#oljeboring

I dag advarte Marianne Bremnes mot følelser, og etterlyste fakta, i debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Med det setter hun seg selv, og de som er for oljeboring, på en pidestall. Nettopp derfor blir fallet ekstra hardt og brutalt når Bremnes selv kommer med grove faktafeil. 

Til High North News sier Harstadordføreren at det «hver eneste dag går båter med 600.000 tonn olje forbi Lofoten». Hvor Bremnes har tallet sitt fra, er usikkert. Men at det er feilaktig er helt sikkert. Skjønner Bremnes egentlig hvor store skip det må være for at de skal kunne ha 600 000 tonn olje? En kjapp telefonsamtale til Kystverkets trafikksentral i Vardø utløste latter i andre enden når jeg spurte om det stemte at det gikk skip med så mye olje forbi Lofoten. De største skipene har mellom 100 000 og 120 000 tonn olje. Med andre ord har ikke Bremnes bare tatt litt hardt i, hun har ganga faktaopplysningen med 5. Og i tillegg sagt at de går hver_eneste_dag. Om jeg ikke hadde visst at Bremnes var alt annet enn faktaorientert, kunne jeg også blitt litt skremt av et sånn tall. Men det var vel kanskje det som var målet til Bremnes?

Resten av intervjuet med Harstads øverste politiker er oppriktig trasig lesning. Sjelden ser du en ordfører som opptrer mer ignorant enn det Bremnes presterer å være.  

Ignorant fordi hun forsøker å dekke til den motstanden som er mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Ignorant fordi hun kaller denne folkelige motstanden for «rare tanker». Når i alle dager ble ønsket om å ikke øke CO2-utlippene, om å la fiskerne få slippe den evigvarende seismikken som følger med olja, og om å ikke utsette disse sårbare og unike havområdene i verdenssamenheng for den risikoen som olja medfører? Men med tanke på at dette kommer fra den samme ordføreren som før valget uttalte at miljøsaken bare var en trend, så er det kanskje ikke så mye mer man kan forvente?

Og ikke minst, ignorant fordi Bremnes er så himla redd for følelser. Jeg innrømmer det glatt: i denne saken er engasjementet mitt fullt av følelser, men det er søren meg like mye faktabasert. Og det er sånn det skal være. Hvorfor skal vi strippe oss selv for følelser i en debatt som handler om hvordan landsdelen vår skal utvikle seg? Som handler om arbeidsplasser, om sårbar natur, om verdens siste store torskestamme, om at millioner av mennesker er på flukt fra klimaendringene verden over. Hvordan kan du ikke føle noe for alt det? Tore Witsø Rafoss, Doktorgradsstipendiat i sosiologi ved Universitet i Oslo, skrev det så bra i Morgenbladet 05. Juni i år: Å latterliggjøre følelsene (...) er å latterliggjøre det som gir politikken retning og mening.

Så Marianne Bremnes: jeg vil gjerne ha litt flere følelser fra deg. Jeg vil vite hvilke følelser det er som ligger til grunn for politikken din, for retningen du har tenkt å ta Harstad i de neste fire årene. Jeg vil også vite hva du føler når Lofoten de siste 5 åra har ligget over landsgjennomsnittet i antallet unge mennesker som flytter tilbake, og det helt uten olje! Jeg er interessert i følelsene dine, fordi det er det som gir politikken retning. Om du er så redd for dem, er det en reell fare for at politikken i Harstad blir både retningsløs og uten mening.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg leser Sandra Borchs innlegg, som har den passende tittelen «Et petroleumsfritt Norge ville vært en katastrofe». Le fordi innlegget like gjerne kunne vært skrevet av en representant fra Norsk olje og gass, men faktisk er skrevet av en politiker fra et parti som har en lang og stolt historie i å sette foten ned for oljeindustrien. Gråte fordi innlegget er totalt ribbet for forståelse av alvoret i klimaendringene, de vanvittige konsekvensene for alle de som blir rammet og det historiske ansvaret som Norge har for at flere hundre tusen mennesker allerede i dag merker klimaendringene på kroppen.

Borch starter friskt med at «Et petroleumsfritt Norge ville vært katastrofe, ikke bare for landets økonomi, men også for verdens klima». Nå er det vel ingen som sier at Norge skal bli petroleumsfritt over natta. Om vi derimot ser 40 år fram i tid, har ikke Norge noe annet valg enn å være petroleumsfritt. Vi må avkarbonisere samfunnet vårt, og fordi politikerne som styrer ikke har evnet å handle raskt nok på klimaproblemet må vi ikke bare ha et nullutslippssamfunn i 2050, vi må ha et karbonnegativt samfunn. Det vil på ingen måte være en katastrofe for verdens klima, det er den eneste muligheten vi har for å hindre de enorme konsekvensene vi står overfor. Da er det ikke plass til at flere havområder åpnes for oljeindustrien, da er det ikke plass til at Lofoten faller i hendene på oljeselskapene, da er det heller ikke plass til de plattformene som står der i dag. De må gradvis fases ut. Det som vil være katastrofalt er om Norge, et av verdens rikeste land, fraskriver seg alt ansvar for klimakrisa på den måten Borch skisserer.

