Antonio Gramsci: Avisene og arbeidarane (og litt om digitalisering).
Eg kom over ein tekst av italienaren Antonia Gramsci. Den handlar kort fortalt om forholdet mellom avisa og lesaren. Men fĂžrst dette:
Det er omlag 13 Är sidan eg for fÞrste gong hÞyrde spÄdommar om at papiravisa kom til Ä forsvinne (dÄ blei det spÄdd at det nok ville gÄ 2-3 Är fÞr dette verkelig slo til). Vel, pÄ dei 13 Ära som nÄ er gÄtt har vel ikkje denne spÄdommen heil slÄtt til. Likevel er det klart at papiravisa slit med tanke pÄ fallande abonnenttal og stadig fÊrre selde aviser. Lesarane skrik pÄ digitalisering av heile avisa (som oftast er bare brÞkdelar tilgjengelig), men aviseigarane held igjen.
Grunnen er sjĂžlvsagt Ăžkonomi.Â
Det eg og du betalar for Ä fÄ avisa pÄ dÞra er ikkje med pÄ Ä lÞna journalistane (me betaler for distribusjon og litt til, skulle eg tru). I tillegg til betalinga frÄ oss er avisene heilt avhengige av inntekter frÄ annonsÞrar. Og dÄ snakkar me om dei som betaler for annonser i papiravisa. Det er jo derfor saman med avisa du abonnerer pÄ alltid fÄr med deg gratisavis frÄ XXL, Living og GMax. Ei digitalisering av heile avisa vil innebere eit markant fall i inntekter frÄ annonsÞrar. Ein kan sjÞlvsagt selje og plassere annonser i digitale tekstar, men problemet for aviseigarane er at kjÞparane av annonseplass ikkje vil betale like mykje for digital annonseplass. AltsÄ vil digitalisering av heile avisa fÞre til lÄgare inntekter.
NÄr me trur me bare diskuterer om det er best Ä lese tekst pÄ skjerm eller papir, diskuterer me i like stor grad Þkonomien til aviseigarane. SÄ lenge digitalisering inneber lÄgare inntekter til mediehusa, vil me sjÞlvsagt sjÄ ei konservativ og proteksjonistisk haldning til prosessen. Abonnentar som seier opp papiravisa er pÄ si side dei som set fart pÄ digitaliseringa.
Denne Ăžkonomiske analysen er heilt sikkert full av hol og forenklingar. Noko anna var heller ikkje meininga. NĂ„ til det eg aller mest ville dele:
Antonio Gramsci var ein italiensk lingvist, politikar, politisik filosof og marxist som blei fengsla av Mussolinis regime i 1926. SÊrlig kjent er Gramsci for sine tankar om hegemoni. Eg kom over ein tekst som er frÄ 1916, og dÄ diskuterte Gramsci sjÞlvsagt ikkje digitalisering av avisene. Likevel fekk ikkje aviseigarane vere i fred. Det blei diskutert kven avisene var til for, kvifor dei blei leste og det blei stilt spÞrsmÄl om kven som hadde nytte av at dei ulike avisene blei leste. HjÄ Gramsci er dette sjÞlvsagt sett inn i eit marxistisk perspektiv, men det er friskt (!) Ä lesa ein tekst som tek opp ein debatt om kva avisene er, kva dei skriv om og kven dei skriv for. Mitt poeng er vel at desse viktige spÞrsmÄla glÞymer ein nÄr debatten nÄ helst handlar om skjerm eller papir. Kva me les er me ikkje lenger sÄ opptekne av.
Gramsci-teksten finn de her (den er kort og grei):Â Newspapers and the WorkersÂ