#artikkel

Hva ville Trondheim vært uten Nidarosdomen, Vår Frue kirke, Festningen, Gamle Bybro eller Stiftsgården?

Hva ville byen vært uten de gamle veitene eller brede gatene, hovedbygget på Gløshaugen, Rockheim, bryggene i Kjøpmannsgata og Fjordgata, Ladekaia, Skansen eller Singsaker Studenterhjem?

Hva ville byen vært uten Hornemannsgården og Svaneapoteket, uten Britannia, Samfundet eller torgkona?

By uten spor

Hva ville byen vært uten trehusbebyggelsen på Bakklandet, Møllenberg, Sanden og Ilsvikøra?

Hva ville Solsiden vært uten de gamle dokkene, kranene og restene av Trondheim mekaniske? Hva ville Svartlamoen ha vært hvis ikke noen sto opp og kjempet for området?

Og hva kan byen bli uten Ladejarlen, tidligere Maritime skoler, på Ladehammeren?

En by uten spor. En by uten sjel. En by uten minner. En fattig by!

De som synes det er en god idé å rive bygningene som rommet Ladejarlen videregående skole og bygge boligblokker på tomta, gjør lurt i å dra dit. De vil oppdage arkitektur på høyt nivå. De vil se stilrene bygninger fra sent femtitall og tidlig sekstitall, på et høydedrag med fantastisk utsikt over byen.

Arkitekten Asbjørn Stein er mannen bak bygningene. Han var nyutdannet fra daværende NTH da han vant arkitektkonkurransen på Ladehammeren tidlig på femtitallet. Da alt sto ferdig i 1964, kom kong Olav for å åpne det som da var et maritimt skolesenter. Norge var den gangen ingen oljenasjon, men en sjøfartsnasjon, og skolen var viktig for landet.

Alle som går en runde rundt bygningene det er snakk om, vil fort forstå at fylket må ta vare på dem. Bygningene kan nok se medtatte ut slik de ligger i da

Da det nylig ble kjent at Trøndelag fylkeskommune vil rive bygningene og bygge boligblokker i stedet, brukte eiendomssjef Rune Venås et underlig argument. Han sa at skolebygningene ligger på Trondheims beste tomt og at det derfor passer godt å bygge boliger der.

Enda et innlegg i debatten publisert i adressa 24. november 2018. Denne gangen foreslås det la Ladejarlen skole bli et kunst- og designmuseum. 

- Politikerne må stoppe reguleringen som er startet, og be om at Ladejarlen utredes som nytt museumsareal, sier Vik.

Trøndelag fylkeskommune har nylig varslet oppstart av arbeidet med å regulere om den 23 000 kvadratmeter (m²) store tomta til Ladejarlen videregående skole, også kalt Sjømannsskolen, til rundt 200 boliger. Det forutsettes at dagens bygningsmasse i all hovedsak rives.

Rivingsplanene har skapt debatt. Byantikvar Mette Bye mener det er en kulturhistorisk katastrofe om Ladejarlen rives. Kommunalråd Ingrid Skjøtskift (H) har også sagt nei til riving av hele anlegget.

- Reddet Bakklandet

Kunstnerparet er enig.

- Den moderne arkitekturen og den nære fortidsarkitekturen må vi sloss for. På 70-tallet lyktes man i bevaring av Bakklandet. Det er den samme politiske tankegangen som ligger bak, nå som da, når det foreslås å rive et høykvalitetsbygg som dette, for å bygge ni boligblokker, sier Daren.

De viser også til hvilken suksess Ladekaia på Østmarkneset har blitt, og at skurene fra krigens dager som serveringsstedet holder til i, bare var timer fra å bli revet våren 2014.

Museene i Sør-Trøndelag (MiST) ønsker å slå sammen Trondheim Kunstmuseum i Bispegata og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum i Munkegata til ett nytt og stort museum for kunst og design. MiST har bedt de største eierne, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune, ta initiativ til en videre utredning om lokalisering og finansiering. Kunstmuseet ønsker også restaurant, kafé og butikk i et nytt museumsbygg.

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2018/11/24/Vil-gjøre-Ladejarlen-om-til-kunst-og-designmuseum-17937729.ece (hentet: 24.11.2018)

Kulturhistorisk verdi: Det må være mulig å både bygge boliger og bevare deler av det gamle skoleanlegget på Ladehammeren, skriver Adresseavisen på lederplass.

