#gyldendal

GYLDENDAL

gruppe: Eira og Anna

I dette prosjektet hadde vi samarbeid med Gyldendal der vi skulle utvikle en ide som de de kunne utvide bruke for å utvikle læringsplattformen sin.

Vi endte opp med å gå litt baklengs inn i denne oppgaven. Isteden for å se på hva Gyldendal allerede hadde så snakket vi om hva vi syntes var interessant og deretter rettet det mot et fokus område.

Når vi snakket sammen kom vi fram til at læring på barneskolen kan være en utfordring for barn med ulike funksjonshemninger eller familie med en utenlandsk bakgrunn. Så det ble spørsmålet “Hvordan kan man formidle informasjon på en annen måte en tekst?”.

Da kom vi opp med ideen om “Huske historie”. Ideen går ut på at en elev og en foresatt går igjennom informasjon ved bruk av bilder. Begge parter skal ha hver sin skjerm med ulik informasjon. Den foresatte har en skjerm der man kan se en bunke med informasjon som eleven skal lære, samtidig er det en rekke med bilder på bunnen av skjermen. Disse bildene er koblet til informasjonen som den foresatte skal lese høyt til eleven. Mens dette skjer så ser eleven på sin skjerm som bare består av det bildet som er koblet til den teksten som blir fortalt. Når den foresatte er ferdig med å fortelle så går de videre til neste tekst som er koblet til en ny bunke med tekst. Så fortsetter man slik fram til man er ferdig. Når man er ferdig får eleven opp en tidslinje som viser alle bildene i riktig rekkefølge. Da skal eleven, ved bruk av disse bildene, gjenfortelle det de akkurat har hørt. Dette hjelper dem med å visualisere informasjon, men også å huske informasjon på en annen måte enn å bare lese.

Dette tenker vi er en god løsning for elever og foresatte som kan slite med å lære seg informasjon igjennom å lese. Selvfølgelig kan dette brukes for andre elever og foresatte. Men, ideen er at dette vil skape rom for å lære informasjon på en annen måte. Kanskje også oppfordre familier som ikke snakker norsk til vanlig å lære seg det. Noe som kan være vanskelig for mennesker som flytter til Norge i voksen alder. I tillegg kan dette være et alternativ for for eksempel mennesker og barn med dysleksi. Ved at disse menneskene sliter med å trekke informasjon fra tekst, kan man heller gjøre dette igjennom bilder.

Vi presenterte prosjekt for klassen og vi følte at det var god respons, men samtidig god tilbakemelding om hvordan det kan bli bedre og hvordan det ville fungert sammen med Gyldendal.

REFLEKSJON

I fire uker har vi jobbet med å finne en ny løsning for implementering i Gyldendals digitale læringsplattform; Skolestudio. Vi har jobbet frem en løsning som vi har kalt; Gyldendal Kilder, som omhandler to nye funksjoner til å inngå i de såkalte «fagrommene» i Skolestudio.

Gjennom innsiktsfasen av dette prosjektet så vi at kilder er viktige i læreplanen og inngår som kjernelementer for kompetansemål i samfunnsfag for 8.-10. klasse som er alderstrinnet vi har tatt utgangspunkt i for dette prosjektet. I tillegg er fordypning et viktig stikkord i Fagfornyelsen 2020 hvor man ønsker å knytte undervisningen opp mot temaer som er relevante for elevenes hverdag hvor man ønsker å vekke nysgjerrighet hos eleven og gi mulighet for at eleven sammen med klassen kan fordype seg i temaer de engasjerer seg i.

Selv om kildehenvisning og kildekritikk er viktig i læreplanen er det lite kildehenvisning i dagens løsning i Skolestudio. Det er noen få hyperlenker i fagtekstene og noen egne fagrom med henvising til mer info med en påfølgende liste med hyperlenker (ref. «Hvor kan du få mer informasjon?» i fagrommet; «Rus og rusmidler» i samfunnsfag 8.-10. trinn). Da vi besøkte Gyldendal og kom i prat med noen ansatte der fikk vi vite at det ikke jobbes aktivt med kildehenvisning i Skolestudio, og vi syns derfor at det både er hensiktsmessig og interessant å komme med en løsning for dette. I samtale med elev i 8. klasse fikk vi vite at det kan være vanskelig å finne pålitelige kilder i et utømmelig internett. Læreren vi har pratet med savner også kilder i Skolestudio. Ofte bruker klassen kortere tid i et fagrom enn det som er beregnet i Skolestudio, og da velger læreren å sende ut lenker til flere kilder via Airdrop, noe som er lite praktisk da lenkene ikke samles noe sted.

