Provianten brenner for det ekte – moderniserer og formidler gammel norsk kultur.

Som en av de første restauranter i Norge startet Provianten i mars 2013 opp med destillering av brennevin.

Provianten er et kulinarisk verksted i Mandal. Kulinarisk fordi mat og drikke spiller hovedrollen, verksted fordi man jobber med råvarer og ingredienser for å bringe fram det beste i dem. 

For Anders Christensen og Mette Jensen som står bak provianten er formidling av opplevelser knyttet til mat og drikke vel så mye knyttet til selve presentasjonen som forberedelsene.

-- Det beste med å drive på denne måten er at vi kan gå skikkelig i dybden med det vi holder på med, sier Christensen. Jeg føler meg av og til som en blanding av forsker, arkeolog og alkymist, og det passer mitt nysgjerrige sinn utmerket. Men jeg er ekstra heldig fordi jeg når jeg lykkes får dele mine vellykkede eksperimenter med mine kunder, og oppleve gleden ved å servere noe ekte og rent. 

-- Når vi baker gjør vi det uten tilsettingsstoffer av noe slag. Vi baker med mel, vann og salt. Punktum. Ikke først og fremst fordi vi hater tilsettingsstoffer og gjær i pakker, men fordi det gir best resultat. Det krever selvfølgelig innsikt og erfaring, men det er også det som gjør det spennende. I tidligere tider var jo dette kunnskap som gikk i arv fra generasjon til generasjon, nå er vi nesten for arkeologer å regne, vi som er interessert i dette.

For Provianten som for tre år siden begynte å brygge sitt eget øl var det egentlig bare et spørsmål om tid før man tok neste skritt. Nå er er et spesialbygget destillasjonsapparat på plass i restauranten. Som en av de første fullservice-restauranter i Norge starter Provianten nu med produksjon av brennevin. Hvilket i seg selv er en sensasjon!

-- For en ølbrygger er det ikke så unaturlig å tenke seg å forsøke å destillere brygget sitt. Det er bare det at for de fleste er ikke det lovlig. Destillert øl blir whisky, i tidens fylde, og det vil vi selvfølgelig forsøke oss på. Men for oss er det nok den tradisjonelle skandinaviske brennvinstradisjonen som er mest spennende å utforske og videreføre.

-- Vil dette føre til økt forbruk av brennevin?

-- Når det gjelder økt forbruk er jeg mye mer betenkt over produkter som er laget for å kamuflere den sterke spriten. Brennevinsbaserte produkter med smak av all slags godteri er skadelig både for kropp og sjel, mener Christensen, som bedyrer at denslags produkter vil han aldri lage. 

Han vil mye heller snakke om de opprinnelige skandinaviske brennevinene, som for det meste bestod av potetsprit krydret med urter, og som oftest hadde flere gode formål basert på urtenes virkning på kroppen. De første apotekene i Norge hadde vanligvis en skjenkestue der man kunne få brennvin mot maveonder og andre invortes plager.

-- Man hadde brennevin for de fleste plager som kunne hjemsøke menneskene lenge før den moderne legenvitenskapen kom på banen. Akevitt, som er en fornorskning av det latinske aqua vitae – livets vann, var opprinnelig et «vann» som kunne kurere alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes. For å sitere fra innpakningen på en akevittflaske gitt i gave til den siste erkebiskopen i Norge, Olav Engelbrektsson i 1531. I den senere tid har akevitt blitt en del av den norske kulinariske tradisjon, og noe vi med stolthet kan presentere som «ekte norsk».

Christensen, som opprinnelig er dansk, gleder seg til å tilby brennevin krydret med malurt, johannesurt, pors, karve, koriander, anis og hva man ellers kan finne av aromatiske urter som avslapper, oppkvikker og ellers bidrar til sinnets munterhet.