Jon Anders

Klippa på nytt i et forsøk på å få den litt tightere og mer logisk handlingsrekkefølge. Som en bonus ble den omtrent 15 % kortere.

(leses C-Oslo, som i “See Oslo”, “Cycling (in) Oslo” eller C(arbon) Oslo.)

(fra https://rfadarkdale.netlify.com/ )

Vi endte opp med en app som  skal motivere folk til å sykle gjennom å synliggjøre effekten syklinga deres har på klimaregnskapet. Ikke det letteste å visualisere på en morsom/spennende måte, men ut fra undersøkelsene vi gjorde i forkant virket det som en av de mest naturlige innfallsvinklene. I retrospekt kan det hende det ville vært mer naturlig å se på for eksempel en anbefalingsløsning for sykkelruter, men det sporet ble det for sent å forfølge før vi kom langt nok til å se at vi kanskje burde snudd. 

Vi valgte å fokusere løsningen vår på at en sykler mot forskjellige mål som representerer større eller mindre besparelser av CO2-utslipp, regnet om fra et gjennomsnittlig CO2-utslipp for en gjennomsnittlig passasjer-kilometer i Norge (ca 150 g CO2/km). 

Da det tidlig ble klart at vi ikke ønsket å lage en app som brukeren trenger å åpne ofte, men noe som likevel kan ha en viss plass i bevisstheten, valgte vi å legge noe av fokuset på en visualisering som kan ligge på låseskjermen til telefonen, uten å forstyrre for mye for bildet som ligger der fra før, poenger som også kom tydelig fram i intervjuene vi gjorde iløpet av prosjektet. 

Intervjuene og undersøkelsene vi gjorde gjennom prosjektet oppsummeres vel i stor grad i personaen vi laga mot slutten. Det viste seg at omtrent en tredjedel av byen sykler ganske lite eller ingenting, men kan være på glid mot å sykle mer. De ble dermed en fristende målgruppe. 

Gjorde en runde med omarbeidinger, eller kanskje heller en serie små og store itterasjoner, på de to individuelle prosjektene som skulle på utstilling til AHOworks: sommerfuglinnstallasjonen til interaktive museumsinstallasjoner-prosjektet, og pendellampa til prosjektet med interaktive lamper. 

Det første prosjektet som fikk en overhaling var lampa. Her var jeg ikke ute etter store endringer i uttrykket eller interaksjonen med lampa, men ville justere på endel småting som åpenbarte seg i slutten av det opprinnelige prosjektet, og særlig testingen av den. 

Et bilde som får med seg mye av det som trengte justering. Særlig er det verdt å legge merke til de tre vertikale spiralfjærene og den sirkelformede kobbertråden omkring senter av basen på lampa, som viste seg å være så underdimensjonerte og utilstrekkelige i materialvalg og utførelse at noen få minutters bruk var nok til å deformere dem til et nær ubrukelig punkt. De så også såpass spinkle ut, at sammen med en alt for tynn ledning/tråd som selve lyskula hang i, var det mange som vegra seg for å i det hele tatt teste lampa. Selv om det sikkert ville la seg løse rent teknisk å lage noe mer holdbart med nogenlunde de samme dimensjonene, ble det derfor et mål å justere så den ser mer brukbar ut. 

I tillegg til det gav den spiralformede jerntråden i senter på sokkelen (midten av bildet over) litt feil assosiasjoner, den ble av mange knyttet til induksjon (forståelig nok), og jeg erstattet den derfor med en mer nøytral jernknapp, for bedre å speile funksjonen: en sted å sette lyskula for permanent lys. Til slutt valgte jeg også å lage selve sokkelen på nytt, da den forrige var noe preget av en iterativ tilblivelse (som i dette tilfellet grenser mot klattverksarbeid).

Tilslutt er det gjort en rekke små justeringer for å bedre holdbarhet og finish på detaljene, alt kom ikke i mål, men i sum er jeg godt fornøyd med å ha kommet til et resultat som faktisk uten noen reparasjoner overlevde hele utstillinga, og som de besøkene prøvde ut på flere forskjellige måter. 