Det tidligere maritime skolesenteret er imidlertid et viktig arkitekturverk, og det må være mulig å bygge ut samtidig som man verner bygningskomplekset.

Fylkeskommunen varslet nylig start av arbeidet med en reguleringsplan for den tidligere skolen på Ladehammeren. De ønsker å omregulere eiendommen til boliger, og foreslår å rive mesteparten av dagens bygningsmasse. Planen er å bygge rundt 200 boliger fordelt på ni blokker på opptil seks etasjer. Fylkeskommunen regner med å få inn 200–300 millioner fra et salg, og pengene skal gå til å bygge en ny skole øst i byen.

Byantikvar Mette Bye mener derimot at det er en kulturhistorisk katastrofe om Ladejarlen, som åpnet i 1964, rives. Bye peker på at dette er arkitektur av høy kvalitet, og at den har kulturhistorisk betydning. Byantikvaren ber om at det lages en mulighetsstudie som viser hvordan bygningsmassen kan bevares og fortettes. Det høres ut som en klok plan.

Uansett hva som blir utfallet for tomta, skal vi være glade for at vi har fagpersoner som roper varsko i utbyggingssaker som berører byutvikling og kulturhistorie. Både byantikvar og riksantikvar, som har ansvaret for den statlige kulturminnepolitikken, har fagkunnskap og overblikk som kan hindre såkalte hundre- og tusenårstabber.

For hvor ofte har vi ikke sagt «riv skiten!» om bygg eller områder som vi der og da mener er stygge, betydningsløse og som hemmer byutviklingen? Mange sa det om trehusbebyggelsen både på Bakklandet, Svartlamon, Røros og i Levanger. I dag priser vi oss lykkelige over at bebyggelsen ble bevart og vernet. En del syntes nok også at «ruinene» etter Trondheim Mekaniske Verksted (TMV) var verdiløse. Nå er Nedre Elvehavn et eksempel på at det er mulig å utvikle et område samtidig som deler av det vernes. Også når det gjelder Ladejarlen, er det viktig at vi tenker lenger enn vår egen tids smak.

https://www.adressa.no/meninger/2018/11/23/Ikke-riv-«skiten»-uten-videre-17926729.ece (hentet 24.11.2018)

Etter at adressa skrev om at det planlegges å rive Ladejarlen skole og bygge 200 boliger istedet har det kommer flere reaksjoner. 

Allerede 20. november 2018 kom det en ny artikkel hvor både politikere og byantikvaren uttaler seg om det drastiske tiltaket som det å rive skolen vil være:

- Det har med byens identitet og sjel å gjøre, og den skal man ikke tulle med. Det er en del bygninger man ikke bare kan rive, sier Skjøtskift.

Fylkeskommunen varslet nylig start av arbeidet med en reguleringsplan for tidligere Ladejarlen videregående skole. De ønsker å omregulere eiendommen til boliger. Det forutsettes at dagens bygningsmasse i all hovedsak rives. Mulighetsstudien som følger kunngjøringen viser rundt 200 boliger i ni blokker på 4–6 etasjer.

Fylkeskommunen regner med å få inn 200–300 millioner fra et salg av Ladejarlen, og de skal gå til å bygge en ny skole øst i byen.

Byantikvar Mette Bye mener det er en kulturhistorisk katastrofe om Ladejarlen rives.

Skjøtskift er kritisk til at fylkeskommunen kun ønsker å utrede forslaget om å rive den vel 15 000 kvadratmeter store bygningsmassen for å bygge boliger, og se det opp mot nullalternativet, det vil si at man ikke gjør noen tiltak på eiendommen.

https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2018/11/20/Sier-nei-til-å-rive-hele-Ladejarlen-skole-17909728.ece (hentet: 24.11.2018)

- Vi mener det er byens beste tomt, sier eiendomssjef Rune Venås i Trøndelag fylkeskommune.

Fylkeskommunen har nettopp varslet at det er satt i gang arbeid med en reguleringsplan for den nesten 23 000 kvadratmeter (m²) store eiendommen, slik at den kan omreguleres fra offentlig tjenesteyting til boliger. Det forutsettes at dagens bygningsmasse i all hovedsak rives.

- Bygget er ikke lenger tenkt brukt til offentlig tjenesteproduksjon, og vi mener det er riktig å endre formålet med eiendommen til boliger, sier Venås.

Artikkelen ble først publisert i adressa 15. november 2018. https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2018/11/20/Sier-nei-til-å-rive-hele-Ladejarlen-skole-17909728.ece (Hentet: 24.11.2018)