#barentshavet

Samarbeidet i nord selv om det var spent mellom Norge og Russland

Frykten for Russland var større jo lenger unna grensen du kom. Før Russland invaderte Ukraina i vår, var Barentssamarbeidet et møtepunkt som normaliserte forholdet mellom nordmenn og russere. Mens det var spent i hovedstedene, var det samarbeid og forståelse i nord. – Barentssamarbeidet ble beskrevet som enda viktigere da spenningen økte, forklarer Jonas Ekkeren Onsager. I masteroppgaven sin…

Anette Amalie Åbodsvik Bang fra Meløy stiller spørsmål til utenriksministere i Barentsregionen

Fylkestingsrepresentant og medlem i Barents regionale ungdomsråd Anette Amalie Åbodsvik Bang fra Meløy får tirsdag stille spørsmål til utenriksministrene i Barents-området, under Barents Youth Summit i Tromsø. Anledningen er ministermøtet i Barentssamarbeidet i morgen tirsdag 26. oktober i Tromsø. Det blir det også holdt et Barents ungdomstoppmøte på initiativ av den norske…

Samtidig som Stortinget åpner nye, enorme havområder for oljeindustrien og legger til rette for økende klimagassutslipp i overskuelig framtid, fortsetter klimaendringene å ramme mennesker over hele verden. Det er på tide handlingslammelsen  som herjer blant landets politikere opphører.

Denne uken deltar jeg på Global Power Shift i Istanbul, Tyrkia. Sammen med 500 andre ungdommer fra 133 land roper vi nå varsku til verdens ledere. Det er ikke bare et rop om alvoret i klimaendringene, det har vi visst lenge. Det har vi ropt lenge. Nei, denne gangen er det et varsku om at vi ikke lengre finner oss i tomme festtaler, brutte løfter og overbærende blikk. I Istanbul samles vi for å starte en global ungdomsbevegelse med ett mål for øye: å få verdens politikere til å ta ansvar for sine handlinger og for vår framtid. 

Det ligger ikke an til at vi har en enkel oppgave framfor oss. Ett år etter at Stortinget vedtok en klimamelding som nok en gang sier at utslippene i Norge skal reduseres, dagen etter at SSB la fram en ny rapport som slår fast at den beste måten å kutte norske utslipp på er å la olja ligge, så åpner altså et samlet storting Barentshavet sørøst for oljeindustrien. I dette havområdet alene ligger 800 millioner tonn CO2 under bakken, det tilsvarer 16 ganger Norges årlige utslipp, og det vil Stortinget nå pumpe opp og brenne. Det er ikke til å tro. Hvordan har avstanden mellom ord og handling blitt så stor blant landets politikere?

For det er jo ikke måte på hvor alvorlig alle mener klimaendringene er. I sin nyttårstale i 2007 sa Jens Stoltenberg «Vi må ta vårt ansvar. Klimautslippene må ned». Og i et innlegg i VG samme år skrev han «Norge skal være et foregangsland. Vi skal gjøre en betydelig innsats for å få ned utslippene i vårt eget land». På ZERO-konferansen i 2011 sa Erna Solberg at hun ikke var imponert over den rødgrønne regjeringens gjennomføringsevne på utslippskutt og at «vinduet for togradersmålet er i ferd med å lukke seg». 

Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg sier altså at de tror på menneskeskapte klimaendringer, og sier det haster å redusere utslippene. Likevel er det liten vilje å oppdrive til å gjøre noe med Norges største forurenser - oljeindustrien. Det virker som om de to statsministerkandidatene tror at så lenge man bare nevner klima i en tale, eller sier at det haster, så har de gjort sitt. Jeg vet ikke hvorfor Erna eller Jens gikk inn i politikken, men jeg tror jo de gjorde det fordi de vill gjøre noe. Ikke bare snakke om det. Hvorfor er det da så vanskelig for dem å få finger´n ut? 

I dag behandlet Stortinget åpninga av Barentshavet sørøst for petroleumvirksomhet. Det er første gang på nesten 20 år at vi åpner et nytt havområde for oljevirksomhet. Debatten rundt denne åpningen har ikke akkurat vært høyt på den politiske dagsorden, i allefall ikke om vi skal dømme ut fra medieoppmerksomheten som har vært i de nasjonale nyhetskanalene. En liten debatt på politisk kvarter, men ikke så veldig mye mer. 

Betyr det at denne saken ikke er viktig? Selvfølgelig ikke. Dersom all den olja og gassen som man tror ligger i Barentshavet sørøst blir tatt opp og brent vil føre til utslipp på 800 millioner tonn. Eller for å si det på en litt mer forståelig måte: 16 ganger Norges årlige utslipp. 

Etter dagens stortingsbehandling feiret Senterpartiet med kake. Partiet som ellers pleier å si at de tar klimautfordringen på alvor har i dette spørsmålet bare blitt redusert til en av Borten Moe sine marionettedukker. Det er tragisk. Like tragisk er det at alle partiene på Stortinget, med unntak av Venstre og Krf, stiller seg bak merknaden om de er «av den oppfatning at departementet har utført en grundig og lovmessig håndtering av åpningsprosessen». For sannheten er at denne prosessen har vært alt annet enn grundig. Klima- og forurensingsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning har begge advart om det hastverksarbeidet som har preget denne åpningsprosessen. At det fortsatt er store kunnskapshull. Fordi energi- og miljøkomiteen har hatt så mange saker til behandling på en gang har det heller ikke blitt gjennomført en åpen høringsrunde for komiteen, slik man pleier i slike saker.

Videre er det ikke til å tro at SV faktisk har gått med på å støtte merknaden om at de er «tilfreds med at regjeringen etter en konsekvensutredning etter petroleumsloven foreslår å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet». Jeg skjønner at SV er i Regjering, og at å styre med AP og SP ikke alltid er det letteste i slike spørsmål. Men hvordan de i det hele tatt kan støtte en slik setning henger jo ikke på greip. Det strider mot både den vedtatte politikken til partiet og til samtlige uttalelser som handler om å begrense utvinningstempoet og derfor ikke åpne nye områder.