Ritualers politiske betydning for karolingerne
Manuskript: Wien, Ăsterreichische Nationalbibliothek, cod.652, fol. 2v (Fulda, fĂžrste del av 900-tallet). Fulda, Public domain, via Wikimedia Commons
I Aachen-palasset pĂ„ trettendedagen (helligetrekongersdag) en gang mellom 802 og 805 ble en gruppe kommende gudfedre forhĂžrt av kong Karl (den store ble han fĂžrst kaldt senere) om de kunne be FadervĂ„r og resitere trosbekjennelsen utenat. Det kunne ingen av dem. DĂ„pesritualet ble denne gangen utsatt til de kunne sitt fadervĂ„r og sin trosbekjennelse, utenatt. Vi kjenner historien fra et brev Karl skrev til bispedĂžmmets biskop, Ghaerbald av LiĂšge (785/787â809) om hendelsen, hvor han ogsĂ„ ba bispen innkalle prestene i bispedĂžmmet til et mĂžte om problemet. Bispen presenterte saken som en reprimande fra Karl og indikerte at han syntes det var prestenes feil og han pĂ„la dem Ă„ forkynne at alle mĂ„tte kunne fadervĂ„r og trosbekjennelsen utenat. Hvis man ikke kunne si fadevĂ„r eller trosbekjennelsen hĂžyt under dĂ„pen, ville ikke ritualet utfĂžres korrekt (og dermed ville det vĂŠre ugyldig og, kan man tenke seg i disse tider, ville det heller ikke ha den âmagiskeâ kraft som ga det status blant folk). Ritualene var veldig viktig pĂ„ mange mĂ„ter. Folk, hĂžy og lav, hadde store interesser i gudfarrollen for familie, slekt og partnere og teologisk var dĂ„pen en kampplass mellom Gud og satan, i hvert fall i fĂžlge den allestedsnĂŠrvĂŠrende Alcuin.
Janet L. Nelson, âReligion in the Age of Charlemagneâ, in The Oxford Handbook of Medieval Christianity, ed. John H. Arnold (Oxford University Press, 2014), s 4
