#gruppeledelse

Da jeg arbeidet i Dolly Dimple’s for noen år siden tok jeg ofte sommerferie tidlig i juni. Logisk nok ble det da jobb i juli. På grunn av de fleste andre hadde ferie, ble dette faktisk den mest produktive tiden på året. Jeg planlagte høsten, laget fremdriftsplaner på alle prosjekter, planlagte samlinger og knyttet sammen alle løse tråder. Da mine kollegaer kom tilbake på jobb i august, var jeg klar og ovenpå. Det var bare å kjøre.

Det å kunne fordype seg som dette, uten møter og forstyrrelser over tid er svært produktivt. Derimot er det i dagens arbeidsliv teamwork som teller og de mest sosiale er heltene. Et av de viktigste spørsmålene vi stiller i ansettelsesintervjuer, er hvordan de jobber sammen med andre. Om noen sier de jobber best alene, blir vi mistenksomme.  Vi plasserer folk sammen i kontorlandskap for å skape best mulig samhandling og åpenhet, uten å ane om det hjelper. Jeg tror at det er kun de ultra sosiale som virkelig trives i slike landskap, mens for oss andre skaper det lett hodepine og lavere konsentrasjon.

Uansett, det virker å være en gjengs oppfatning at det å jobbe i grupper gir det beste resultatet.  Det er interessant at lite støtter dette synet. Min erfaring er at når folk jobber alene, får de gjort mest og resultatet blir best. Den som er ansvarlig for en oppgave alene, leverer oftere på tid og kvalitet. Dette fordi deres egen innsats og kunnskaper blir avgjørende for resultatet. I en gruppe utvannes lett ansvaret og alle gjemmer seg bak de andre. Hvis de bruker for lang tid, kan forklaringer lett finnes at det var vanskelig å samle folk eller ikke alle leverte på tid. Nye Ideer blir ofte ganske tannløse og i gruppen er det flere å lene seg på, slik at full innsats ikke blir nødvendig. Mange undersøkelser viser faktisk at den enkeltes innsats er svakere i en gruppe enn alene. For eksempel viste en studie at folk som løftet vekter klarte å løfte 85 kg i snitt når de løftet alene, men når de løftet sammen med andre klarte de bare å løfte 65 kg. Kanskje ikke helt relevant, men absolutt interessant.

Det er klart at dette ikke er svart hvitt og jeg vet at folkene rundt meg de viktigste jeg har. Jeg finner stor inspirasjon ved å jobbe med andre, og fanger opp mange gode ideer gjennom samtaler med kollegaer. Til og med mail eller møter kan gi nyttige innspill til videre utvikling. Det er heller ikke slik at enkeltpersoner kan løse alle oppgaver i organisasjonen uten å involvere andre eller sikre forankring. Derimot kunne helt sikkert enkeltpersoner i større grad fått ansvaret for oppgaver alene. En person som fordyper seg i en oppgave en over en tid kan gjøre en stor forskjell. Alt trenger ikke være gruppearbeid eller løses ved hjelp av endeløse workshops.

  Da jeg sluttet som Driftsdirektør for Quality hotellene i Norge for to år siden, fikk jeg to flasker champagne av den bedre typen som avskjedsgave fra hotelldirektørene jeg hadde jobbet med. Dette var kanskje ikke en så unormal gave, men for meg og fra dem som gav meg den hadde gaven en annen dimensjon. Gaven sa noe om hvordan vi hadde jobbet sammen.

Da jeg begynte i jobben tre år tidligere overtok jeg en gruppe 16 veldrevne hoteller med kompetente og etablerte ledere. Bortsett fra å jage resultater, var det ikke umiddelbart tydelig hva jeg skulle bidra med for å gjøre en forskjell. Det var mye å sette seg inn i, og en ting som forundret meg var at direktørene kjente hverandre som kollegaer, men det var mindre faglig samarbeid. Jeg oppfattet dem ikke som en gruppe som arbeidet sammen for å nå felles mål og det ble viktig å forbedre samspillet i gruppen. Jeg måtte legge til rette for å forbedre de personlige relasjonene, og rett og slett få dem til å se på seg selv som en gruppe. Det å være øverste leder på et hotell kan være en ensomt, og jeg mente at bedre felleskap og gode relasjoner med kollegaer ville føre til nytenking og bedre resultater på hotellene.

Hva gjorde jeg da for å forbedre gruppefølelsen blant disse lederne som var spredd over hele Norge og som møttes bare et par ganger i året?

Champagne, selvfølgelig. Uten å virke useriøs, var det sosiale når gruppen møtes viktig. På våre egne møter ble det satt av god tid til sosiale aktiviteter og diskusjoner, gjerne supplert med et lite glass champagne. Hvis vi deltok på større Nordic Choice arrangementer klarte vi alltid, uansett hvor tett det offisielle programmet var, å få til en liten samling. Det kunne være en aperitiff før aperitiffen, en avec etter avecen eller et lite møte etter det offisielle programmet var slutt. Det var selvfølgelig ikke champagnen i seg selv, det er ikke sikkert det var champagne i det hele tatt, men det at vi alle prioriterte å treffes på en hektisk konferanse, som bidro til den gode gruppefølelsen.

I tillegg til ”champagne” var selvfølgelig det faglige viktig. Målet var å spre informasjon om alle hotellene til de ulike lederne, for å fremme samarbeid og utveksling av ideer.  Jeg lagde blant annet en månedlig rapport der hotellene ble rangert på flere områder, hovedsakelig regnskapstall. Ganske enkelt, men det fungerte. Det tente konkurranseinstinktet selvfølgelig, for ingen vil gjøre det dårlig på slike rangeringer. Det som kanskje var mest interessant var at denne informasjonsdelingen skapte en villighet til å støtte de som ikke gjorde det bra. Det skapte et klima for å hjelpe hverandre. Jeg fremmet denne utviklingen ved å oppfordre ledere til å ta kontakt med hverandre vedrørende konkrete saker, og be ledere som var dyktige på enkelte områder om å dele dette med andre. Jeg var bevisst og alltid å snakke positivt om de ulike hotellenes styrker til de andre, også for å fremme det positivt samarbeidet.   

Hensikten med å jobbe på denne måten var å bygge ett positivt nettverk i gruppen, der solide personlige relasjoner, godt samarbeid og positiv konkurranse skapte bedre resultater for gruppen som helhet. Dette gjaldt ikke bare for denne gruppen av ledere, men gjelder selvfølgelig for alle arbeidsgrupper. Når man styrker de positive relasjonene i gruppen og får gruppemedlemmene å interessere seg for hverandres oppgaver, vil samarbeidet øke og prestasjonene forbedres. Dette er i hvert fall min erfaring og champagnen jeg fikk ved min avslutning i Quality, der bildene er tatt, tar jeg som et tegn på at vi lykkes.