Opp som en lĂžve â ned som en oljeordfĂžrer
I dag advarte Marianne Bremnes mot fĂžlelser, og etterlyste fakta, i debatten om oljeboring utenfor Lofoten, VesterĂ„len og Senja. Med det setter hun seg selv, og de som er for oljeboring, pĂ„ en pidestall. Nettopp derfor blir fallet ekstra hardt og brutalt nĂ„r Bremnes selv kommer med grove faktafeil.Â
Til High North News sier HarstadordfÞreren at det «hver eneste dag gÄr bÄter med 600.000 tonn olje forbi Lofoten». Hvor Bremnes har tallet sitt fra, er usikkert. Men at det er feilaktig er helt sikkert. SkjÞnner Bremnes egentlig hvor store skip det mÄ vÊre for at de skal kunne ha 600 000 tonn olje? En kjapp telefonsamtale til Kystverkets trafikksentral i VardÞ utlÞste latter i andre enden nÄr jeg spurte om det stemte at det gikk skip med sÄ mye olje forbi Lofoten. De stÞrste skipene har mellom 100 000 og 120 000 tonn olje. Med andre ord har ikke Bremnes bare tatt litt hardt i, hun har ganga faktaopplysningen med 5. Og i tillegg sagt at de gÄr hver_eneste_dag. Om jeg ikke hadde visst at Bremnes var alt annet enn faktaorientert, kunne jeg ogsÄ blitt litt skremt av et sÄnn tall. Men det var vel kanskje det som var mÄlet til Bremnes?
Resten av intervjuet med Harstads Ăžverste politiker er oppriktig trasig lesning. Sjelden ser du en ordfĂžrer som opptrer mer ignorant enn det Bremnes presterer Ă„ vĂŠre. Â
Ignorant fordi hun forsÞker Ä dekke til den motstanden som er mot oljeboring utenfor Lofoten, VesterÄlen og Senja. Ignorant fordi hun kaller denne folkelige motstanden for «rare tanker». NÄr i alle dager ble Þnsket om Ä ikke Þke CO2-utlippene, om Ä la fiskerne fÄ slippe den evigvarende seismikken som fÞlger med olja, og om Ä ikke utsette disse sÄrbare og unike havomrÄdene i verdenssamenheng for den risikoen som olja medfÞrer? Men med tanke pÄ at dette kommer fra den samme ordfÞreren som fÞr valget uttalte at miljÞsaken bare var en trend, sÄ er det kanskje ikke sÄ mye mer man kan forvente?
Og ikke minst, ignorant fordi Bremnes er sÄ himla redd for fÞlelser. Jeg innrÞmmer det glatt: i denne saken er engasjementet mitt fullt av fÞlelser, men det er sÞren meg like mye faktabasert. Og det er sÄnn det skal vÊre. Hvorfor skal vi strippe oss selv for fÞlelser i en debatt som handler om hvordan landsdelen vÄr skal utvikle seg? Som handler om arbeidsplasser, om sÄrbar natur, om verdens siste store torskestamme, om at millioner av mennesker er pÄ flukt fra klimaendringene verden over. Hvordan kan du ikke fÞle noe for alt det? Tore WitsÞ Rafoss, Doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Universitet i Oslo, skrev det sÄ bra i Morgenbladet 05. Juni i Är: à latterliggjÞre fÞlelsene (...) er Ä latterliggjÞre det som gir politikken retning og mening.
SÄ Marianne Bremnes: jeg vil gjerne ha litt flere fÞlelser fra deg. Jeg vil vite hvilke fÞlelser det er som ligger til grunn for politikken din, for retningen du har tenkt Ä ta Harstad i de neste fire Ärene. Jeg vil ogsÄ vite hva du fÞler nÄr Lofoten de siste 5 Ära har ligget over landsgjennomsnittet i antallet unge mennesker som flytter tilbake, og det helt uten olje! Jeg er interessert i fÞlelsene dine, fordi det er det som gir politikken retning. Om du er sÄ redd for dem, er det en reell fare for at politikken i Harstad blir bÄde retningslÞs og uten mening.
Men du Marianne, du mĂ„ ogsĂ„ huske Ă„ vĂŠre faktabasert. Noe annet blir liksom sĂ„ pinlig. Â










