Morten M Wiken

For ei uke siden ramla et eksemplar av dette veldig rimelige objektivet inn på stuebordet mitt. Jeg kjøpte mitt fra B&H siden jeg var så heldig å få besøk fra New York, og prisen kom på den svimlende sum av USD 99 + tax. Til sammen rett i underkant av USD 110. Hva får man så når man bruker rundt tusenlappen på en telezoom? To ting har utmerka seg den siste uka. For det første er det mye plast, uten at den virker spinkel. For det andre får man et overraskende skarpt og fint objektiv.

Foreløpig har jeg ikke et eneste vondt ord å si om objektivet. Under er et lite utvalg av bilder jeg har tatt den siste uka, alle tatt med Olympus OM-D E-M5.

ISO 200, 40mm, f/4, 1/10 sekund, håndholdt

ISO 1600, 145mm, f/5.6, 1/15 sekund, håndholdt

ISO 200,  111mm, f/5.2, 1/60 sekund, håndholdt, blits.

ISO 200, 145mm, f/5.6, 1/60 sekund, håndholdt, blits.

ISO 200, 40mm, f/4, 1/200 sekund.

ISO 200, 150mm, f/7.1, 1/5 sekund.

ISO 200, 145mm, f/7.1, 0,8 sekund.

ISO 200, 145mm, f/7.1, 0,8 sekund.

For et par uker siden ble jeg plukka ut til å teste denne sekken. Jeg har fra før et par vesker og sekker fra Lowepro, deriblant en Fastpack 100AW som i bunn og grunn er ganske lik denne bortsett fra at den har to stropper som en tradisjonell ryggsekk. Den sekken jeg nå skal teste har en diagonal stropp, og jeg må innrømme at jeg er veldig spent på hvordan den sitter på ryggen og hvordan belastningen på den ene skuldra blir. 

Førsteinntrykket er uansett veldig bra. Sekken har MYE plass i forhold til størrelsen, jeg har uten problem fått plass til et Olympus OM-D E-M5 med batterigrep, to objektiver, to blitser, et nettbrett og mye småplukk. På utsiden av sekken er det plass til stativ og en lomme til en drikkeflaske. Kvaliteten på stoff og ikke minst glidelåser er akkurat som man kan forvente fra Lowepro. I løpet av de neste dagene og ukene skal jeg teste sekken mer, og etterhvert komme fram til en konklusjon.

For ordens skyld vil jeg nevne at Smartson har sendt meg sekken til test, og at jeg ved testens slutt vil kunne kjøpe den billig. Jeg kommer derimot ikke til å la dette prege mine testresultater.

En gang for sånn cirka 30 år siden kom pappa hjem med et sølvgrå Nikon FE2 med en Vivitar 35-105mm. Siden har det vært Nikon for meg. Jeg har riktignok vært utro med et par kompaktkameraer innimellom og en Ricoh speilrefleks på 90-tallet, men i det store og hele har det vært Nikon som har vært nummer en-kameraet, både når det gjelder film og digitalt. Inntil for ei uke siden.

Etter mye tenking, og mye overveielser gikk jeg til innkjøp av et brukt Olympus OM-D E-M5 sist helg. Jeg var på jakt etter noe som var mindre og lettere, men jeg ville ikke gå ned på bildekvalitet, mulighet for manuelle instillinger og ergonomi. Hva tenker jeg så etter en drøy uke med Olympus?

Det er et lite kamera, faktisk veldig lite. Huset får plass i en litt stor hånd, men selv om det er lite så er ergonomien veldig bra. Alt er der det bør være, og er det ikke det så er det bare å omdefinere knapper og hjul i menyene. Optikken er helt fantastisk, selv 12-50mm f/3.5-6.3-objektivet som fulgte med som kitobjektiv er veldig skarpt. Autofokusen er lynkjapp og presis. Selv om micro four thirds-sensoren er mindre enn DX-sensoren som satt i Nikon-kameraet mitt merkes dette nesten ikke. Litt større dybdeskarphet på store blendere, men i forhold til min flyt er ikke dette noe utpreget problem.

Har jeg så forlatt Nikon for godt? Det er et godt spørsmål, men jeg har i alle fall solgt unna det meste av det jeg har av Nikon-utstyr den siste uka. Det som ikke er solgt ligger ute til salgs på Finn. Foreløpig satser jeg alt på Olympus og håper jeg blir fornøyd med det. Fordelene med et lite speilløst system utveier de få ulempene jeg foreløpig har funnet.