«Miljøspørsmål er viktig. Men det miljøvernene ofte glemmer er at de må ses i et globalt perspektiv» fortsetter Borch. Virkelig? Det er jo heller tvert imot. Det er norske politikere, som Sandra Borch, som ikke evner å se de globale sammenhengene, perspektivene og konsekvensene av klimaendringene. Når norsk miljøbevegelse jobber for en utfasing av oljeindustrien er det nettopp det globale perspektivet som er avgjørende. Fordi vi vet at det allerede i dag er flere mennesker på flukt fra naturkatastrofer enn fra krig. Fordi vi vet at klimaendringene truer livsgrunnlaget til millioner av mennesker over hele verden. Fordi vi ser de enorme ødeleggelsene som Filippinene står igjen med etter at nok en tyfon slo innover landet deres i desember i fjor. Og fordi vi vet at norsk olje- og gasseksport er en del av problemet, ikke en del av løsningen.

I løpet av de drøyt 45 årene vi har drevet med oljevirksomhet her i landet har vi eksportert 282 ganger Norges årlige utslipp. Vår rene olje og gass har bidratt med 15 milliarder tonn CO2 til atmosfæren. Retorikken til Borch ligner besynderlig på Tord Lien sin. At retorikken til en SP-politiker er nærmest copy pasta fra en olje- og energiminister fra FRP er skuffende, dessverre er det ikke overraskende at det kommer fra Borch. Hun var tross alt en av de fremste forkjemperne for at Senterpartiet skulle gå inn for oljeboring utenfor Lofoten. Det som likevel er overraskende er kunnskapsløsheten både Borch viser når det kommer til de faktiske tallene over hvor mye fossil energi det er plass til i atmosfæren.

Dersom vi skal ha sjans til å nå FNs 2-gradermål må 80 prosent av all den fossile energien vi har funnet bli i bakken. Er det et globalt perspektiv Borch har når hun mener det da er rettferdig at det er verdens rikeste land som skal ta opp sin olje og gass? Er det Borch som skal reise til Latin Amerika og si at deres olje, den må bli liggende. For den norske olja og gassen må opp for å redde klima, og da får de bare være så fattig som de vil, for unna vei, her skal verdens rikeste land tjene seg enda litt rikere?

Til slutt kommer den klassiske setninga: «Økt bruk av naturgass i stedet for kull er en rask og billig måte å redusere klimagassutslippene på i Europa». Rask og billig? Joda, for så vidt. Men det Borch glemmer er å ha dette globale perspektivet som hun mener miljøbevegelsen mangler. Det stemmer at norsk gass er viktig fram mot 2020 for at EU skal nå sine klimamål. Men det Borch glatt har valgt å overse er at EU sine klimamål mot 2020 er for svake, og ikke engang på minimumsnivået av hva FNs klimapanel anbefaler. EU har i dag mål om å redusere utslippene med 20 prosent innen 2020, men forskernes anbefaling er at utslippene skal kuttes med mellom 25 og 40 prosent innen 2020. Jo lavere man legger seg på den skalaen, jo mindre sannsynlig at man når 2-gradersmålet og dermed hindrer de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene. Dersom EU hadde økt sitt mål ville det ikke vært plass til den norske gassen. Med andre ord lobber den norske gassindustrien, og politikere som Borch, for svakere klimamål fra EU, og slår samtidig i hjel fornybarinteressene av flere kabler til kontinentet, som kan fungere like glimrende som gassen som balansekraft til kontinentet.

På torsdag troppet Olje- og energiminister Tord Lien opp på en ordførerkonferanse i Harstad der fokuset var hvordan man på sikte kunne få åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Lien sa blant annet at "Olje- og gass er ikke en trussel for fiskeriene" (http://bit.ly/1f0Hb43). Det er seien helt uenig med ham i. 

#4 - sei:

Natur og Ungdom (NU) har for tiden landsmøte og lederen av NU nevnte Arter mot Oljeboring under hennes åpningstale i dag. Det setter vi selvfølgelig pris på og hilser landsmøtet tilbake! 

Steinkobbe (#61)

#96 - Oljespisende mikrober (Rhodococcus)

#130 - Alkekonge:

#132 - Krykkje