I løsningen vår ønsker vi å implementere to nye funksjoner til Gyldendal sin eksisterende læringsplattformer kalt; «Henvisningskilder» og «Fordypning og Diskusjon».

Ved den første funksjonen kalt; Henvisningskilder vil det være mulig å skru av/på funksjonen ved hvert avsnitt i fagteksten i fagrommet. Med denne funksjonen vil det være mulig for eleven å finne ut av hvilke kilder fagteksten er hentet fra og disse vil være klikkbare hvor det er mulig, noe som bidrar til at fagteksten fremstår som mer troverdig og slik at eleven selv kan være kildekritisk i møte med teksten. I tillegg tenker vi at dette vil gi tilgang til flere kilder som eleven kan se nærmere på og evt. fordype seg i hvis det skulle være noe i teksten som vekket nysgjerrighet og interesse hos eleven. Eleven vil her få tilgang på pålitelige kilder som kan brukes i eget arbeid også på et senere tidspunkt.

Funksjonen Fordypning og Diskusjon er lagt til i den høyre sidebaren i grensesnittet til fagrommet. Her vil Gyldendal kunne legge til supplerende kilder til fagstoffet i fagrommet. Ved at dette er lagt til utenfor selve fagteksten mener vi at det vil være mulig for Gyldendal å legge til kilder som ikke nødvendigvis er nok pålitelige til å brukes som henvisningskilder i fagteksten, men som vil være interessante for å gi et bredere bilde av temaet i fagrommet. Vi har valgt å legge disse supplerende kildene inn i grensesnittet som flippkort slik at ved å klikke på kilden ser man TONE-vurderingen til kilden før man kan trykke seg videre til kilden. Vi har også lagt til et OBS!-tegn som kan legges til kilder som er særlig upålitelige. Med dette kan altså Gyldendal legge til supplerende kilder som viser flere sider av en sak hvor elevene selv må være kritiske og vurdere det som leses. Vi har valgt at disse supplerende kildene sorteres under fanene; «Kjør debatt» og «Fordypning». Førstnevnte er ment til å brukes til diskusjon i klassen, mens vi tenker at sistnevnte kan passe til fordypning tilknyttet oppgaveskriving eller gruppeprosjekt.

På lærersiden i fagrommet har vi i tillegg lagt til en funksjon hvor læreren kan legge til flere supplerende lenker slik at læreren vil slippe å måtte bruke Airdrop eller lignende for å dele lenker. I tillegg vil nå de supplerende kildene læreren har lagt til bli liggende på det gitte fagrommet permanent, noe som gir eleven mulighet til å ha kontroll over supplerende kilder til senere bruk. Læreren vil også kunne dra kilder fra sidebaren i grensesnittet inn i fagtekster under egenvalgte avsnitt hvor læreren ønsker at elevene skal lese en spesifikk kilde.

Under ses den siste digitale prototypen laget i Figma.

Vi tror at vi gjennom løsningsforslaget vår svarer på hypotesen; «Vi tror at ved å bruke kilder aktivt i Skolestudio vil elever få en bredere forståelse av kildebruk, og bli tryggere på å bruke disse i fordypning og diskusjon.» ved å gi eleven og læreren flere muligheter til å interagere med fagrommet i bruk av både direkte kildehenvisning og ved å bli introdusert til flere typer supplerende kilder. Vi tror at ved at eleven i 8. klasse blir eksponert for kilder gjennomgående i Skolestudio vil eleven bli mer bevisst om kildekritikk. I tillegg tror vi at løsningen bidrar til at fagrommene blir mer dynamiske med flere muligheter for diskusjon i klasseromsundervisningen og videre fordypning utfra temaer som engasjerer den enkelte elev.

Klikkbar prototype og presentasjon finnes her:

Her er noen skisser jeg lagde til barometer prototypene:

Utifra disse tok vi med oss to forskjellige barometer til brukertest med en femteklassing:

Vi testet også opplevelsen av at elevene ville motta en fysisk belønning på slutten av økten i form av lek.

Da mottok vi gode tilbakemeldinger på både det figurative barometeret og den fysiske avsluttningen av aktiviteten. I tillegg nevnte testpersonen at han selv sliter med å sitte stille lenge, så konseptet ville hjulpet han i hans skolehverdag.

Han skulle også ønske at det var noe lyd og ga oss ideen om at det fellesbarometeret kunne være på tavlen foran i klasserommet.