Det gjenstår dog to varianter og en teknisk iterasjon jeg gjerne skulle prøvd; det første er å gjøre blinkinga enda litt “softere”- nå har den en lang, myk hale av lys, men hvert blink starter ganske hardt. Med riktig kombinasjon av motstander og kondensatorer tror jeg det burde la seg gjøre å få til en viss grad av myk start på blinkene. 

Jeg skulle også gjerne testa en variant som baserer seg på induksjon som styring for blinkinga heller enn mekanisk kontakt, og sett hva som skjer med bruken av lampa når den dermed kan lages i en helt nedstrippet utgave. I motsatt retning skulle jeg også gjerne undersøkt om det går an å understreke og synliggjøre de tekniske funksjonene til lampa enda mer i den visuelle semantikken, kanskje gjennom å tegne kretsen strømmen går enda tydeligere på overflaten av lampa.

Det andre prosjektet som fikk seg en overhaling til utstillinga var sommerfuglprosjektet til Interaktive utstillinger-oppgaven.

Et monolittisk og teknisk komplekst blindspor fra første tagning på prosjektet.

Etter den opprinnelige leveransen ble det klart at begrepet “Smallest viable scale” burde være en rettesnor videre, og etter forslag fra Ingrid jobbet jeg i retning en installasjon av en enkelt sommerfugl under glasskuppel, liten og tilgjengelig nok til at den kan plukkes opp (om en vil). 

Den primære inputen til installasjonen  er en lyssensor i hodet på sommerfuglen som registrerer skyggen av eventuelle besøkende som kommer i nærheten. 

Jeg gjorde så noe testing av hvordan folk ville kunne interagere med installasjonen, og selv om noen gjorde det på måter lyssensoren lett ville registrere...

...Var det andre som var for forsiktige til å få den effekten. I tillegg til lyssensoren la jeg denne gangen derfor inn en liten bryter i sokkelen til sommerfuglen, som registrerer om den blir løftet opp og får sommerfuglen til å reagere med noen febrilske vingeslag etterfulgt av stillhet. Tanken er at dette kommer så raskt og direkte av en ganske synlig interaksjon at det kan synliggjøre en sammenheng mellom menneskelig aktivitet og sommerfugldød. 

 Et lite (og ikke veldig relevant) tillegg som kom iløpet av utstillingsperioden var en servo med et “også i ustand”-skilt, som sammen med et relé var ment å løse et problem med overoppheting av mekanismen som driver sommerfuglen (ved å regelmessig skru strømmen av og på noen minutter av gangen, og vise skiltet mens den kjølte seg ned), men som også fungerte som en liten ekstra oppmerksomhetsfanger. 

En annen iterasjon jeg gjorde mot slutten av utstillinga gikk på å gjøre noe av teksten under sommerfuglen mye mindre, i et forsøk på å få folk til å lene seg over og dermed skygge for lyssensoren, mens de er nærme nok til å registere at noe skjer med sommerfuglens bevegelser. 

Dessverre gikk det som det nesten måtte gå, og før jeg rakk å se effekten av de siste endringene i praksis var installasjonen mer eller mindre helt defekt.

Vi er i gang med semesterets siste prosjekt, gruppearbeid med tema appdesign. Jeg jobber på dette prosjektet sammen med Amalie, Martin og Oskar

Vi begynte arbeidet med å få ned på papir et bredt utvalg av konsept/ideer gruppa kunne tenke seg å jobbe med, og etter å ha strøket de det ikke var for mye entusiasme rundt, bearbeidet vi det  videre til to lister, en med konsepter innen sykling i byen, og en innen matopplevelser. 

Vi sørga for å få ting opp på veggen sammen med en plan for uka og for prosjektet, og fikk kokt omfanget ned til tre konsept på matopplevelser, og tre på sykling. Etter en liten realitetsvurdering og gjennomgang av hvilke gruppa hadde mest lyst til å jobbe med besluttet vi å jobbe med sykkel, og skissa ut tre konsept på det. 

En liten side om sti-anarki i byen

http://quizzical-bose-9c969d.netlify.com/

Ganske enkel nettside om et artig fenomen i byrommet, forholdsvis enkelt presentert med et bildegrid med tekster til som ligger oppå en statisk bakgrunn (bakgrunnen øverst henger i ro når du scroller nedover). La også inn en funksjon som forstørrer bildene noe når du holder musepekeren over dem, og en liten liste med videre lesning nederst.