvilke materialer bruker vi i byggingen og hvor går grensen for lokale ressurser?  Kan vi tegne oss en sirkel og si at alt vi henter av ressurser innenfor den er lokale? Det er og viktig at vi klart definerer vår bruk av lokale ressurser, da det ikke er enkelt å oppnå 100% lokal ressursbruk. Et stampejordsgulv med lokal leire som vi overflatebehandler med naturlig olje eller voks fra et annet sted vil ikke gi et rent lokalt resultat. Når vi så blander i plastbøtter fra oljeindustrien og med moderne verktøy produsert i andre land og importert, arbeider vi da lokalt? Vi kan definere vår bruk og si at vi bruker lokale råvarer, men bearbeider med moderne verktøy. 

Et annet tema som ble tatt opp er byggeskikk og tradisjon. Vi har i dag for liten kunnskap om en veldig lang kultur av lokal ressursbruk. Hva er akkurat leiren i Vang god til, og hvilke byggningsdeler fører dette til? I den lokale byggeskikken finner vi bruk av leire i gulv og mørtel til muring. Vi vet at den lokale moreneleiren inneholder mye sand og sten, og vil f.eks. derfor ikke egne seg godt til puss. Hvis vi spør den gamle moreneleiren hva den ønsker å bli brukt til i fremtiden, så vil den muligens svare, “same procedure as every year..”. Vi legger så til vår egen erfaring om at den egner seg godt i stampejord, vegger og gulv. 

Angående jordhusbyggeri og leire som byggemateriale, ble vi også anbefalt å ta en tur til Danmark da det her finnes en større kultur for det. 

Referanser nevnt som er verdt å sjekke opp:

Søren Vadstrup

Felix Becker

Nicole Schalin

NAL og Arkitektbedriftene i Norge (AiN) gjennomførte i 2015 en spørreundersøkelse for å avdekke hva byggenæringen og ”folk flest” mener er de viktigste faktorene for å oppnå bo- og boligkvalitet. Undersøkelsen viser at flertallet foretrekker nærheten av grønne arealer i stedet for sosialt gateliv:

- Dynamikken i en urban situasjon anses som mindre viktig sammenlignet med å ha utsikt og gode dagslysforhold. - Fellesarealer og da fortrinnsvis i form av utomhusområder prioriteres høyt. - Viktig å kunne trekke seg tilbake fra felleskapet innenfor egen boenhet. - Solide og taktile materialer å fortrekke sammen med det å ha et ildsted anses som det lille ekstra som gjør boligen til et hjem.

På bakgrunn av besvarelsene kan man hevde at flertallet ønsker opplevelsen av et felleskap og samtidig anledningen til å trekke seg tilbake til sin egen private boble. 

DEFINISJONER FRA SNL:

Bygd:

Område uten bymessig bebyggelse der næringslivet særlig er knyttet til primærnæringene. Kan i noen sammenhenger brukes synonymt med «kommunen» og således ha definerte grenser. 

Det som binder bygda sammen kan være at man sogner til en kirke, en skole eller felles goder som en allmenning eller ei kai. Skillet mellom bygd og grend kan være vanskelig å trekke, men generelt kan man si at ei grend er forholdsvis tett bebygget område, mens ei bygd også kan omfatte betydelige områder uten bebyggelse. Ei bygd kan således bestå av flere grender. (fra lokalhistoriewiki.no)

Grend:

Gruppering av gårder som ligger mer eller mindre samlet og skilt fra lignende grupperinger ved skog, utmark o.l.; også om dem som bor i en slik samling.

Tettsted:

- En minstestørrelse på 200 innbyggere. - En største avstand mellom husene som normalt ikke overstiger 50 meter. - En bymessig næringsstruktur.

---------------------------------------------------------------------------------------

Ut i fra disse definisjonene sorterer vi Vang slik:

Vang kommune: bygd med flere grender

Vang sentrum: tettsted

Tyin, Øye, Åsvang, Høre, Ryfoss: Grender i bygda Vang

Det er flere krav som stilles i oppgaven.

Oppgaven går hovedsakelig ut på å bygge en funksjonell robot. Denne roboten skal være med i en konkurranse, en såkalt robotkamp, mot de andre robotene i klassen. Roboten må med dette ha en spesifik sensor/et punkt (minst 5 cm over bakkenivå), hvor motstanderen kan vinne konkurransen ved å treffe den. I tillegg skal roboten ha et “killer move”, som er en eller annen form for angrepstaktikk mote en annen robot. 

Roboten skal også være i stand til å komme seg ut av en labyrint, og her må vi ta i bruk programmering. Den skal komme seg ut av labyrinten på egenhånd.